Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:11:41]: «Staten baserer seg hovedsakelig på utbyggers kostnadsoverslag og kalkyler innen petroleumssektoren når utbygginger skal godkjennes. Dette gjøres ut ifra rasjonalet om at utbygger vil være interessert i å gjøre utbygging på en kostnadseffektiv måte.

Hvordan vil statsråden sikre at utbyggers kostnadsoverslag er riktige, når det er motstridende økonomiske interesser mellom statens politiske mål, som elektrifisering av hele Utsira-høyden, og det enkelte selskapet som vil oppleve elektrifisering som en utgiftspost?»

Statsråd Tord Lien [12:12:14]: Representanten Eidsvoll Holmås adresserer i sitt spørsmål en viktig problemstilling. Kostnadene ved utvikling av disse på sokkelen, både nasjonalt og internasjonalt, er noe jeg er opptatt av. Det er fordi høye kostnader gir lavere verdiskaping og dermed lavere inntekter også til fellesskapet. Gjennom skattesystemet og SDØE betaler staten indirekte en stor del av kostnadene og mottar en stor del av inntektene fra petroleumsvirksomheten. Det er storting og regjering som legger rammene for virksomheten på norsk sokkel. Som representanten selv påpeker, er selskapene ansvarlige for å gjennomføre aktiviteten. Basert på de rammebetingelsene som er gitt, må selskapene på forretningsmessig grunnlag bl.a. etablere en utbyggingsløsning, herunder vurdere hvilken type kraftløsning som er best for den enkelte utbygging.

I klimaforliket ble virkemiddelbruken overfor petroleumssektoren styrket, og det kom på plass sterkere incentiver for kraft fra land. For å ivareta miljøhensyn er petroleumsvirksomheten på norsk sokkel underlagt streng virkemiddelbruk. Hovedvirkemiddelet for å begrense CO₂-utslippene fra sokkelen er den høye utslippskostnaden selskapene står overfor gjennom CO₂-avgiften og det europeiske kvotesystemet. Dette gir selskapene sterk egeninteresse av å begrense utslippene.

Kraft fra land til Utsira har vært utredet, under ledelse av Statoil, av samtlige rettighetshavere i Sverdrup-funnet og de tre feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog siden 2011. Kostnadene knyttet til dette arbeidet er delt mellom rettighetshaverne. Det vil som oftest være ulike synspunkter blant rettighetshaverne i forbindelse med store og komplekse utbyggingsbeslutninger. At rettighetshaverne i et partnerskap utfordrer hverandre og kvalitetssikrer beslutningsgrunnlaget, er en sentral del av og en styrke ved vårt forvaltningssystem. Departementet har fulgt opp de pågående utredningene og hatt som mål at Utsira-høyden skal forsynes med kraft fra land. Regjeringen vil, bl.a. på bakgrunn av de pågående analysene fra rettighetshaverne, ta endelig stilling til om en slik løsning bør etableres ved behandling av de enkelte utbyggingene.

Dette løpet er i samsvar med det den forrige regjeringen, som representanten var en del av, foreslo i klimameldingen, og som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med klimaforliket.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:14:33]: Absolutt, og så vet jo statsråden at Stortinget ikke får dette til behandling før våren 2015, tidligst. Det betyr at hva statsråden gjør i mellomtiden og regjeringen velger å gjøre i mellomtiden, er avgjørende for hvilke valg de enkelte oljeselskapene vil gjøre. Derfor er det så ekstremt viktig at en får på plass en skikkelig vurdering av kostnadene. Den 15. januar var statsråden ute med en pressemelding på sitt eget departements hjemmeside, der han varslet om at det kom til å bli vesentlig dyrere med elektrifisering av Utsira-høyden enn tidligere antatt.

Jeg vil bare stille det enkle spørsmålet: Når vil Stortinget få innsyn i hvilket grunnlag olje- og energiministeren hadde for å komme med nettopp denne uttalelsen? Hva var grunnlaget for at olje- og energiministeren kom med denne uttalelsen, og hvordan sikrer man at de kostnadsoverslagene er uavhengige og gode?

Statsråd Tord Lien [12:15:40]: Stortinget har pålagt Olje- og energidepartementet å følge denne prosessen tett. Det gjør direktoratet, og det gjør departementet. Signalene har kommet fra partnerne i lisensen, som kjenner denne saken best.

Så har jeg merket meg at det settes spørsmålstegn ved kostnadsestimatene som verserer i debatten, og jeg er helt enig med representanten i at alle er tjent med størst mulig enighet om faktagrunnlaget for beslutningene. Så når selskapene, som nå er i ferd med å arbeide seg fram til et konseptvalg, har fattet dette konseptvalget, vil Oljedirektoratet vurdere materialet som kommer fra selskapene. Den vurderingen vil inngå i det videre arbeidet med utbygging av Utsira-høyden.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:16:33]: Så det er altså lisenshavernes tilbakemelding til olje- og energiministeren som utløste den uttalelsen den 15. januar. Meg bekjent og ut fra postlistene til både Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet er det sendt over vurderinger allerede fra Olje- energidepartementets side som knytter seg til kostnadene ved feltutbyggingen, og mitt spørsmål til statsråd Lien er: Når vil vi – når vil offentligheten – få innsyn i de kostnadsestimatene, og vil statsråd Lien legge til rette for en tredjepartsvurdering av de kostnadene som der framkommer?

Statsråd Tord Lien [12:17:17]: Jeg synes det er overraskende at representanten finner det overraskende at vi forsøker å følge opp det Stortinget har vedtatt. Men det får vi bare notere oss.

Så gjentar jeg meg selv: Nå må vi vente til konseptvalget faktisk er tatt, og det materialet kommer til Oljedirektoratet. Oljedirektoratet vil da vurdere det materialet som kommer inn, og det vil utgjøre en del av den videre behandlingen av denne saken.