Kjersti Toppe (Sp) [12:40:00]: «Helsedirektoratet har nyleg kome med sine tilrådingar for kosthald og fysisk aktivitet. Barn må ha minst éin time fysisk aktivitet kvar dag og minst tre gongar i veka med høg intensitet. Viktigheita av auka inntak av grønsaker, frukt og bær blir òg presisert. Over 90 pst. av barna går i barnehage, og dei aller fleste yngste skulebarna går også i Skulefritidsordninga.

Vil statsråden ta ansvar for tilrettelagd barnehage- og skulekvardag slik at dei nye tilrådingane frå Helsedirektoratet kan gjennomførast?»

Statsråd Bent Høie [12:40:36]: Regjeringen vil legge til rette for at skoler sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene og stimulerer til et sunnere kosthold. Dette er viktig for barns oppvekst og helse, men det er òg viktig for et godt læringsmiljø. Ferdigheter og kunnskaper om fysisk aktivitet og mat er viktig i det pedagogiske arbeidet, både i skolene og i barnehagene.

Det er barnehage- og skoleeier som har ansvar for å tilrettelegge for barnehage- og skolehverdagen, sånn at de fremmer barn og unges helse og trivsel. Dette er forankret i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler og veilederen til denne. Folkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over folkehelseutfordringene òg når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet, og de skal sette inn tiltak for å møte disse utfordringene.

Helsemyndighetene og utdanningsmyndighetene samarbeider nå om å etablere Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i Bergen. Det nye senteret skal bl.a. arbeide med å formidle kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og ernæring påvirker helse og læring.

Når det gjelder kosthold, er Helsedirektoratet i gang med å revidere retningslinjene for måltid i skolen, inkludert Skolefritidsordningen. De har invitert til et bredt samarbeid om dette. Direktoratet skal òg se på hvordan ordningen med abonnement på skolefrukt kan innrettes bedre for å appellere til ungdom.

Vi følger opp regjeringsplattformen når det gjelder fysisk aktivitet. Jeg mener det er nødvendig å legge et langsiktig løp for å sikre fysisk aktivitet hver dag for alle elever, både i grunnskolen og i den videregående skolen, nettopp fordi fysisk aktivitet er viktig òg for læring.

Helsemyndighetene arbeider kontinuerlig med å spre informasjon om kostholdsråd og fysisk aktivitet og med å endre folks holdninger til hva vi spiser, og hvor mye vi rører på oss. Disse temaene er godt egnet for samarbeid mellom hjem, barnehage og skole. Blant annet er helsestasjons- og skolehelsetjenesten viktige aktører her. Det arbeides med nye retningslinjer og revidert forskrift for tjenesten.

Mange lykkes med å finne gode løsninger for bedre tilrettelegging av fysisk aktivitet og måltider. Dette må vi ta lærdom av. Sammen med utdanningsmyndighetene og andre aktører skal vi bidra til at det blir mer oppmerksomhet om dette arbeidet framover.

Kjersti Toppe (Sp) [12:42:58]: Takk for svaret.

Helsedirektoratet sine anbefalingar er jo presiserte no i forhold til tidlegare. Helseeffekten av kosthald er gjord tydeleg, og for første gong er det anbefalt òg å redusera sitjestillingar for barn og ungdom, vaksne og eldre. Samanhengen mellom fysisk aktivitet og helsegevinst er gjord veldig tydeleg.

Paradokset er at regjeringa har redusert kravet til fysisk aktivitet i skulen i forhold til det som står i folkehelsemeldinga, for i regjeringsplattforma står det at skulen skal leggja til rette for auka fysisk aktivitet, men det er ikkje ei målsetjing om 60 minutt om dagen. Regjeringa har òg kutta ut gratis frukt og grønt. Så spørsmålet mitt er korleis statsråden trur at det regjeringa har gjort, verkeleg kan bidra til at vi oppnår det som helsemyndigheitene anbefaler når det gjeld fysisk aktivitet og kosthald.

Statsråd Bent Høie [12:44:07]: For det første har regjeringen tillit til at skoleeier – altså kommunene – er opptatt av å skape gode skoler for barna. Jeg trodde òg at Senterpartiet hadde stor tillit til det lokale, folkevalgte nivået som har ansvar for skolene i dag. De får jo nå bl.a. årlig oppdaterte folkehelseprofiler for sine kommuner. Det er nedfelt i den nye folkehelseloven at kommunene skal ta hensyn til folkehelseperspektivet i alt sitt arbeid – ikke minst i planarbeidet. Helsetilsynet skal ha et nasjonalt tilsyn til neste år med kommunenes folkehelsearbeid.

Vi tror kanskje at det er best å forankre gjennomføringen og måloppnåelsen knyttet til det som er i nasjonale retningslinjer, der skolen hører hjemme, nemlig i kommunen.

Kjersti Toppe (Sp) [12:45:12]: Det viktigaste er å få barn og unge til faktisk å eta sunnare og å få dei til å vera meir fysisk aktive. Når svaret er at vi må ha tillit til skuleeigarar og lokalt sjølvstyre, meiner eg at det er ei ansvarsfråskriving frå ein helse- og omsorgsminister som har ansvar ikkje berre for behandling, men òg for folkehelse og førebygging.

Spørsmålet er kva slags konkrete tiltak helseministeren vil setja i gang, utanom å visa til nasjonale senter og nye planar og sånt. Kva slags konkrete tiltak vil helseministeren setja i verk ute, etter dei nye påpeikingane frå Helsedirektoratet?

Statsråd Bent Høie [12:46:13]: Noen av de tiltakene som representanten viste til, er jo de konkrete tiltakene. Hvis representanten lister opp det som er regjeringens konkrete tiltak på området, og så sier at hun vil ha flere tiltak, er det klart at det blir vanskelig til enhver tid å fylle opp representantens liste.

Når det gjelder fysisk aktivitet og mat, svarte jeg på dette knyttet til skolen. Men det er ingen tvil om at skolen aldri vil bli i stand til å kompensere hvis foreldrene ikke tar ansvar for barnas aktivitet og mat når de ikke er på skolen. Det hjelper ikke å ha 60 minutter med fysisk aktivitet på skolen hvis foreldrene kjører ungene til skolen og lar dem sitte på datarommet resten av kvelden.

Så det er viktig å være tydelig på at dette er familiers og foreldres ansvar. Vi må få ut god informasjon om det og jobbe sammen med ulike aktører for å bedre innholdet i maten i Norge.