Jan Bøhler (A) [12:32:03]: Spørsmålet lyder:

«I en debatt i Stortinget 11. desember 2013 om kapasitetsproblemene ved Oslo universitetssykehus, OUS, de første årene ble det kritisert at sykehusets planlegging dreier seg for mye om den langsiktige visjonen Campus Oslo. Den handler om å avvikle Ullevål og Aker og bygge sammen nye OUS i én stor enhet i Gaustad-området. Prosjektet vil kunne ta en 30 års tid og koste 35–40 mrd. kr, og det ble i Stortinget påpekt at det er høyst usikkert om det vil få politisk oppslutning.

Hvor store ressurser har OUS brukt og vil bruke framover på planlegging av Campus Oslo?»

Statsråd Bent Høie [12:32:47]: Vi er alle kjent med at Oslo universitetssykehus har utfordringer knyttet til bygningsmassen. Sykehuset har en samlet bygningsmasse på 1 mill. m², hvor i underkant av en tredjedel er vernet, og hvor det er betydelige oppgraderingsbehov i deler av bygningsmassen.

Oslo universitetssykehus driver i dag på om lag 40 ulike adresser, og sykehuset mener at det i seg selv er et hinder for god og effektiv sykehusdrift. På denne bakgrunn satte Oslo universitetssykehus i gang et arbeid i 2012 for å utrede framtidig lokalisering av funksjoner. Dette skal etter planen legges fram for vurderinger i styret i juni 2014.

Oslo universitetssykehus opplyser at det vurderes flere ulike løsninger, bl.a. delt drift mellom Ullevål og Gaustad, inkludert Rikshospitalet, å samle de aller fleste funksjoner på ett av de to stedene, og hva det vil koste å oppgradere og utbedre eksisterende bygninger i stedet for å bygge nytt – det såkalte nullalternativet.

Styret ved Oslo universitetssykehus HF godkjente 17. desember 2012 en samlet ramme for idéfaseprosjektet på 36 mill. kr fram til saken legges fram for styret i juni 2014.

OUS opplyser at det så langt ligger an til at de samlede kostnader blir noe lavere enn budsjettert når prosjektet etter planen sluttføres fram mot sommeren. Hvor mye den videre planlegging vil koste, er det vanskelig å si noe om nå. Parallelt med idéfaseprosjektet har det pågått helt nødvendige utbedringer av bygningsmassen for å lukke tilsynsavvik knyttet til brann og arbeidsmiljø ved Oslo universitetssykehus. I tillegg arbeides det med tiltak for å utvide kapasiteten, noe som bl.a. innebærer etablering av flere operasjonsstuer og økning av postoperativ- og intensivkapasiteten ved ombygging.

Akuttmottaksfunksjonen ved Oslo universitetssykehus er nylig utvidet, og det betyr at mottakskapasiteten vil være tilfredsstillende i god tid framover. Dette inkluderer også ivaretakelse av den regionale traumefunksjonen.

Begrepet «Campus Oslo» er ikke ensbetydende med Gaustad, sånn som representanten Bøhler framstiller det. Det brukes dels om hele det eksisterende området Ullevål–Gaustad, inkludert universitetet, og dels om området rundt Gaustad og Blindern.

Jan Bøhler (A) [12:35:16]: Tusen takk for svaret.

Det var interessant å høre at det, etter statsrådens oppfatning, er slik at man opererer med reelle alternativer i dette prosjektet, også å utvikle bygningsmassen der den ligger i dag. Det er sånn at bygningsmassen på Aker er den best vedlikeholdte hvis man sammenlikner Ullevål og Aker, og ca. 60 pst. av bygningsmassen på Aker er i god stand og kan brukes umiddelbart.

I de presentasjonene som det har vært operert med til nå, har det virket som om det man trekker fram og vil anbefale, er å legge opp til noe rundt det som heter Campus Oslo, et konsentrert alternativ i Gaustad-området. Det er den delen det har vært fokusert mest på. Er det slik at statsråden er helt avventende til de ulike alternativene og ikke har noen preferanse?

Statsråd Bent Høie [12:36:25]: Dette blir egentlig som svaret til forrige spørrer. Det som er ganske krevende med disse prosessene, er at de skal foregå åpent. Det tror jeg vi alle sammen er enige om. Så er det sånn at det alltid er det meste spektakulære av de ulike alternativene som får mest oppmerksomhet. Det er ofte der en bygger de store sykehusene – den ene løsningen. På samme måte som ved Sørlandet sykehus – i en tidlig fase er det det å ende med ett sykehus som får oppmerksomhet, selv om det er mange alternativer i en tidlig fase i diskusjonen. Det samme er tilfellet ved Oslo universitetssykehus. Det som skaper overskrifter og får helsidene i avisene, er det ene alternativet som er det mest spektakulære, nemlig å samle alt på ett sted. Det betyr ikke at det er det mest realistiske alternativet. Jeg er veldig nøye med å understreke at jeg forventer at alle helseforetak har reelle prosesser. Og skal vi da kunne trekke konklusjoner på et senere tidspunkt, må faktisk de ulike alternativene utredes på en god måte.

Jan Bøhler (A) [12:37:31]: Da oppfatter jeg statsråden slik at verken eier, Helse Sør-Øst, eller departementet har gitt noen som helst slags signaler om hvilken av de løsningene man ønsker, og at det er slik at det kommer til politisk behandling på et tidspunkt. Jeg vil gjerne spørre i hvilken form statsråden vil bringe fram for Stortinget det som etter hvert blir konklusjonen på det løpet man skal kjøre videre. Og jeg vil føye til et spørsmål. Erfaringene vi har til nå med å lage en så stor enhet som skal ha mellom 18 000–20 000 ansatte, som det er ved Oslo universitetssykehus, gjør at vi stiller store spørsmål ved om stordriftsfordelen faller bort når det blir for stort. Vi har sett at sykehus nedover i Europa, ofte i store land, bygges med 4 000–5 000 ansatte. Det er sjelden vi ser de dimensjonene som vi ser i våre nærområder, som ved Oslo universitetssykehus. Så spørsmålet blir om man skal gå videre i det sporet.

Statsråd Bent Høie [12:38:38]: Representanten Bøhler har helt rett i sin framstilling av at i Europa er det nok ikke en tendens til at en bygger svære sykehus av den typen som det vil bli hvis en samler all virksomhet ved Oslo universitetssykehus på ett sted. Det er den typen erfaringer som vil bli dratt inn i det arbeidet som nå pågår. Det gjelder også andre helseforetak, som er inne i slike planleggingsfaser. Det hentes også inn kunnskap fra andre land.

Det er også sånn at jeg ikke har gitt noen som helst slags signaler om hva som er mitt foretrukne alternativ. Det er rett og slett fordi jeg har heller ingen mulighet til å ha noe foretrukket alternativ så lenge det ikke foreligger noen utredninger som kan gi meg grunnlag for å mene det. Det er kun én beskjed jeg har gitt: Denne regjeringen har ingen prestisje knyttet til at Aker sykehus ikke skal brukes. Tvert imot – jeg mener at Aker sykehus’ bygningsmasse bør brukes for å løse Oslo universitetssykehus’ kapasitetsutfordringer.