Norunn Tveiten Benestad (H) [12:32:29]: «Høsten 2011 tok universitetene i Agder og Rogaland opp de første kullene til treårige jusstudier. Flere statlige høgskoler tilbyr også treårig bachelorutdanning i juss. De første kullene er nå i ferd med å fullføre sin utdanning. Mange ønsker å gå videre til en mastergrad ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen eller Universitetet i Tromsø. Slik systemet er i dag, må disse kandidatene søke videre opptak via samordnet opptak, basert på karakterene fra videregående skole. Dette oppfattes som urimelig.

Kan statsråden bidra til en bedre løsning for overgang til masterstudier for disse kandidatene?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:33:09]: Det er positivt at mange studenter på bachelorprogrammet i juridiske fag ønsker å fortsette studier på masternivå.

Når det er sagt, har ikke disse studentene blitt forespeilet en mulighet til videre studier. Det er begrensninger på kapasiteten på masternivå, og det er bare de beste studentene som tas opp til det integrerte studieprogrammet.

Jeg kan samtidig være den første til å si at det kan virke underlig at bachelorkandidater må konkurrere med vitnemålet fra videregående skole når de søker opptak til masterstudiet. Men slik er reglene for integrerte masterstudier generelt, ikke bare i rettsvitenskap.

Vi har vært klar over denne utfordringen en stund. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for bl.a. å vurdere behov og organisering av studier i juridiske fag. Arbeidsgruppen har i sin rapport foreslått en rekke tiltak, bl.a. fremtidig organisering av juridisk utdanning i Norge. Rapporten har vært på høring, og de fleste høringsuttalelser støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at det skal være mulig å dele opp det integrerte femårige masterstudiet i rettsvitenskap i en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad. Det er nå engang slik de fleste studiene er organisert i dag.

Jeg har altså fått et klart råd, og det har jeg tenkt å følge. Jeg vil legge til rette for en oppdeling av det integrerte masterstudiet i rettsvitenskap i en 3+2-ordning for de universiteter som ønsker det. Det er mange gode argumenter for dette. Slik representanten Tveiten Benestad refererer til, vil det da være mulig for bachelorkandidater til å konkurrere seg inn på mastergradsstudier basert på karakterer fra bachelorvitnemålet. Dette vil også gjøre studiet mer fleksibelt.

Jeg er også opptatt av en god arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Det kan virke fornuftig at bachelorutdanninger innenfor juridiske fag tilbys ved flere institusjoner rundt om i landet, men at masterutdanning konsentreres til færre læresteder. En annen viktig faktor jeg vil vektlegge er samfunnets behov for arbeidskraft. Bakgrunnen for at det ble opprettet flere bachelorprogrammer i juridiske fag var samfunnets behov for nettopp slike kandidater. Kandidater med treårig juridisk utdanning kan fylle en rekke ulike stillinger, særlig i offentlig sektor. Men det er også viktig å tilrettelegge for at bachelorkandidater kan søke seg til masterstudier, i både rettsvitenskap og andre fag. Jeg setter derfor stor pris på spørsmålet fra spørsmålsstiller. Vi konstaterer vel bare at vi begge er opptatt av gode overganger mellom bachelor- og masternivå.

Norunn Tveiten Benestad (H) [12:35:34]: Jeg takker kunnskapsministeren for et grundig svar. Jeg er veldig glad for å høre at det nå vil bli lagt til rette for en oppdeling av det femårige integrerte masterstudiet i en 3+2-ordning for de universitetene som ønsker det. Jeg håper at muligheten vil bli fulgt opp av ett eller flere av universitetene som tilbyr masterstudier i dag.

Så er det slik at gjennomføring tar tid. Nå har vi et kull som er på vei til å fullføre sine bachelorstudier dette året. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Ser statsråden en mulighet for overgangsordninger for de studentene som allerede er i ferd med å avslutte studiene sine, og som går ut nå i vår?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:36:17]: Jeg tror det er viktig å ha som utgangspunkt at dette er en balansegang mellom hva som er rimelig og institusjonenes egen autonomi, altså rett og slett institusjonenes mulighet til å bestemme, som har vært og burde være stor.

Jeg forstår at det kan være problemer for dem som er i løpet i dag. Jeg vil også vurdere overgangsordninger, men vil ikke komme med noe klart og tydelig løfte om at det vil bli ordnet for dem som står i problemstillingen i dag.

Norunn Tveiten Benestad (H) [12:36:53]: Jeg takker igjen for svaret.

Forutsigbarhet er viktig for både studenter og undervisningsinstitusjoner. Som student er det viktig å oppleve at mulighetene ikke lukkes, men åpnes når man klarer å levere gode resultater. Derfor er det viktig for disse studentene å få en bedre løsning. Jeg håper at den nye ordningen vil settes i verk relativt raskt.

I mellomtiden håper jeg også at studiestedene kan få til et samarbeid seg imellom om en overgangsløsning. Jeg vil gjerne spørre statsråden: Hvordan vil han og hans departement stille seg til eventuelle forslag til overgangsordninger utformet i samarbeid mellom de institusjonene dette gjelder?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:37:38]: Jeg mener at representanten peker på en veldig viktig ting, nemlig at dette må gjøres i samarbeid og dialog med sektoren, for det involverer flere institusjoner. Jeg vil være positiv til å se på eventuelle forslag til overgangsordninger som institusjonene legger frem etter å ha hatt dialog seg imellom.