Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kunnskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Siv Elin Hansen.

Siv Elin Hansen (SV) [12:57:57]: «Studiesentrene er en nyttig tilvekst i det norske utdanningstilbudet. Sentrene gir folk i distriktene tilgang til kompetanseheving og utdanning som de tidligere måtte reise langt for å få. Studiesentrene er likevel ikke fullt ut anerkjent av sentrale myndigheter, noe vi ser i hvor tilfeldig hvem som mottar statsstøtte er. Senteret i Nord-Troms mottar ingen midler over statsbudsjettet, i motsetning til f.eks. Midt-Troms.

Hvordan vil statsråden sikre likeverdig behandling av, og lik tilgang til studiesentrene?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:58:33]: Først, takk for spørsmålet. La meg bare si meg enig i både virkelighetsbeskrivelsen og problembeskrivelsen, altså at det er forskjeller i måten vi behandler disse sentrene på.

Det finnes en rekke studiesentre rundt om i landet som er organisert på ulike måter. Departementet gir tilskudd til to sentre i Troms, slik som Stortinget har ønsket.

Det er bare NOKUT-godkjente universiteter og høyskoler som kan tilby høyere utdanning i Norge. Studiesentrene kan legge til rette for ulike studietilbud som skal dekke kompetansebehov i regionene, men universiteter og høyskoler må være ansvarlig for kvaliteten.

Universiteter og høyskoler har altså som en viktig del av samfunnsrollen sin at de skal ivareta det desentraliserte studietilbudet. Det er imidlertid opp til institusjonene selv å vurdere hvordan de vil organisere og legge det opp.

Kunnskapsdepartementet kanaliserer midler gjennom rammebevilgningen til universiteter og høyskoler for at institusjonene skal oppfylle oppdraget sitt om å tilby desentraliserte studietilbud der det er tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag, f.eks. høyskolesentrene i Kongsvinger og Kristiansund.

Regjeringen er opptatt av at desentraliserte studietilbud skal være en dynamisk og integrert del av universitets- og høyskolesystemet, der den enkelte institusjon i samarbeid med lokale aktører, som næringsliv, kommuner og fylkeskommune, skal vurdere studietilbud i tråd med de skiftende behov regionen står overfor. Derfor bør det vurderes om det er hensiktsmessig å bygge opp en fysisk infrastruktur utover de allerede eksisterende studiestedene.

Regjeringen har planer om å legge frem en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning, der tilgjengelighet til høyere utdanning skal være et av hensynene som skal vurderes.

Når det gjelder søknaden fra senteret i Nord-Troms om å få støtte, må jeg dessverre henvise til at den – som alle budsjettsaker – vil bli behandlet på vanlig måte i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Siv Elin Hansen (SV) [13:00:34]: Jeg må først få takke for svaret.

Det har blitt sagt i tidligere stortingsmeldinger:

«Det er altså befolkningens kompetanse som er den viktigste faktoren for vekst.»

«For at norske bedrifter skal kunne hevde seg, må utdanningssystemet ha evne til å svare på arbeidslivets behov.»

I distriktene opplever man ofte mangel på fagpersoner og utfordringer med rekruttering. I den sammenheng blir det å fokusere på organisering av voksnes læring viktig. Det er særlig her studiesentrenes viktigste innsats ligger – det å tilrettelegge for å kunne ta utdanning på sitt hjemsted, det å senke terskelen for å kunne starte på en slik utdanning. I de formelle utdanningsinstitusjonene ser vi at det i stadig større grad er en tendens til å vende blikket innover, mot det som skjer på campus.

Er ministeren enig i at studiesentrene er med på å fylle roller som de formelle institusjonene ikke i stor nok grad klarer å ivareta med dagens system?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:01:37]: Jeg er enig i at studiesentrene kan spille en viktig rolle – jeg synes det er viktig at man også har et desentralisert tilbud. Samtidig mener jeg at det er veldig viktig at man har noen institusjoner som klart og tydelig er faglig ansvarlig også for innholdet på studiesentrene.

Jeg har lyst til å legge til et poeng som representanten Knag Fylkesnes ofte nevner, nemlig at det også ligger store muligheter i teknologien. Blant annet har regjeringen satt ned MOOC-utvalget, som skal utrede hvordan vi kan bruke det som heter Massive Open Online-forelesninger. Det kan være et veldig viktig bidrag å utvikle denne type studietilbud. Det kan også være et veldig viktig bidrag til at man nettopp kan ta en type videreutdanning eller utdannelse uten at man hele tiden behøver å følge undervisningen på en campus.

Desentralisering er viktig, men det finnes mange andre måter å gjøre det på – ikke bare ved hjelp av studiesentre.

Siv Elin Hansen (SV) [13:02:44]: Det er en del roller som studiesentrene ivaretar, som – som jeg har sagt tidligere – det formelle systemet ikke klarer å ivareta. Det er nettopp derfor disse studiesentrene dukker opp. I fylkene og kommunene ser man at systemet vi har i dag, ikke i stor nok grad klarer å hjelpe til med å nå den målsettingen man har: å heve befolkningens kompetansenivå. Hva tenker ministeren om disse utfordringene – som studiesentrene faktisk bidrar til å møte? Det er vitenskapelig bevist – i mange rapporter – at dette ivaretas i de prosessene som ministeren her henviser til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:03:32]: Det er viktig å si at måten Kunnskapsdepartementet finansierer studiesentrene på, er gjennom å gi generelle tilskudd til høyere utdanningsinstitusjoner. Så bestemmer de – i de fleste tilfeller – hvordan de vil organisere sin struktur, i hvert fall om de f.eks. vil ha studiesentre.

Fordi Stortinget har bestemt det, er det helt konkret kommet direktetilskudd til to studiesentre, studiesenteret.no og Studiesenteret Finnsnes. Men dette er ikke normen.

Måten Kunnskapsdepartementet støtter dette på – og jeg mener at det også er en god hovedregel – er altså gjennom grunnbevilgningen, dvs. støtten til institusjonene. Så har de fått i oppdrag å gi desentraliserte studietilbud som er tilgjengelige for hele regionen.

Jeg vet at det flere steder i Norge er behov for mer kompetent arbeidskraft og bedre regionale tilbud. Det håper jeg også studieinstitusjonene tar til seg.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.