Stortinget - Møte tirsdag den 25. februar 2014 kl. 10

Dato: 25.02.2014

Dokumenter: (Innst. 114 L (2013–2014), jf. Dokument 8:1 L (2013–2014))

Sak nr. 2 [10:37:56]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micaelsen om forslag til ny bestemmelse i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om flaggstenger)

Talere

Votering i sak nr. 2

Jan Bøhler (A) [10:38:34]: (ordfører for saken): Dette er en hyggelig sak å få lov til å presentere for Stortinget. Representantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micaelsen skal ha ros for å ha tatt opp et representantforslag om en problemstilling som gjelder lokale arrangementer. Forslaget har fått støtte av en enstemmig komité. Vi har i tillegg utvidet forslaget og gitt det en enda mer omfattende virkning.

Det det handler om, er lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger av 1933. Den er veldig kategorisk på den måten at en med bred penn sier at på kommunenes offentlige bygninger, eiendommer osv. skal det kun benyttes det offisielle norske flagget, det samiske flagget eller av Kongen godkjent by-, herreds- eller fylkesflagg. Loven sier endog at de som bryter denne loven, skal kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Som representantene argumenterer med i sitt forslag, kan det i forbindelse med lokale store idrettsarrangementer – kulturarrangementer – virke mobiliserende og positivt, skape stemning i nærmiljøet og gjøre arrangementene finere og flottere om man kunne markere dem ved å ha f.eks. flagg som representerer de klubbene som måtte delta i et viktig idrettsarrangement. Det representantene foreslår, er at flagg skal kunne henges opp på frittstående kommunale flaggstenger på torg, broer, plasser e.l.

Representantene viser også til at det har vært en omfattende praksis – etter det de har bilde av – rundt om i kommunene å gjøre dette, uten at det har blitt straffet. Det vil si at loven ikke på noen måte er fulgt opp, så det er på høy tid å gjøre om loven.

Dette slutter komiteen seg til, og statsråden slutter seg også, i et brev med anbefalinger til komiteen, til det. Både statsråd og komité har i tillegg foreslått å utvide forslaget, slik at det ikke bare er på torg, broer og plasser at frittstående kommunale flaggstenger skal kunne prydes med flagg som representerer f.eks. de idrettsforeningene som har et viktig arrangement, men at man også skal kunne gjøre dette på kommunale bygninger som brukes til disse arrangementene, f.eks. et idrettsanlegg, en idrettsbygning, en svømmehall. Så vi har utvidet lovforslaget som representantene har reist, med det momentet at det også kan gjøres unntak, slik at det skal kunne flagges med slike flagg som jeg har nevnt, på kommunale bygninger i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangementer av allmenn interesse i kommunene.

Det er en glede å kunne presentere det at en enstemmig komité støtter opp om et representantforslag, og at vi i tillegg har gått et skritt videre – som vi er helt sikre på er i tråd med forslagsstillernes intensjon – i denne innstillingen.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [10:42:23]: Det er en gledelig dag og en gledelig sak for idrettsentusiaster, ikke minst fotballentusiaster – flagging med norske flagg og klubbflagg i forbindelse med arrangementer i en flott og synlig ramme rundt et arrangement.

Et klubbflagg er et symbol som representerer verdier som et lag og lagets tilhengere kan samles om. Klubbflagging fra idrettslag og foreninger er et symbol på identitet, samhold og lagånd. Idrettsarrangementer og fotballturneringer gir engasjement og glede. Vi gleder oss over våre idrettsutøvere, enten det er på fotballkamp, håndballkamp eller innen vintersport – som nå i OL. Det er prestasjoner som vekker beundring, og mange utøvere er eksempler for oss og de unge.

Det å flagge med klubbflagg på kommunale flaggstenger ved sportsarrangementer har hittil ikke vært innenfor lovens rammer. Dagens lov med tilhørende forskrift tillater kun flagging med norsk flagg, samisk flagg, by- herreds- eller fylkesflagg på kommunale flaggstenger.

Representantene Kolberg, Christoffersen og Micaelsen har fremmet et privat lovforslag der man ønsker at det åpnes for å innføre en mer lempelig praksis når det gjelder flagging med klubbflagg på frittstående kommunale flaggstenger. Dette gjelder flaggstenger som ikke står på eller er i direkte tilknytning til kommunale bygninger. Henvendelsen kom til justisministeren i oktober 2013. Han reagerte raskt og åpnet i brev for en ny praksis. Jeg må rose ministeren for handlekraft og for evne til nytenkning. Å endre en flagglov er ikke enkelt, det har vært prøvd før. Representanten Verp prøvde. Han stilte i mai spørsmål om praktisering av flaggloven til tidligere justisminister Faremo og om det var mulighet for oppmyking ved idrettsarrangementer. Den tidligere justisministeren ville den gangen ikke åpne for en dispensasjon og sa i sitt svar at kommunene ikke kunne tillate flagging i strid med forbudet i forbindelse med idrettsarrangementer og ved andre anledninger. Jeg får også rose det at representantene Christoffersen, Kolberg og Micaelsen ikke ga opp.

Justisminister Anundsen hadde i sitt brev en annen innfallsvinkel enn Faremo og svarte:

«På eller fra kommunenes offentlige bygninger og kommunale institusjoner, må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 (…), det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen. Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner.»

Det ble litt langt, men poenget kommer nå:

«Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygninger med tilhørende grunn som nevn i annet punktum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- eller lignende arrangementer av allmenn interesse.»

Saken har også vært innom Utenriksdepartementet, og det er gledelig at en enstemmig komité støtter synspunktene og åpner for at klubbflagg kan brukes på frittstående kommunale flaggstenger, torv e.l. Dette vil i alle fall inkludere bybroen i Drammen, hvor det har vært et stort ønske om flagging på Strømsgodsets tippeligaarrangementer.

Det bør være klare regler rundt flagging fra offentlige bygninger. Stortinget brukte mange år på å få gjennom flagging av vårt nasjonale flagg. Stortinget kjempet for å fjerne unionsmerket som var pålagt av svenskekongen Oscar II. Den 15. desember 1898 ble lov om Noregs flagg kunngjort i Norsk Lovtidend, og det første rene flagg kunne heises over Stortinget.

Jeg er sikker på at den åpningen som nå er gjort i loven, vil håndteres med klokskap og respekt av kommunene. Dette vil være til glede for idrettslag og klubber i landet og markere en flott ramme rundt arrangementer.

Helge André Njåstad (FrP) [10:47:11]: Først vil eg takka saksordføraren for ein fin gjennomgang og ein fin presentasjon av saka. Dette er eit av dei første representantforslaga sett fram i denne stortingsperioden som har ført fram til komitébehandling, og som blir lagt fram som sak i dag. Så det er ein liten milepæl for komiteen å løfta ei sak frå representantforslag til vedtak i dag.

Eg merka meg òg at saksordføraren fortalde at ein ikkje har praktisert loven så strengt, og som tidlegare ordførar er eg glad for at ein ikkje har straffeforfølgt dei som har flagga med andre flagg enn det som loven frå 1933 har tillate. Derfor er eg òg på vegner av kommunesektoren glad for at me i dag får ein meir oppdatert lov som samsvarer med den praksisen som har vore.

Eg vil takka komiteen for arbeidet med å jobba fram ei god sak og takka justisministeren for å gjera eit godt forslag endå betre gjennom hans tilnærming og forslag til lovtekst, som tek i vare intensjonen på ein betre måte, sånn at ein samrøystes komité kan leggja fram eit godt forslag i dag.

Det er viktig å understreka, som føregåande talar sa, at me skal ha respekt for flaggloven, og det skal framleis vera ein streng praksis for kva ein flaggar med på offentlege flaggstenger. Det er ikkje noko frislepp Stortinget i dag opnar opp for, men ein opnar opp for at ein ved større anledningar innan kultur og idrett kan få lov til å bruka offentlege flaggstenger til å understreka eit poeng og til å visa entusiasme for det som skjer i byen eller i kommunen.

Eg hugsar veldig godt då dette vart føreslått. Då var det representanten Lise Christoffersen frå Buskerud og Arbeidarpartiet som sannsynlegvis litt på grunn av eliteserien i fjor hadde eit glimt i auga og sa at dette handla om toppfotball. Eg synest det er bra at ein har engasjement, men eg trur eg må beklaga: Sånn som tippeligaen går i år, er det vel kanskje meir aktuelt å flagge med Brann-flagget i Bergen og Hordaland enn å markera ytterlegare seriegull i Drammen. Som Hordaland-representant får eg seia at me gjerne helsar velkommen det å lata Brann bli det første laget som med loven i hand kan flagga og markera at ein har gjort det bra på fotballbanen.

Heidi Greni (Sp) [10:49:53]: De fleste av oss har nok ikke tenkt på det som lovbrudd når Røde Kors-vimpelen, skiklubbens flagg, 4H-flagget eller fotballklubbens flagg har vaiet fra kommunale flaggstenger. Vi har først og fremst gledet oss over budskapet om at nå har vi besøk, og at det er gode aktiviteter på gang i kommunen vår. Det er naturlig at kommunen markerer støtte til slike arrangementer, og at den markerer vertsrollen sin når det er store idrettsarrangementer eller andre kulturelle arrangementer i bygda eller byen.

Representantforslag dreier seg som regel om utforming av ny politikk. I dette tilfellet samles vi om å vedta en lovhjemmel som gir kommunene adgang til å videreføre gjeldende praksis, men som altså viser seg å ha vært i strid med loven.

Jeg vil takke forslagsstillerne for at de har fremmet dette forslaget. Jeg vil også takke justisministeren, som har bidratt til å gjøre et godt forslag enda bedre med de presiseringene som har kommet. Nå kan vi samles om å gjøre et enstemmig vedtak som kanskje ikke betyr så mye i den store sammenhengen, men som sørger for at lovverk og godt etablerte holdninger til hva som bør være lov, harmoniseres.

Lise Christoffersen (A) [10:51:33]: Som forslagsstiller vil jeg takke både saksordfører og komité for den enstemmige innstillingen som foreligger i saken, der teksten også er gjort enda bedre, men der en fortsatt skal ha respekt for offentlige flaggstenger. Takk også til justisministeren for hans positive bidrag. Når vi ser at saken i tillegg har vært forelagt både kommunalministeren og utenriksministeren, er det bare å bøye seg i støvet. Jeg er blitt fortalt at justisministeren selv har en forkjærlighet for Larvik Håndballklubb – i min kommune ville det blitt DHK – men det er altså Strømsgodset og diskusjonen om flagging i Drammen som har vært utgangspunktet for at vi fremmet saken, men den får selvfølgelig betydning i alle norske kommuner.

Det var ikke like stor enighet den gangen flaggloven av 1933 ble vedtatt, men da handlet det om noe helt annet. I 1929 vedtok nemlig det nye arbeiderpartiflertallet i Oslo å heise det røde flagget på kommunelokalet 1. mai. Det ble gjentatt i 1930 og 1931, og andre arbeiderstyrte kommuner fulgte etter. Det vakte kraftige reaksjoner i borgerlige kretser, og Stortinget satte en effektiv stopper for denne skumle praksisen med flaggloven i 1933. Det var bakgrunnen.

Men mye vann har rent i havet siden den gangen, og foranledningen til dagens forslag er altså en helt annen, nemlig en lang, ørkesløs debatt om Godset-flagg på bybrua i Drammen under hjemmekampene på Marienlyst. Som klubben i våre hjerter er Strømsgodset en viktig omdømmebygger for Drammen. Vi vil gjerne gjøre gjengjeld, men flaggloven av 1933 har satt en stopper for det – så lenge man vil være lovlydig.

Samtidig vet vi at dette andre steder ikke har vært tatt fullt så nøye. Kanskje loven rett og slett er lite kjent? Et spørsmål jeg fikk da vi leverte representantforslaget, var om det er ulovlig når Oslo heiser regnbueflagget under Skeive dager. Skjer det på kommunale stenger, er det faktisk det. Men jeg innrømmer glatt at jeg som tidligere ordfører i Drammen faktisk heiste Idrettsforeningen Hellas’ klubbflagg på torget da de feiret 75 år, uten å ane at jeg da gjorde noe ulovlig.

Drammen er byen med Norges beste fotballag. Cupen i fjor gikk bokstavelig talt føyka på Føyka stadion i Asker alt i andre runde, for Asker slo oss 2–1. Det skal ikke skje igjen. Men seriegullet tok vi, som vi gjorde i 1970, og norgesmestere har vi vært fem ganger. Klubben vår ble stiftet i 1907 og har en stolt historie i flere idrettsgrener, men er kanskje mest kjent for bandy- og fotballmerittene sine. Vi er ikke den eldste klubben, men vi er eldre enn flere av dem vi møter i eliteserien.

Komitéleder Helge André Njåstad slo et slag for Brann, og jeg har også sett at han nettopp har uttalt til BA at nå kan de heise Brann-flagget på rådhuset når Brann tar seriegull. Ordfører Trude Drevland var kjapt ute og minnet om at det var hun som bestemte, og at det ikke var helt sikkert at det ville bli noe flagg på rådhuset i Bergen. Men kjenner jeg Trude Drevland rett, vil det nok bli flagget når eller hvis Brann tar gullet – og det kan jo bli litt lenge til, da.

I Drammen var vi litt lei oss da vi ikke kunne flagge 10. november i fjor da vi slo Haugesund og tok seriegullet, men vi har altså en ambisjon om å rekke serieåpningen mot Start 30. mars. Det skulle gå bra, for endringen er foreslått å tre i kraft straks, når bare andre gangs vedtak i Stortinget er gjort om et par ukers tid. Da er saken i boks, og kommunen kan selv bestemme, så ordføreren i Drammen kan rett og slett bare bestille sine nye, flotte flagg.

Presidenten: Presidenten er nødt til å bemerke at selv om det nå blir mer liberale regler for å flagge, betyr ikke det at det er mer liberale regler for å gå på Stortingets talerstol med klesplagg e.l. som reklamerer for enten en fotballklubb eller et politisk parti, eller – slik som vi så også for et par uker siden – T-skjorter som reklamerer for enkelte bevegelser. Det er ikke bare høyst ukorrekt, det er egentlig ikke tillatt.

Statsråd Anders Anundsen [10:56:50]: Jeg er kledd relativt konservativt i dag, selv om jeg har på rødt slips.

Egentlig burde vi heist flagget i dag med denne enigheten i denne sal, som egentlig hører sjeldenheten til, i tilknytning til representantforslag. Kanskje er det et tegn på en ny tid med ny regjering, som også omfavner gode forslag selv om de kommer fra opposisjonen. Det er et godt utgangspunkt i et demokrati.

Jeg synes dette er et bra initiativ, og debatten i dag reflekterer en sprudlende entusiasme, som egentlig understreker årsaken til at dette faktisk betyr mer enn det mange forestiller seg. Det handler om lokal tilhørighet, det handler om det å være en del av egen kommune, og idrett og idrettsarrangementer bidrar til å knytte lokalbefolkningen sammen.

Sånn sett, selv om man i dag kan heise flagget på en litt annen måte – dvs. om to ukers tid, når vedtaket trer i kraft – er det ikke til å stikke under stol, som også komitélederen var inne på, at det å flagge fra offentlige bygninger har et alvor over seg. Det er ikke noe frislipp som i dag vedtas i Stortinget, det er en litt mer moderne praksis knyttet til hva man kan bruke de kommunale flaggstengene til. Det er en endring som egentlig burde vært gjort for veldig lenge siden, og det har til en viss grad vært fokusert politisk på dette også tidligere, og jeg er glad for at vi nå har kommet dit hen at et enstemmig storting slutter seg til disse endringene.

Det berører oss alle på ulike vis. Jeg synes personlig det har vært fokusert litt vel mye på fotballklubber fra talerstolen i dag, så for eget vedkommende er jeg nå egentlig mest glad for at Larvik kommune endelig lovlig kan flagge for Larvik Håndballklubb – men jeg har altså ikke tatt med meg klubbflagget på talerstolen.

Presidenten: Det siste setter presidenten pris på.

Geir S. Toskedal (KrF) [10:59:08]: Flagget er vårt fremste nasjonale symbol. Det er en del av vår arv, en del av vår identitet, og det skaper begeistring når vi ser det på fjernsyn og offentlige plasser. Slik skal det være. Derfor, og spesielt i et år hvor vi feirer Grunnloven, blir man særdeles oppmerksom når noen vil endre flaggloven.

I tillegg vet man at når man oppretter en lov, er det fordi man ønsker å oppnå et formål, en retning. Når vi deretter vil endre loven fordi vi vil ha andre formål, er det naturlig at det kommer noen motforestillinger.

Jeg syntes forslaget var veldig godt da det kom, og det synes jeg fremdeles. Jeg synes også det var greit at stortingspresidenten hadde noen bemerkninger når det gjelder liberal praksis, men jeg tillater meg å komme med noen motforestillinger.

Flagging på kommunale stenger – selv om det ikke er på kommunale bygg – vil jo foregå i det offentlige rom, og i det offentlige rom blir vi utsatt for mange synsinntrykk og mange påvirkninger. Det kan være reklame, det kan gjelde utforming, eller andre estetiske måter å fremme et budskap på. Jeg ser for meg at det i verste fall kan bli hengende flagg på tidspunkter da det kan være sjenerende, f.eks. i forbindelse med nasjonaldagen og andre dager. Derfor forutsetter jeg at endring av flaggloven fører til at kommunene selv gjennom sine forskrifter kan regulere dette på en fornuftig måte. Jeg har tillit til at kommunene ivaretar den oppgaven de nå får med å forvalte dette på en klok måte, slik at ikke det offentlige rom blir utsatt for ubehagelig eller utidig påvirkning fra grupper, eller for intensjoner som ikke alle kan stille seg bak. Flagging på offentlige stenger bør fremdeles være noe som hele folket kan stille seg bak.

Jeg er glad for at loven har hatt et grundig forarbeid, og jeg er glad for og setter pris på at forslaget ble reist. Kristelig Folkeparti støtter dette forslaget, men jeg legger til at jeg forutsetter at kommunene praktiserer dette på en streng og fornuftig måte, til glede for det lokale kulturarbeidet.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) [11:02:00]: Det er gledelig at også en sak som det nødvendigvis er bred enighet om, skaper et stort engasjement, og det er jo på mange måter entusiasme som gjør at denne saken blir reist. Som trønder er en jo bortskjemt når det gjelder å ha denne muligheten. For en aktuell fotballklubb tok det 32 år, og det gjør det som sagt ikke i Trøndelag når vi spiller fotball.

Men jeg synes dette er et aktuelt tema, for det viser en modernisering av lovverket, som egentlig er saken, som var påtrengende. Jeg synes at det er en nødvendighet, og det viser jo også dynamikken. Jeg vil også gi ros til statsråden, som ser at det er en dynamisk bevegelse til enhver tid. Det er også det som denne saken på mange måter dreier seg om: en modernisering av et lovverk som var foreldet. Så jeg takker statsråden, og jeg takker for engasjementet i saken.

Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er dermed avsluttet.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

A 

om endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger

I

I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger del I skal første ledd lyde:

På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen. Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner. Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygninger med tilhørende grunn som nevnt i annet punktum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Det samme gjelder frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner.

II

Endringen trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B

Dokument 8:1 L (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micaelsen om forslag til ny bestemmelse i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om flaggstenger) – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.