Arild Grande (A) [12:47:27]: «Statsråden har engasjert seg i en presentasjon av vårprogrammet for Trondheim kunstmuseum. Det gjorde hun fordi Fremskrittspartiet følte seg omtalt på en uønsket måte.

Hvorfor avviste ikke statsråden henvendelsen med å vise til at en omtale ikke hører inn under kulturministerens ansvarsområde?»

Statsråd Thorhild Widvey [12:47:44]: Hva representanter fra Fremskrittspartiet mener om ytringer og karakteristikkene fra den aktuelle kunstdirektøren, vil jeg overlate til det partiets egne politikere å kommentere. Jeg er uten videre enig med spørsmålsstilleren i at det ligger utenfor Kulturdepartementets domene å gå inn i et slikt ordskifte. Men med fare for å gjenta meg selv: Min hensikt med å engasjere meg i den saken var altså å framskaffe fakta for å kunne svare på de spørsmålene en kunne forvente ville bli stilt til meg i sakens anledning. Det var hensikten med det.

Arild Grande (A) [12:48:27]: Nå har det i media også kommet fram at i forkant av kulturministerens telefonsamtale hadde departementet allerede vært i kontakt med institusjonen for å få svar på spørsmål. Stemmer dette? Og i så fall, hvorfor var det da nødvendig for kulturministeren å ringe til styrelederen? Et oppfølgingsspørsmål til det er også: Hvorfor anser kulturministeren det som et naturlig grep? Jeg vil tro at hvis man var misfornøyd med oppsetningen på Nationaltheatret, var det unaturlig å ringe til styrelederen med tanke på det ansvaret som en styreleder har. Hvis man er misfornøyd med lederen i Aftenposten, er det ganske unaturlig å ringe til styrelederen i Aftenposten for å ha meninger om det. På samme måte blir det unaturlig å ringe styreleder i en kulturinstitusjon, som i dette eksempelet, for å uttrykke misnøye. Men spørsmålet er altså: Stemmer det at departementet var i kontakt med institusjonen i forkant av kulturministerens spørsmål over telefon, og i så fall, hvorfor synes kulturministeren det var aktuelt å følge opp med en ny telefonsamtale?

Statsråd Thorhild Widvey [12:49:34]: Det er riktig at departementet også ble kontaktet. Jeg har prøvd å redegjøre for dette tidligere. Jeg var på vei hjem fra Sotsji-OL, og i bilen på veien innover får jeg en e-post fra min politiske rådgiver med denne informasjonen. Der var det også tatt kontakt med departementet, som hadde iverksatt en henvendelse mot Suzette Paasche, direktøren ved MiST.

Som jeg også har sagt tidligere: Jeg er utålmodig, så jeg tok den telefonen for å prøve å skaffe meg informasjon. Det var slett ikke sikkert at jeg ville fått den informasjonen fra departementet i løpet av den kvelden. Men den informasjonen fikk jeg bekreftet fra departementet etter at jeg hadde snakket med styreleder Rasmus Brodtkorb.

Jeg tror det er viktig i denne sammenhengen å ha fokus på at hele min hensikt med dette var å skaffe meg denne faktainformasjonen for å være forberedt på at jeg kunne få spørsmål om det.

Arild Grande (A) [12:50:30]: Jeg registrerer at vi har en kulturminister som tar saken i egne hender framfor å stole på sitt eget embetsverk, og som ikke stoler på at man verken får den riktige informasjonen eller at man får den i tide.

Årsaken til at dette blir en sak i Stortinget, er at det er en sak som handler om rolleforståelse. Kulturministeren startet sitt svar på første spørsmålet om denne saken med at det er viktig å ha «armlengdes avstand». Da står vi egentlig igjen med spørsmålet: Hvor lange armer har egentlig statsråden? Direktøren i MiST, Suzette Paasche, sier at kulturministeren ville ha bekreftet om dette synet på Fremskrittspartiet er MiSTs offisielle holdning. Kulturministeren har så langt ikke villet svare pressen på spørsmålet om det ble stilt spørsmål ved dette. Men for Stortinget er det faktisk viktig å få avklart, da dette handler om rolleforståelsen. Derfor er mitt spørsmål til slutt: Stilte statsråden eller ansatte i departementet spørsmål om dette synet var det offisielle synet på Fremskrittspartiet fra MiSTs side?

Statsråd Thorhild Widvey [12:51:34]: Som jeg har sagt tidligere, er det utrolig viktig at vi har fri ytring. Vi har ikke til hensikt å prøve å stoppe noen som helst av de ytringene som kommer, verken fra kulturpersonligheter eller andre. Det er utrolig viktig for meg å få understreket.

Det er også veldig viktig for meg å få understreket at jeg stoler på embetsverket. Det er ikke sånn at embetsverket er noe for seg selv. Embetsverket er der hele tiden – de opererer på vegne av den til enhver tid sittende politiske ledelse. Det er ikke sånn at de er frarøvet å operere for seg selv. De innhenter den informasjonen som de måtte føle at det er behov for å innhente.

Ja, vi skal ha armlengdes avstand, og jeg sier igjen at jeg kommer til å tenke meg om en gang til før jeg eventuelt måtte ta en lignende telefon i framtiden. Det har jeg sagt før, og det står jeg ved fortsatt.

La meg få avslutte med noen kloke ord av Arne Garborg:

«Ein lærer så lenge ein lever,

og kvar lærdom hev ny sorg.

Kvar sorg ny kraft.

Men ingen er utlærd før han hev lært å teia.»

Presidenten: Da hopper vi fram til spørsmål 22.