Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jenny Ellaug Følling til næringsministeren, besvares av helse- og omsorgsministeren på vegne av næringsministeren.

Jenny Følling (Sp) [12:04:10]: «Regjeringa sine kutt i dei regionale utviklingsmidla medfører at fylkeskommunane og deira samarbeidspartnar, Innovasjon Norge, får mindre til nyetableringar og nye innovative verksemder. Mange bedrifter ville ikkje ha greidd seg gjennom «blodbadfasen» dersom dei ikkje hadde fått fødselshjelp gjennom Innovasjon Noreg.

Korleis vil statsråden hjelpe gründerar opp, og kva verkemiddel vil koma i staden for dei kraftige kutta i regionale utviklingsmiddel/bedriftsretta verkemiddel i Distrikts-Norge?»

Statsråd Bent Høie [12:04:52]: Arbeidet med å fremme næringsutvikling og innovasjon i hele landet er veldig viktig for regjeringen, og det å forbedre vilkårene for gründere og oppstartsbedrifter er en viktig del av dette. Regjeringsplattformen sier at regjeringen vil prioritere virkemidler som kan styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt på gründere og entreprenører.

Næringspolitikken favner mye bredere enn det som ofte assosieres med næringspolitiske virkemidler. Det er summen av rammebetingelsene som påvirker næringslivet som er viktig for vår framtidige evne til verdiskaping. Samferdsel, forskning og rammebetingelser for næringslivet er bare noen av områdene der regjeringen allerede har gjennomført tiltak for å skape arbeidsplasser, og ikke minst for å styrke vekstkraften i hele Norge.

De viktigste ordningene for å utløse innovasjon og næringsutvikling i Norge er de landsdekkende ordningene innen det offentlige virkemiddelapparatet. Disse ordningene er også tilgjengelig i distriktene. Hovedandelen av midlene som tildeles gjennom Innovasjon Norge og de andre offentlige virkemiddelaktørene, er landsdekkende, og skal støtte de beste prosjektene, uavhengig av om de er lokalisert i Halden eller i Hammerfest. Et eksempel på en sånn ordning er Innovasjon Norges etablerertilskuddsordning, som skal bidra til å få fram flere gode gründere i hele landet.

I tillegg til midlene som finnes i de landsdekkende ordningene, er det bevilget nesten 1,2 mrd. kr i regionale utviklingsmidler i 2014. Disse midlene skal gi fylkeskommunene anledning til å spisse innsatsen mot innovasjon og nyskaping.

Som sagt er gründere viktige for regjeringen. Regjeringsplattformen sier bl.a. at programmer for kommersialisering av forskningsresultater skal styrkes, og at midlene til såkornfondene skal økes for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner. I 2014-budsjettet er det satt av midler til opprettelsen av to nye såkornfond. Fondene skal foreta førstegangsinvesteringer i såkorn- og oppstartsfasen i nye og innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter i hele landet. For å stimulere til økt investering i forskning og innovasjon i næringslivet ble ordningen Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, i Norges forskningsråd styrket med 80 mill. kr i 2014-budsjettet, sammenlignet med budsjettforslaget fra den forrige regjeringen. Tilsvarende ble rammene for de årlige skattefradragene for egenutført FoU gjennom SkatteFUNN-ordningen økt fra 5,5 mill. kr til 8 mill. kr. Flere vil dermed komme inn under ordningen, og foretak med økende forskningsaktivitet kan utnytte ordningen lenger.

I tillegg til styrkingen av disse har regjeringen også på mange andre områder styrket næringslivets rammebetingelser for å få et mer konkurransedyktig næringsliv. Blant annet har vi redusert de samlede skatter og avgifter med til sammen 7,3 mrd. kr påløpt i 2014.

Jenny Følling (Sp) [12:07:53]: Statsråden svarar ikkje på det eg eigentleg spør om. Eg spør om dei store kutta i dei regionale utviklingsmidlane på 430 mill. kr som venteleg òg må medføre reduksjon til Innovasjon Noreg. Fylke som blir kutta med 30–60 mill. kr, greier ikkje å oppretthalde løyvingane til Innovasjon Noreg, og det er nettopp bedrifter som skal starte opp, og kome gjennom «blodbadfasen», dette rammar. Det er gründerfiendtleg. Så spørsmålet mitt er: Korleis vil regjeringa følgje opp gründerar?

Statsråd Bent Høie [12:08:30]: Gründernes mulighet til å etablere seg er avhengig – heldigvis – av mye mer enn fylkeskommunenes regionale utviklingsmidler. Men selv etter den reduksjonen som ligger inne i 2014-budsjettet, får fylkeskommunene om lag 1,2 mrd. kr til fortsatt å bidra inn i dette arbeidet.

Men regjeringen har bl.a. gjennom sine skatte- og avgiftslettelser latt være å dra inn over 7 mrd. kr, som bl.a. kan brukes av private til å investere i ny virksomhet. Det å dra inn milliardbeløp og så dele ut småpenger tilbake er ikke den beste næringspolitikken.

Jenny Ellaug Følling (Sp) [12:09:20]: Ein må faktisk begynne å tene pengar og betale skatt viss skatte- og avgiftsverkemiddel skal verke. Og det som kjem i tillegg, er den differensierte arbeidsgivaravgifta – som går på dei generelle tiltaka som transport og energi, og som rammar reiselivet i distrikta – som kjem, i sum, oppå desse kraftige kutta i dei distriktsretta verkemidlane. Statsministeren sa at ho trur på at politikk verkar, og eg trur òg dette verkar på distriktsbedrifter. Korleis trur statsråden at dette i sum vil verke inn på nyetableringar?

Statsråd Bent Høie [12:10:07]: Denne regjeringen fører en mer offensiv næringspolitikk enn den forrige regjeringen, bl.a. ved å bedre rammebetingelsene for konkurranseutsatt næringsliv. Det gjør vi på mange områder. Det gjør vi ved å satse mer på forskning og utvikling. Det gjør vi ved å sørge for å la være å dra inn privat investeringskapital, men la den være igjen i distriktene, der folk bor.

Den forrige regjeringens politikk, som handlet om å dra inn milliardbeløp og dele ut småpenger etterpå, kan gjerne framstå som en aktiv næringspolitikk, men er i realiteten en politikk som struper privat investeringskapital i Norge.

Derfor er det en målsetting for denne regjeringen å redusere skatten på norsk eierskap. Skal vi sørge for at bedriftene forblir i Norge, at styremøtene fortsatt holdes på Evje, i Halden og i Hammerfest og ikke i Shanghai, i Houston og i Singapore, må vi redusere særskatten på norsk lokalt eierskap.