Jenny Klinge (Sp) [12:24:34]: «Den siste tida har det vore fleire oppslag i media knytte til bemanningssituasjonen i påtalemakta. Særleg har det vorte peikt på problem knytte til påtalejuristane i politiet. Høg turnover og stort arbeidspress hos den enkelte jurist pregar kvardagen til denne viktige yrkesgruppa, noko som er alvorleg. Juristforbundet har åtvara mot utviklinga.

Er statsråden einig i at situasjonen er slik media har formidla, og kva slags tiltak vil statsråden i så fall iverksetje?»

Statsråd Anders Anundsen [12:25:06]: Jeg er takknemlig for at representanten adresserer en viktig utfordring, som også har fått mediedekning de siste ukene. Politiet er antakelig den mest attraktive arbeidsplassen for nyutdannede jurister. Samtidig er det en utfordring at en del jurister slutter i politiet etter relativt kort tid, noe f.eks. inspeksjoner de siste tre årene ved Grønland politistasjon har vist. Det er jo i veldig stor grad situasjonen ved Grønland politistasjon som har vært gjenstand for en del av den mediedekningen vi har sett de siste ukene. Jeg tror det er viktig at vi tar det på alvor, men også at vi ser at Grønland politistasjon nok er i en litt spesiell situasjon. Et opphold på Grønland politistasjon skaper en veldig attraktiv jurist, fordi sakstilfanget er veldig stort, man blir erfaren veldig raskt, man får mange saker i domstolen, og man blir attraktiv både for internt opprykk og for eksterne advokatfirmaer. Jeg tror nok bildet er noe mer nyansert enn det som blir skapt med utgangspunkt i de kontrollene som har vært gjort akkurat på Grønland politistasjon. Det gjør ikke at det ikke er en utfordring, men jeg tror det må nyanseres noe.

Politijuristenes arbeidssituasjon er en del av etterforskningssituasjonen og straffesaksoppfølgingen i politiet, og Riksadvokaten har tidligere, også i rapportering til departementet, gitt uttrykk for bekymring for etterforskningssituasjonen og straffesaksbehandlingen. Allerede i oktober i fjor, kort tid etter regjeringsskiftet, ga jeg Politidirektoratet, i samråd med Riksadvokaten, i oppdrag å fremlegge en rapport før årsskiftet om etterforskningssituasjonen. Den rapporten foreligger. Den peker på store utfordringer i deler av politiets etterforskningsarbeid, og den fyller også opp et viktig hull i politianalysen.

I utviklingsarbeidet fremover ønsker vi å ha mer oppmerksomhet rettet mot straffesaksarbeidet enn det som lå i politianalyseutvalgets utredning. Samtidig ser jeg det som helt avgjørende for å sikre et fremtidsrettet og helhetlig politi at etterforskningen behandles innenfor en helhet av politiets virksomhet. Det er også viktig å understreke viktigheten av at en skal fokusere på alle politiets tre hovedoppgaver: forebygging, etterforskning og beredskap, og at ikke fokuset på beredskap – vi har naturligvis hatt et veldig sterkt fokus på beredskap etter terrorangrepet mot Norge – går på bekostning av de andre viktige oppgavene til politiet. Økningen i antallet henleggelser på grunn av manglende kapasitet har jeg også tatt opp med Riksadvokaten i et eget brev. Det viser at det er en utfordring når hver politijurist i snitt har 75 uløste saker eldre enn tre måneder. Det er viktig å se alle disse utfordringene i sammenheng, og vi adresserer den problemstillingen tydelig.

Jenny Klinge (Sp) [12:27:55]: Eg takkar for svaret frå statsråden. Dei juristane vi talar om her, behandlar særleg krevjande saker. Dei har ansvaret for bruken av straffeprosessuelle tvangsmiddel, leiar etterforskinga i små og store saker og sørgjer for å avgjere påtale og fører saker for retten. Derfor er det òg viktig at ein rekrutterer dei beste, samtidig som arbeidskvardagen deira er slik at dei blir i stillingane over tid. Dette er problemstillingar der den enkelte politimester er sentral, men vi har også eit nasjonalt ansvar for å sikre påtalemaktas ve og vel, og det er verdt å påpeike at dette gjeld alle politidistrikt, ikkje berre i hovudstaden.

I debattar om politiet er det ofte slik at ein nemner kor mange politistillingar ein har fått tilført i etaten, og ein spesifiserer kor mange nyutdanna politihøgskulestudentar som er tilsette, men det er eigentleg oppsiktsvekkjande lite merksemd retta mot om etaten er tilført nye påtalejuristar. Det er beklageleg, for politiet er éi eining, og utan påtalejuristane stopper også andre delar av arbeidet opp.

Spørsmålet er: Vil justisministeren i framtida også stille krav til Politidirektoratet om at påtaleeininga må styrkast?

Statsråd Anders Anundsen [12:29:04]: En av de viktigste endringene som er skjedd i justis- og beredskapsdepartementet etter regjeringsskiftet i høst er – etter min oppfatning – at vi tenker i sammenheng, at vi ser ting i kjeder. Det er helt riktig, som representanten Klinge påpeker, at hvis du styrker en del av kjeden, men lar være å styrke andre deler av kjeden, skaper du utfordringer. Jeg tror en av konsekvensene av jobben med å fokusere på få deler av straffesakskjeden nå er at vi får en del utfordringer på andre områder. Det er helt åpenbart, og det er et riktig fokus. Det burde ha vært et viktig fokus, også for den forrige regjeringen, å se hele kjedeperspektivet og styrke påtalejuristsiden og påtalemyndigheten som sådan, sånn at en sikrer at den jobben nyutdannede politifolk gjør med å oppklare mer kriminalitet, også får konsekvenser i andre deler av kjeden.

Det er frustrerende når man opplever å få gode resultater i én del av en stor organisasjon, men sliter i en annen del. Jeg tror også representanten Klinge har et godt poeng når hun peker på at dette er et lederansvar, også på politimesternivå.

Jenny Klinge (Sp) [12:30:10]: I VG 25. januar kunne vi lese at i enkelte påtalegrupper i Oslo hadde 50 pst. av politijuristane slutta eller gått ut i permisjon i laupet av eitt år. Det er klart at dette er alvorleg på grunn av den viktige og krevjande jobben påtalejuristane har. Det har også stor betyding for kor raskt straffesaker blir behandla, altså i yttarste konsekvens rettstryggleiken til folk. Politijuristane har lenge åtvara mot denne situasjonen. I Bergens Tidende i desember 2013 kunne vi lese at påtalejuristar ikkje fører opp overtid. Ein tek ikkje ut avspasering, saksbunkane veks og frustrasjonen breier om seg. Lønnspolitikk kan vi ikkje diskutere direkte her frå talarstolen, men eit sentralt element er openbert lønn for å få dei beste juristane. Vil justisministeren ta initiativ til at situasjonen i påtalemyndigheita blir kartlagt og analysert, slik at ein kan komme med ei målretta tiltakspakke for å betre situasjonen? Har justisministeren allereie no nokre tankar om kva som kan bidra mest til dette?

Statsråd Anders Anundsen [12:31:10]: Den rapporten jeg nevnte i mitt første svar, adresserer en del av de utfordringene på etterforskningssiden. Det er helt åpenbart at vi må se sammenhenger, og at turnover i seg selv er en utfordring. Jeg mener at mye av dette kan løses ved et ledelsesansvar hvor man bidrar til å sørge for at fokuseringen på etterforskning, påtalejuristene og påtalesiden økes. Det kan handle om oppfølging. Det kan handle om lønn. Som representanten helt riktig sier, driver vi ikke med lønnsforhandlinger fra Stortingets talerstol. Men det er helt åpenbart at det foreligger en del virkemidler på politimesternivå som kan brukes for å sikre at turnoveren ikke er så høy som den er en del steder. Det som også er et viktig element, er at effektiviteten i straffesaksbehandlingen ville vært bedre hvis turnoveren var lavere, fordi man har mer erfarne påtalejurister. Jeg er helt enig i representantens bekymring. Vi adresserer utfordringene i vår dialog, både med påtalemyndighetene og med Politidirektoratet. Det er helt avgjørende at vi løser opp i en del av den utfordringen høy turnover skaper.