Ketil Kjenseth (V) [12:27:41]: «Kirkens Bymisjon og Røde Kors driver et helsesenter i Oslo hvor innvandrere uten lovlig opphold får tilbud om gratis helsehjelp. I media har vi kunnet høre og lese at Fremskrittspartiet er svært kritisk til ordningen, og at man vil ta opp dette med regjeringa.

Kan statsråden forsikre om at autorisert helsepersonell fortsatt skal kunne gi helsehjelp på frivillig basis til mennesker som oppsøker helsesenteret?»

Statsråd Bent Høie [12:28:08]: Da ny utlendingslov ble vedtatt i 2008, mente flertallet i Stortinget at loven ikke burde tolkes så snevert at en setter forbud mot det humanitære handlingsrommet som organisasjoner som Røde Kors og Kirkens Bymisjon trenger for å yte hjelp til personer uten lovlig opphold, og som har sosiale og helsemessige behov.

Et annet flertall mente at det måtte klargjøres hvor grensene skal gå mellom lovlig humanitær bistand til utlendinger med ulovlig opphold og hva som kan rammes som straffbar medvirkning til ulovlig opphold.

Regjeringen ble den gangen bedt om å komme tilbake med et forslag om dette, og en ny medvirkningsbestemmelse i utlendingsloven ble vedtatt i 2009 og trådte i kraft i 2012. Bestemmelsen klargjør at det bare i helt spesielle tilfeller kan regnes som straffbart å yte humanitær bistand til en utlending som oppholder seg ulovlig i riket.

Det er for det første et vilkår for å kunne straffes for medvirkning til ulovlig opphold at den som yter bistand, har til hensikt å hjelpe utlendingen med å unndra seg plikten til å forlate Norge.

For det andre må hjelpen ha vanskeliggjort myndighetenes muligheter til å sende utlendingen ut av landet.

Dette betyr at det er klargjort i loven at bistanden som humanitære organisasjoner åpent tilbyr til personer med ulovlig opphold, f.eks. tilbud om bosted, mat og helsehjelp, anses som lovlig humanitær bistand. Så lenge helsepersonell holder seg innenfor de vilkårene som gjelder for ikke å rammes av medvirkning til ulovlig opphold, kan de fortsatt gi helsehjelp på frivillig basis til mennesker som oppsøker helsesentre for papirløse migranter.

Jeg kan forsikre om at jeg er opptatt av at humanitære organisasjoner, som Røde Kors og Kirkens Bymisjon, fortsatt bør ha et visst handlingsrom til å yte helsehjelp til dem som trenger det. Det følger også av forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket at alle har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente.

Ketil Kjenseth (V) [12:30:15]: Jeg takker statsråden for et veldig tydelig svar: Denne virksomheten skal kunne fortsette.

Tuberkulose og hiv er to eksempler på smittsomme sykdommer som det er svært viktig å få diagnostisert og behandlet. En del av de papirløse er utsatt for menneskehandel og prostitusjon, de er særlig utsatt for smitte og er også smittebærere. I så måte gjør dette helsesenteret en viktig oppgave, både ved å bidra til å kartlegge symptomer og henvise videre, stadfeste diagnoser og gi viktig informasjon til disse pasientene, noe som kan forebygge videre sykdomsforløp og smitte.

Ser statsråden at det i et folkehelseperspektiv er en nyttig og viktig aktivitet å drive dette senteret for Norges del?

Statsråd Bent Høie [12:31:14]: Jeg mener at begrepet «papirløse immigranter» er et misvisende begrep. Personer som oppholder seg ulovlig i Norge, er ikke papirløse. Enten har de ikke forholdt seg til vedtak om å reise ut, eller de har ikke bidratt til utreise. Å bruke begrepet «papirløse immigranter» er derfor med på å skape en forestilling om at dette er personer som oppholder seg i Norge, og som selv ikke er ansvarlige for det. Det er jeg uenig i. De er selv ansvarlige for den situasjonen de er i, og bør rette seg etter lovlige vedtak om utreise – og bidra til utreise.

Det er helt riktig at en del av disse personene har behov for helsehjelp, bl.a. knyttet til den type sykdommer som òg vil være et helsemessig spørsmål for samfunnet ellers: det å unngå smittsomme sykdommer. Derfor bidrar vi bl.a. med å gi de nevnte organisasjonene støtte til det arbeidet.

Ketil Kjenseth (V) [12:32:22]: Jeg takker for svaret.

Uavhengig av status: Dette er innvandrere uten lovlig opphold. Noen er på drift rundt i Europa. Andre er her av ulike grunner for øvrig. Faktum er at de er her. Jeg har vært på besøk på dette helsesenteret, og det er imponerende å se at 125 frivillige helsearbeidere stiller sin kompetanse til disposisjon, og hvor mye frivilligheten får ut av et sånt tilbud.

Noe av utfordringa er jo at vi i dag bare har et tilbud i Oslo, til dels i Bergen, men i svært få andre store byer. Trolig er det i f.eks. Stavanger og Trondheim også stort behov for et slikt tilbud.

Ser statsråden det som aktuelt å bidra til at det opprettes flere sånne helsesentre i de store byene i Norge?

Statsråd Bent Høie [12:33:14]: Dette er et tilbud som er av en slik natur at det – hvis det skal finnes – må drives av ren frivillig innsats. Det er ikke en offentlig oppgave å gi helsehjelp – utover det som vi er forpliktet til når det gjelder øyeblikkelig hjelp – til personer som oppholder seg ulovlig i Norge. De humanitære organisasjonene får imidlertid støtte fra Helsedirektoratet i sitt arbeid med smittevern, og det er ressurser som òg kan brukes til å nå personer som oppholder seg ulovlig i riket, men det er ikke aktuell politikk for regjeringen å gi støtte til denne type senter.

Presidenten: Vi går til spørsmål 15.