Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:44:48]: «Skog som vokser og jorda den vokser i, kan binde store mengder karbon. Skog spiller derfor en viktig rolle i klimapolitikken.

Hva mener statsråden er den beste måten å forvalte skog på i et klimaperspektiv?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:45:01]: Skogen er viktig i klimasammenheng. Den norske skogen tar opp over 60 pst. av våre totale klimagassutslipp. Skogen lagrer karbon fra atmosfæren og bidrar til å redusere utslipp ved at bioenergi kan erstatte fossil energi, og ved at tre erstatter andre, utslippsintensive materialer.

I vår regjeringsplattform sier vi at regjeringen vil legge større vekt på klimapolitiske målsetninger i forvaltningen av norske skoger. Det er flere tiltak som kan være aktuelle for å gi et optimalt opptak av CO₂ i skogen. I klimaforliket er bl.a. planting av skog på nye arealer, økt plantetetthet og styrket skogvern trukket fram som mulige tiltak. Økt plantetetthet kan gi større opptak av karbon per areal.

Blant annet fordi plantenivået var særlig høyt etter krigen, har vi i dag et høyt CO₂-opptak i de norske skogene. Opptaket vil imidlertid falle over tid hvis vi ikke iverksetter tiltak. Regjeringen arbeider med å følge opp skogtiltakene som står i klimaforliket.

Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har bl.a. levert et oppdrag til Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap om å vurdere skogvern som klimatiltak og under hvilke betingelser dette bør gjøres.

Vi venter også på bakgrunnsmateriale om gjødsling av skog som klimatiltak, fra de samme fagetatene. Gjødsling kan øke planteveksten og dermed øke karbonopptak i skogen.

Vi er samtidig i ferd med å lage en strategi for planting av skog på nye arealer som klimatiltak.

I tillegg til skogenes betydning for næring og klima har skogene mange andre viktige miljøverdier. Halvparten av våre truede og nær truede arter lever i skog.

Skogene er også viktige for friluftsliv og naturopplevelser for et stort antall mennesker. Vi har derfor et særskilt ansvar for å ivareta skogens ressurser på en helhetlig måte og drive skogene bærekraftig.

Norske skogeiere har gode tradisjoner for en langsiktig forvaltning av skogressursene. I utviklingen av en god klimapolitisk skogforvaltning er det avgjørende med godt samspill med næringsinteressene og miljøinteressene. Jeg tror at vi gjennom et godt samarbeid, basert på grundige, faglige vurderinger, skal få til gode tiltak som gjør at skogen bidrar i klimasammenheng langt fram i tid.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:47:39]: Skogen binder mest CO₂ når den er i vekst – det er da den fanger opp mest. I voksen alder er det mindre tilvekst, og derfor binder den mindre CO₂.

Det har vært ulike syn på vern kontra aktiv bruk og hva som er det mest effektive klimatiltaket. Noen sier at det å verne skogen er best. Jeg mener at biologien tilsier at det er feil, og at den beste bruken er en aktiv bruk av skogressursen; at man tar ut ressurser og planter på nytt.

Hva er statsrådens overordnete vurdering av det?

Statsråd Tine Sundtoft [11:48:17]: Jeg tror det her er viktig å forholde seg til fakta og det eksisterende kunnskapsgrunnlaget vi har.

Vi har nå bedt om en bakgrunnsrapport om vern av skog som klimatiltak fra Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap. Den rapporten kommer til høsten. Da håper jeg at vi også der får mer fakta om den problemstillingen som representanten tar opp.

Jeg tror det viktigste er å optimalisere arealene. Noen arealer kan være bedre egnet som karbonlager og vern, og andre er bedre egnet for produksjon. Her strides fagfolkene. Derfor er det å få et noe bedre faktagrunnlag for de vurderingene i vår interesse, og vi håper at den rapporten vi får til høsten, vil hjelpe oss til å ta en bedre vurdering.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:49:09]: I svaret fra statsråden nå brukes ordene «karbonlager» og «vern» som en motsetning til aktiv skogbruk og karbonfangst. Jeg er ikke sikker på om det var tilsiktet, men det kan i hvert fall oppfattes slik. Senterpartiets oppfatning er at noe av den beste karbonlagringen vi kan ha i skogbruket, er nettopp at vi bruker skogen aktivt, f.eks. binder CO₂ i denne bygningen som vi står i nå, og at den beste måten å binde CO₂ på, er å sette skogen i arbeid.

Er statsråden enig i en slik vurdering?

Et siste spørsmål: I det første budsjettet til den nye regjeringen kuttet man i trebasert innovasjonsprogram, som handlet om ny bruk av tre til nye produkter, f.eks. klær, og man kuttet i energiflisordningen.

Hva er statsrådens vurdering av hvordan de to kuttene innvirker på den aktive bruken av skogen og hvordan man kan få nye produkter som binder CO₂ i framtiden?

Statsråd Tine Sundtoft [11:50:09]: Jeg sier at det viktigste er å optimalisere arealene, og det er en faglig vurdering hvilke arealer som er best egnet. Noen arealer er best egnet for karbonlager og vern, og andre arealer er bedre egnet for produksjon. Det ene utelukker ikke det andre, men vi ønsker mer fakta for å ta en riktig vurdering av det.

Når det gjelder spørsmålet om det er innenfor budsjettet, samarbeider jeg med landbruks- og matministeren om oppfølging av klimaforliket på skog. Når det gjelder budsjettbevilgninger mer konkret, må vi komme tilbake til det i den ordinære budsjettprosessen. Men det å forbedre treforedlingsindustriens konkurransekraft, herigjennom muligheter for produkter og teknologiutvikling, er viktig for oss, så dette kommer vi tilbake til i budsjettet for 2015.