Audun Lysbakken (SV) [13:50:52]: «Det norske politiet har bruk for gode folk med forskjellige livserfaringer. I siste nummer av bladet Psykisk helse skrives det om en ung mann som ble nektet opptak til Politihøgskolen fordi han en gang i livet hadde hatt en depresjon. Mannen er erklært frisk av lege.

Mener statsråden det er klokt å avvise søkere med viktig livserfaring, og vil statsråden fraråde mennesker som ønsker jobb i politiet å oppsøke hjelpeapparatet for ikke å ødelegge sine jobbmuligheter?»

Statsråd Anders Anundsen [13:51:24]: Det er ikke sikkert det er så ofte det skjer, men jeg har lyst til å takke representanten for spørsmålet, for jeg synes det er et godt og svært viktig spørsmål. Omtalen av saken i Psykisk helse som representanten viser til, gjør selvfølgelig også inntrykk på meg.

På generelt grunnlag kan jeg si at viktig livserfaring selvfølgelig ikke diskvalifiserer for opptak ved Politihøgskolen, og jeg vil ikke anbefale noen å unnlate å bruke hjelpeapparatet når de har behov for det.

Det stilles imidlertid strenge krav for å bli politi når det gjelder vandel og egnethet. Det er en egen opptaksnemnd som tar stilling til de enkelte søknadene, og det er Politihøgskolens styre som utnevner denne opptaksnemnden som fatter de konkrete vedtakene. Regelverket tar utgangspunkt i de krevende utfordringene og belastningene både utdanningen og politiyrket har. Mange av oppgavene er krevende både fysisk og psykisk, og alt i andre studieår skal studentene ut i full operativ tjeneste.

Søkere som har fått avslag – det kommer også frem i den artikkelen som spørreren viser til – kan søke på nytt senere og får da en ny konkret vurdering av søknaden. Det er altså ikke slik at et avslag gjelder til evig tid. Det skal være mulig å oppleve vanskeligheter i livet og kunne gå videre med mulighetene åpne. Enkelte ganger kan også den formen for livserfaring og tunge opplevelser faktisk gjøre en bedre egnet til å gjøre tjeneste f.eks. i politiet eller andre steder, fordi en ofte lærer mye om mennesket, om seg selv, og om andre i slike prosesser.

Jeg kan også opplyse om at det er igangsatt et arbeid med å revidere det gjeldende medisinske regelverket for opptak til Politihøgskolen, og i den forbindelse vurderes det å erstatte dette med en ny forskrift om opptak. I forslaget skal det legges vekt på forhold som er saklige, nødvendige og forholdsmessige med tanke på søkerens egen helse, sikkerhet og mulighet for å gjennomføre studiet ved Politihøgskolen. Uansett vil alle søknader fortsatt bli vurdert individuelt. Men som spørreren hører ut fra svaret, er jeg opptatt av at det å slite i en periode i livet ikke automatisk skal føre til at en ikke er egnet til å bli tatt opp ved Politihøgskolen.

Audun Lysbakken (SV) [13:53:38]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det er et positivt svar, og det er tydelig at vi deler utgangspunkt i vurderingen av dette spørsmålet.

Jeg forstår at det er begrenset hvor langt inn i en enkeltsak statsråden kan gå. Det er heller ikke min hensikt. Det som vekket mye interesse i denne saken, er jo det prinsipielle – altså om en tidligere depresjon skal være årsak til at man ikke kan bli opptatt ved Politihøgskolen og tjenestegjøre som politi. Derfor kunne jeg godt tenke meg bare å forsikre meg om at statsråden vil engasjere seg i dette videre. Er det sånn at statsråden vil ha direkte kontakt med Politihøgskolen når det gjelder utforming av det nye regelverket?

Statsråd Anders Anundsen [13:54:29]: Som sagt vurderes det å få dette i forskriftsform, og da er det departementet som vil ha føringen for denne forskriften. Nå ligger det til vurdering i POD, og vi venter på innspillene derfra.

Jeg må også presisere at det er den individuelle vurderingen som vil ligge til grunn. Det betyr at depresjoner kan være en årsak til at man ikke blir opptatt på Politihøgskolen på generelt grunnlag, men jeg deler spørrerens bekymring for at det skal være noen automatikk i det – uten at jeg nødvendigvis sier at det er det i dag, men det virker som om det har hatt betydning i denne enkeltsaken, uten at jeg kan gå nærmere inn på den. Men i forskriftsarbeidet vil selvfølgelig jeg også være sterkt involvert når forslaget fra POD kommer til departementet.

Audun Lysbakken (SV) [13:55:11]: Da forstår jeg det sånn at statsråden vil være opptatt av å sikre at det ikke vil være noen generell føring, etter arbeidet med denne forskriften, i retning av at en tidligere depresjon kan hindre opptak. Det er veldig bra. Da er det ikke behov for noen videre oppfølging utover at det hadde vært interessant å høre hva slags tidsplan statsråden har for arbeidet med forskriften.

Statsråd Anders Anundsen [13:55:36]: Så vidt jeg er kjent med, er forskriftsarbeidet i sluttfasen i Politidirektoratet. Vi vil sette i gang med det arbeidet når vi får innstillingen fra Politidirektoratet.

Jeg må presisere at det ikke vil være noen generell føring om at en tidligere depresjon skal hindre opptak, men heller ikke det motsatte – som en kunne høre ut fra konklusjonen til representanten Lysbakken. Det skal være en individuell vurdering, og det skal være relevante krav for opptak. En skal vurderes ut fra egnethet og skikkethet for å kunne gjøre fremtidig polititjeneste. Jeg tror det er en utfordring ved det gjeldende medisinske regelverket at det kanskje er for brutalt på enkelte områder, altså at det er for firkantet. Men samtidig er søkningen til Politihøgskolen stor. Det er veldig mange veldig dyktige kandidater, og det er tøff konkurranse om å komme inn. Det håper jeg det fortsatt skal være, for det gjør at vi får de beste politifolkene, men at en tidligere depresjon i seg selv skal være ekskluderende, synes jeg virker underlig i et fremtidsrettet, moderne samfunn.