Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til justis- og beredskapsministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren som rette vedkommende.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:53:16]: Først vil jeg si at jeg synes det er merkverdig at når justis- og beredskapsministeren er i salen og jeg har stilt spørsmålet til justis- og beredskapsministeren om et beredskapsspørsmål, er det ikke justis- og beredskapsministeren som svarer. Det synes jeg han skal merke seg. Jeg synes det er forunderlig, for dette er et spørsmål om beredskap, ikke om landbrukspolitikk. Den forrige regjeringen hadde et helhetlig fokus på beredskap, der vi ikke bare så på politiressurser og den typen spørsmål, vi så også på matvareberedskap som et tema. Blir det uro rundt maten, blir det uro rundt alt. Hvis beredskapsministeren mener at matvareberedskap ikke har noe å si for et lands samlede beredskap, er det uforståelig. Men jeg forstår at det er det regjeringen mener, og at presidentskapet godtar det.

Presidenten: Jeg tror representanten nå må stille spørsmålet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:54:04]: Jeg stiller dette spørsmålet til feil vedkommende:

«Mener statsråden at det er offentlige eller private aktørers ansvar å sørge for tilstrekkelig matberedskap i Norge?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:54:17]: I denne regjeringen er det landbruks- og matministeren som har ansvaret for matberedskapen.

Samfunnssikkerhet og beredskap er blant statens viktigste oppgaver. Samtidig er samarbeidet mellom offentlige myndigheter og private aktører en viktig del av moderne beredskap.

Matvareforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan opprettholdes også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjer over noe tid anses ikke å være realistisk etter de gjeldende planforutsetningene.

Justis- og beredskapsdepartementet har en samordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap. Det enkelte departementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor. Nærings- og fiskeridepartementet har koordineringsansvaret for beredskapsplanlegging og krisehåndtering innenfor matvareforsyning. Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til å gjøre næringslivet i stand til å levere varer og tjenester også i kriser. Dette gjør departementet bl.a. gjennom næringsberedskapsloven og ved et formelt samarbeid med matvaredistributørene gjennom Rådet for matvareberedskap.

Landbruks- og matdepartementet har fagansvar for matforsyningsberedskapen i deler av verdikjeden, fra primærnæring til industri. Departementet skal innenfor sin sektor bidra til at industri og handel kan opprettholdes for å sikre forsyninger av jordbruksvarer til det norske markedet i eventuelle kriser. Dette gjør departementet bl.a. ved å legge til rette for kontinuerlig produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og å bidra til nødvendig supplering av norsk produksjon gjennom import.

Det er tett samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet om matforsyningsberedskapen.

Næringsmiddelindustrien er også en viktig del av verdikjeden, og i situasjoner med forstyrrelser, f.eks. som følge av logistikk- eller produksjonsproblemer, skade eller sykdom, er det viktig å ha et godt nettverk og samarbeid mellom myndigheter og private aktører.

Samfunnet er videre avhengig av at varehandel, logistikk og distribusjon fungerer mest mulig uforstyrret i alle situasjoner. For at produksjon, foredling og distribusjon av mat skal kunne foregå på en effektiv måte, er det dessuten nødvendig at andre samfunnsfunksjoner og infrastruktur fungerer tilfredsstillende.

Det overordnede målet for matforsyningsberedskapen er å bidra til å gjøre landet best mulig dekket med innenlands produserte landbruksvarer i en krisesituasjon og i tillegg bidra til å opprettholde forsyning av nødvendige matvarer gjennom import.

Dagens matvareberedskap bygger på et samspill mellom departementer, myndighetsorganer og private aktører. Det bør fortsatt være slik.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:57:12]: Forrige regjering vedtok og gjeninnførte såkornlagring. Vi vedtok etter en grundig utredning å gjeninnføre matkornlagring. Det har vært en stor debatt om matvareberedskap i vinter etter at Cermaq har varslet at de ønsker å selge Stavanger Havnesilo. Det er greit å ha ulike meninger om det, men det som var forunderlig i den debatten, var at statsråd Sylvi Listhaug sier at hvis folk er så opptatt av det, får de bare kjøpe det selv og rydde opp selv, akkurat som om det ikke er statens ansvar å ha ansvar for matvareberedskap – så lenge private aktører er engasjert, er det deres ansvar.

Jeg var veldig aktiv i forsvarsforeninger i sin tid. Det har aldri vært sånn at når en forsvarsforening er veldig aktiv i forsvarsspørsmål, sier statsråden: Ja, hvis dere er så veldig opptatt av heimevern, så får dere skaffe et heimevern selv. Det er en veldig rar og nonsjalant holdning.

Mitt spørsmål er: Er landbruks- og matministeren enig i følgende sitat av forsvarssjef Harald Sunde?

«Mangel på mat kan destabilisere hele samfunn. Den forholdsvis lave egenproduksjonen av mat gjør oss sårbare hvis vi skulle bli rammet av en stor atomulykke eller andre alvorlige kriser.»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:58:25]: Det er selvfølgelig viktig at vi har en beredskap som tar inn over seg ulike scenario. Det er sånn at under den forrige regjeringen økte importen av matvarer til Norge med 90 pst., eller 20 mrd. kr. Så selvforsyningsgraden gikk ned under åtte år med senterpartistyre.

Vi ønsker å øke produksjonen av matvarer for nettopp å imøtekomme behovet for å ha matvaresikkerhet i Norge.

Det jeg sa i forbindelse med kornsilosaken, var at jeg ikke ser det som et statlig ansvar å eie en kornsilo. Jeg ser det som et statlig ansvar å ha et beredskapslager for korn, hvis det er det vi kommer fram til at er nødvendig. Vi har nå en utredning som holder på fram til 1. juni, og vi kommer da tilbake til Stortinget med en konklusjon på hva regjeringen ønsker der.

Det som var saken, var at Felleskjøpet eide området rundt, de var med på å selge dette området, bøndene var engasjert, og mitt svar var da at hvis en ønsket å stanse salget, var Felleskjøpet den som sto nærmest i rekken til å gjøre det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:59:37]: Statsrådens eget fagorgan, Statens landbruksforvaltning, gjorde en grundig utredning om beredskapslagring av korn. Den ble vurdert i regjeringens totale beredskapsarbeid, det ble anbefalt som et tiltak vi skulle gå videre med det, og vi satte av penger til det. Beredskap handler om å tørre å tenke det utenkelige og planlegge for det utenkelige. Det var utenkelig for to måneder siden at Russland skulle gå inn i Ukraina – nå er det tenkelig. Ting endrer seg veldig fort. Derfor er det forunderlig at en statsråd som sier at hun ønsker mindre utredning og mer handlekraft, ikke vektlegger den utredningen som kommer fra eget fagorgan, men setter i gang en tilleggsutredning av et annet forskningsinstitutt for kanskje å komme til en annen konklusjon.

Mitt spørsmål er: Hvorfor vil statsråden vektlegge en forskningsrapport fra et forskningsinstitutt mer enn en fagrapport gjort av eget fagorgan?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:00:37]: Jeg mener det var andre spørsmål som også burde belyses enn dem som SLF hadde fått i mandat av den forrige regjeringen å se på, bl.a. hvordan en slik lagring eventuelt kan skje.

Så synes jeg egentlig denne debatten er ganske forunderlig, for i 2008 hadde vi en matvarekrise i verden, der prisene på mat gikk kraftig opp. Den gangen satt Senterpartiet i regjering. Det gjorde de for så vidt i åtte år sammenhengende, uten at de i den perioden, med rent flertall, fant behov for å opprette et beredskapslager for korn. Det fant de først ut på tampen av den perioden da de skulle gå av og overlate styringen til en annen regjering, og la da inn 5 mill. kr, som er langt fra nok til å dekke de kostnadene som vil bli med et slikt beredskapslager.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en grundig og god utredning i denne saken. Det arbeidet som var gjort av den forrige regjering, mener jeg ikke var godt nok. Det er derfor vi nå ber om en vurdering der man ser på flere spørsmål.