Martin Henriksen (A) [13:07:39]: «Sjømatnæringa er viktig for distriktene. Det forventes en betydelig vekst fram til 2050. Imidlertid sliter hvitfisknæringa med lønnsomheten. Regjeringa har i høst kuttet i midler til teknologiutvikling i hvitfisknæringa, samtidig som den økte bevilgningene til havbruksforskning – for nettopp å utvikle ny teknologi.

Hvorfor kutter regjeringa midler til utvikling i fiskeindustrien, som er en viktig distriktsnæring, i en tid da det er stort behov for fornyelse?»

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:08:14]: Sjømatnæringen er særlig viktig for distriktene. Bærekraftig fiskeri og havbruk skaper direkte og indirekte store positive ringvirkninger i mange lokalsamfunn og regioner. Arbeidsplasser er like mye verdt, enten de er innenfor hvitfiskindustri, havbruk eller andre næringer, men aktiviteten må uansett være tuftet på lønnsomhet.

Lønnsomhet i alle deler av fiskerinæringen og helårige, trygge arbeidsplasser er en fundamental forutsetning for en god og fremtidsrettet distriktspolitikk.

At deler av hvitfiskindustrien sliter med lønnsomheten, er ikke noe nytt. For å endre dette må vi være villige til å tenke i nye baner. Regjeringen vurderer ulike virkemidler for å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen. Den såkalte hvitfiskpakken som den rød-grønne regjeringen foreslo på overtid sent i fjor høst, hadde tiltak som vi mener ville svekke incentivene for nødvendig omstilling i næringen.

De store sesongsvingningene er en særlig utfordring for hvitfiskindustrien. Vi arbeider nå på flere felt for å oppnå en jevnere råstofftilgang: med en ny strategi for levendelagring av torsk, ferskfiskbonusordninger og endring av kvoteårets start. Alt dette kan bidra til både økt kvalitet, mindre svingninger i produksjonen og jevnere og mer stabile leveranser til kunder ute og hjemme.

Jeg er også fornøyd med at vi for 2014 klarte å finne rom for økt marin forskningsinnsats. Konkret økte tildelingen gjennom Norges forskningsråd til teknologiutvikling, produktutvikling og markedsforskning innenfor de marine næringene med 10 mill. kr i 2014. Dette kommer i tillegg til styrket arbeid med utvikling av nye driftsformer og nye teknologiske løsninger innenfor havbruk.

Regjeringen vil i årene fremover arbeide for å styrke den marine forskningen for å realisere det store verdiskapingspotensialet som er så godt beskrevet i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050».

Høy kvalitet og bærekraftig bestandsforvaltning er viktige salgsargumenter for norsk fisk i møte med miljøbevisste forbrukere ute og hjemme. Sju uker ut i 2014 er det gledelig å konstatere at markedsutviklingen for hvitfisk er lovende. Under mitt besøk i Øksnes for en uke siden, fikk jeg bl.a. høre at det fra ett av mottakene i år var eksportert 7 000 tonn fersk skrei til Europa, med særlig volumvekst i land som Spania og Portugal, som tradisjonelt på denne tiden av året har kjøpt norsk klippfisk. Norsk skrei av ypperste kvalitet erobrer nå nye land og er å finne på menyen hos stjernekokker i flotte restauranter over hele Europa. Sjømatrådets viktige satsing på å bygge merkevaren «skrei» bærer nå frukter og gir økt verdiskaping i skreisesongen.

Martin Henriksen (A) [13:10:51]: Store deler av kysten i Nord-Norge er nå i opprør, bl.a. fordi regjeringa ønsker å endre leveringsforpliktelsene og leveringsvilkårene. Da statsministeren ble spurt om dette i spørretimen tidligere i dag, sa hun at utfordringen er særlig at man også må ha lønnsomhet i alle ledd i hvitfisknæringen. Det er riktig, men likevel kuttes det i teknologiutviklingen som kan skape lønnsomhet. Dette mener jeg viser at retorikk og politikk på dette området ikke henger sammen. Samtidig som regjeringa kutter i teknologiutvikling for hvitfisknæringen, øker de til teknologiutvikling i havbruk. Det er akkurat det fiskeriministeren viser til nå – en økning av marin forskning som stort sett har gått til havbruksnæringen. Da er man ikke med på å bygge opp under den utviklingen hvitfisknæringen og kysten trenger.

Mener fiskeriministeren at sånne kutt hjelper fiskeindustrien?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:11:55]: I mitt første svar viste jeg til at vi jobber på tre andre felt. Det ene er en strategi for levendelagring av torsk, det andre er å se på hvordan ferskfiskbonusordninger kan brukes, og det tredje er å flytte kvoteåret fra 1. januar til 1. september. Alle disse tre tingene vil bidra til at vi får en jevnere råstofftilgang. Vi får større sjanse til å få levert fersk fisk til industrien en større del av året, og ikke minst er det viktig, når det gjelder å bygge markeder ute, at man har et produkt som kan komme ferskt og av samme kvalitet året rundt. Der har hvitfisknæringen utrolig mye å lære av laksen, og der kan også laksen være en døråpner for hvitfisknæringen hvis vi greier å få til en helårsproduksjon. Det må være målet – ikke permisjonsperioder som industrien nå sliter med, og folk som ikke vet om de har en jobb å gå til når toppsesongen er over i april.

Martin Henriksen (A) [13:12:55]: Fersk fisk-strategi er bra. Det hadde den rød-grønne regjeringa – satsing på levendelagring likeså. Derfor mener jeg det var negativt da regjeringa kuttet ut satsingen på 5 mill. kr som bl.a. lå til Nofima på fangsthåndtering og levendelagring.

Det er også andre tiltak som kan hjelpe for denne næringen. Men når man ser resultatet samlet for kysten etter de første månedene med denne regjeringa, mener jeg man har tatt de gale grepene. Når man fjerner vekstpakken for hvitfisknæringen – nå kaller fiskeriministeren det å kunne svekke incentivene til utviklingen i hvitfisknæringen, når man altså kutter midler til teknologiutvikling. Det som kan svekke incentivene i hvitfisknæringen, mener hun er bra for havbruksnæringen. Det er en logikk jeg ikke får til å gå opp. I tillegg kuttes også teknologisatsingen, markedsarbeidet i Nofima og regional utviklingsmidler.

Hvordan skal denne strategien føre til den teknologiutviklingen som fiskeriindustrien sårt trenger, og som den trenger nå?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:13:57]: Jeg konstaterer at i mine møter med fiskere, enten det er med Fiskarlaget, i Øksnes eller andre plasser jeg har møtt fiskerne, er det større optimisme i næringen enn det har vært på svært lenge. Jeg hører ingen der ute som etterlyser hvitfiskpakken, men jeg hører mange der ute som etterspør levendelagring, som etterspør andre måter å sikre det ferske råstoffet på, og at man skal kunne få denne sesongen som er «all time high» fire ganger i året – og så er den heller flat resten av året. Jeg hører mange fiskere som er opptatt av at vi skal få til å flytte kvoteåret, at vi skal få et fiske på høsten som også skal bidra til at man får mer stabile leveranser til industrien.

Jeg må være så ærlig: Jeg hører ikke mer rop etter det som var den forrige regjeringens forslag, men jeg hører stor «åtgaum» til de forslagene og de strategiene som denne regjeringen jobber etter.