Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. mars 2014 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Bente Stein Mathisen (H) [12:18:50]: «Søvnapné er en dødelig sykdom. Beregninger tyder på at flere hundre tusen nordmenn lider av søvnapné, men de færreste blir diagnostisert. Det er ifølge nettsiden Fritt Sykehusvalg lange ventelister til utredning og behandling av denne sykdommen. Faren for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes og depresjoner øker for hver pustestopp ut over det normale. Ubehandlet søvnapné gir økt sjanse for arbeids- og trafikkulykker.

Hva vil statsråden gjøre for å kutte de lange ventelistene på søvnutredning?»

Statsråd Bent Høie [12:19:30]: Nærmere én av seks av alle voksne i befolkningen har en eller annen form for obstruktiv søvnapné. Lidelsen rammer begge kjønn og alle aldersgrupper – men er mest vanlig blant menn, overvektige, røykere, eldre, personer med hjerte- og karsykdommer og de med diabetes type 2.

De fleste har en mild form uten plager, men rundt 8 pst. av befolkningen har søvnapné som kan karakteriseres fra moderat til alvorlig grad. Det er anslått at én av fem personer som har tilstanden, er diagnostisert. Diagnosen søvnapné er basert på måling av pustemønsteret om natten. Undersøkelsene er kostnadskrevende og krever sykehusinnleggelse. Det finnes undersøkelser som kan gjøres hjemme, men de er ikke like pålitelige. Det er stor variasjon når det gjelder registreringsutstyr, og det kreves særskilt kompetanse for å tolke resultatene.

Behandlingen av moderat til alvorlig søvnapné er i all hovedsak bruk av en maske som hindrer pustestopp. Masken må tilpasses hver enkelt pasient, og de fleste trenger å bytte masken årlig. Enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen eller redusere plagene ved å endre livsstil og få råd for dette. Allmennleger med særskilt kompetanse om søvnapné kan sannsynligvis i større grad enn i dag ta del i undersøkelse og behandling.

Allmennleger og spesialister i og utenfor sykehus bør i større grad samarbeide om denne pasientgruppen. Dersom mer utredning kan utføres utenfor sykehusene, enten av spesialist eller allmennlege, men slik at pasienten sikres tilstrekkelig og riktig kompetanse, vil flere kunne utredes utenfor sykehus og ventetiden reduseres.

Selv om flere sykehus har lengre ventetid enn ønskelig, finnes det sykehus med ventetid på to–tre uker for utredning. Pasientene bør vurdere om de ønsker å få behandling ved det sykehuset som har kortest ventetid.

Regionale helseforetak som har avtale med private om søvnutredning, bør i tillegg bruke avtalene i større grad slik at pasientene slipper å vente unødig på utredning. Som det går fram av regjeringens politiske plattform, ønsker denne regjeringen å innføre fritt behandlingsvalg og øke kjøp av private helsetjenester for å redusere helsekøene.

Bente Stein Mathisen (H) [12:21:55]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har også blitt informert om at det finnes en metode for å avgjøre om en person kan ha søvnapné eller utelukke det. Denne metoden kan, som statsråden sa, brukes av fastlegen etter kort opplæring, og den krever ikke sykehusinnleggelse. Ved en mer utstrakt bruk av denne metoden kan man altså luke ut de pasientene som ikke har søvnapné, og dermed fjerne disse fra ventelistene for søvnutredning på sykehus og forkorte ventelistene. Denne metoden brukes bare av noen få allmennpraktiserende leger fordi det ikke finnes refusjonsordninger eller takster for denne diagnostiseringen.

Vil statsråden legge til rette for at man får takster for dette arbeidet, sånn at flere fastleger vil ta i bruk denne diagnostiseringsmetoden?

Statsråd Bent Høie [12:22:38]: Som nevnt i mitt svar, er det enkelte undersøkelsesmetoder generelt som også kan foretas hos fastlegen. Diagnostisering er jo en av fastlegenes hovedoppgaver og en del av deres kjernevirksomhet. Det er Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege som regulerer hva fastlegen kan kreve i refusjon og i egenandeler. I dag kan en lege kreve konsultasjonstakst og eventuelt tidstakst hvis konsultasjonen varer utover 20 minutter, og det er eventuelt den taksten som må brukes i disse tilfellene.

Bente Stein Mathisen (H) [12:23:28]: Jeg takker statsråden for svaret og har ikke ytterligere spørsmål. Takk.

: