Rigmor Aasrud (A) [11:57:21]: Jeg vil stille følgende spørsmål til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:

«Antall barn som lever i familier som SSB definerer som fattige, øker. Forskere sier at arbeid er den viktigste faktoren for å få familier ut av en slik situasjon.

Hvilke tiltak har den nye regjeringen innført som bidrar til å øke mulighetene for at flere barnefamilier kommer seg ut i arbeid og gjennom det bidrar til å redusere barnefattigdom?»

Statsråd Solveig Horne [11:57:54]: Regjeringen ser alvorlig på de nye tallene fra SSB som viser at antall barn som lever i fattigdom, øker. Å leve i fattigdom påvirker evnen til å fungere i hverdagen og til å mestre skolen, og det øker risikoen for helsebelastninger. For barn i Norge handler det å leve i fattigdom ofte om ikke å kunne få lov til å bidra på fritidsaktiviteter, reise på ferier eller delta på sosiale arenaer.

Den viktigste faktoren som kan bedre barnas situasjon på sikt, er å bedre familieøkonomien. Derfor har regjeringen store ambisjoner om å få flere i arbeid. Vi må bidra til et arbeidsliv som inkluderer flere, og samtidig føre en politikk som sikrer flere arbeidsplasser.

Tallene fra SSB viser at nyankomne flyktninger og asylsøkere er overrepresentert i statistikken. Et viktig arbeid for regjeringen er å øke andelen som går over i arbeid etter endt introduksjonskurs. Vi ønsker derfor et tettere samarbeid med næringslivet for å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet, og vi trenger å øke fokuset på språkopplæring sterkt for å bidra til at flere kvinner med innvandrerbakgrunn kommer ut i arbeidslivet.

Å leve i fattigdom påvirker også evnen til å bo godt. Trygge, gode, stabile boforhold er svært viktig for barnefamiliene. Likevel vet vi at det er vanskeligstilte familier som flytter mest. Stadig å bli flyttet fra skole, nærmiljø og venner gjør det vanskeligere å lykkes på skolen og på sosiale arenaer. Regjeringen lanserte derfor i forrige uke en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid.

Det viktigste tiltaket for å løfte mennesker ut av lavinntekt og hindre fattigdom er å sørge for at flest mulig har en tilknytning til arbeidslivet. Det er viktig at det alltid skal lønne seg å arbeide. Det er et viktig arbeid som blir gjort i flere departementer som skal være med og bidra til dette.

I 2013 ble det også startet et arbeid med å utvikle et program for oppfølging av fattige familiers behov og levekår. Formålet er å fremme overgang til arbeid for foreldrene, samtidig som barna ivaretas. Nå forberedes det også flere pilotprosjekter ute på det enkelte Nav-kontor.

Regjeringen setter arbeidet med bekjempelse av barnefattigdom høyt. Flere regjeringer har prøvd å bidra med dette arbeidet uten at en har lyktes. Det viser disse tallene. I statsbudsjettet for 2014 finnes det flere tilskudds- og støtteordninger som går direkte til tiltak som skal bidra til at barn og unge får deltatt på fritidsaktiviteter, får reise på ferie og deltatt på sosiale arenaer: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, på 105 mill. kr, storbymidlene og tilskudd til Ferie for alle i regi av Røde Kors.

Rigmor Aasrud (A) [12:00:45]: Jeg takker for svaret, men registrerer at det ikke kommer veldig mange nye ideer fra statsråden. Vi hører om noen ønsker, men vi hører om veldig få nye tiltak. Så jeg tillater meg å gjenta spørsmålet mitt: Hvilke tiltak har statsråden bidratt til for å få flere ut i arbeid, for å hindre barnefattigdom?

Statsråd Solveig Horne [12:01:13]: Da vil jeg benytte anledningen til å informere representanten om kvalifiseringsprogrammet, som er et viktig tiltak for bekjempelse av fattigdom. Programmet skal bidra til å bedre arbeidsmarkedstilknytningen og levekår for personer som står langt fra arbeidsmarkedet, og mange programdeltakere har psykiske problemer og har ikke fullført utdanningen. Kvalifiseringsprogrammet har gode resultater og har bidratt til å oppnå bedre levekår for mange, også for barnefamilier.

Så har jeg lyst til å nevne Jobbsjansen, som er en permanent ordning, der hjemmeværende innvandrerkvinner som ikke er avhengige av sosialhjelp, er en prioritert målgruppe. Det viser seg at dette har stor effekt når det gjelder å få innvandrerkvinner, som er en del av denne gruppa, ut i arbeid.

Rigmor Aasrud (A) [12:01:58]: Jeg takker igjen for svaret, men registrerer at representanten snakker om programmer som var velkjente også for den forrige regjeringen. Så vi må vel konkludere med at det ikke er noen nye tiltak på området fra den nåværende regjeringen. Men jeg har lyst til å følge opp dette litt, for statsrådens partifelle stortingsrepresentant Keshvari sier i et intervju med NRK:

«Det norske velferdssystemet er laget for å hjelpe personer som uforskyldt får problemer med økonomien. En kan ikke forvente at det offentlige skal hjelpe når en bevisst setter seg i en vanskelig økonomisk situasjon ved å få mange barn.»

Og da er spørsmålet til statsråden: Er statsråden enig med sin partifelle her på Stortinget i at dette er problemet, at man får for mange barn?

Statsråd Solveig Horne [12:02:50]: Jeg registrerer at bekjempelse av barnefattigdom har vært et satsingsområde for den foregående regjeringen uten at man har lyktes, slik tallene nå viser.

Det å ha fokus på barnefattigdom kommer til å bli en viktig oppgave for denne regjeringen. Flere tiltak skal gå direkte til dette, f.eks. storbymidlene og satsingen på 105 mill. kr til fattigdomsbekjempelse, som kommer til å bli viktig for de barna det gjelder. Samtidig er det viktig å ha fokus på at skal vi lykkes med dette, må vi få folk ut i arbeid og få personer som trenger det, til å få arbeid og en arbeidsinntekt.

Det har nå kommet statistikk som viser at den gjennomsnittlige fruktbarheten for alle innvandrerkvinner holdt seg stort sett på 2,5 barn før årtusenskiftet, og tallet har nå sunket: I 2012 fikk innvandrerkvinner 2,1 barn per kvinne, og det gjennomsnittet er det samme som hos etnisk norske kvinner.