Kjersti Toppe (Sp) [11:44:17]: «I ei fersk undersøking frå Norsk Redaktørforening svarar 50 pst. av sjukepleiarane at dei har vegra seg for å delta i offentleg debatt på grunn av lojalitetsplikta. 51 pst. av dei spurte meiner at lojalitetsplikta står sterkare enn ytringsfridomen på eige fagområde. Nyleg vart det òg kjent at ein lege ved Haukeland sjukehus av helseføretaket vart nekta å opplyse om arbeidsplass og tittel i eit lesarinnlegg.

Er statsråden fornøgd med denne praktiseringa av ytringsfridom og lojalitetsplikt i helsevesenet?»

Statsråd Bent Høie [11:44:54]: Som jeg understreket overfor representanten Toppe i interpellasjonsdebatten den 9. desember i fjor, er dette et viktig tema både i sykehusene og i arbeidslivet generelt. Ansattes ytringsfrihet er nært knyttet opp til den enkeltes arbeidsforhold, og siden departementet ikke har en arbeidsgiverrolle overfor ansatte i sykehusene, er det naturlig at jeg som helseminister først og fremst uttaler meg på prinsipielt grunnlag. Når jeg, som påpekt her, ikke har en arbeidsgiverrolle, vil det heller ikke være naturlig for meg å kommentere den enkeltepisoden som det er vist til i representanten Toppes spørsmål.

I helseforetakene og ellers i helsevesenet skal det være reell ytringsfrihet. Retten til ansatte til å ytre seg fritt og uten frykt for konsekvenser er grunnleggende, og jeg vil understreke at ansatte i helsevesenet har en særdeles viktig stemme i helsedebatten. Sykehusene skal tåle at det stilles kritiske spørsmål til dem fra egne ansatte, ansatte som ofte kjenner virksomheten bedre enn noen. De ansattes engasjement, innspill og ytringer er viktig i det felles målet som alle i helsevesenet har – å tilby best mulig tjenester til innbyggerne.

Departementet har i foretaksmøtene understreket at det skal mye til for at en ytring skal komme i konflikt med den lojalitetsplikten som er i alle arbeidsforhold. Sykehuset må vurdere om den ytringen som blir gitt, skal medføre endringer eller møtes med motinnlegg.

Samtidig er det klart at sykehusene, som andre arbeidsgivere, kan fastsette hvem som uttaler seg på vegne av sykehuset, og ansatte må heller ikke ytre seg på en slik måte at det skader arbeidsgiver unødvendig. I tillegg har ansatte i helsevesenet et særlig ansvar overfor pasientene og de pårørende. De ansatte har en streng taushetsplikt, og de skal verne om pasientenes integritet.

Dette må imidlertid ikke ses på som en begrensning av arbeidstakernes ytringsfrihet. Arbeidstakerne skal kunne uttale seg på egne vegne, men ikke på sykehusets. Som jeg innledet med, er de ansattes ytringsfrihet et viktig tema og en grunnleggende rettighet i et arbeidsforhold. De ansatte er og skal være en viktig premissleverandør i den offentlige helsedebatten.

Kjersti Toppe (Sp) [11:47:18]: Den same undersøkinga viser at nesten halvparten av mellomleiarane i helsesektoren opplever at lojalitetskravet til leiinga har vorte strengare dei siste åra. Ein tredjedel seier at dei har fått dårlegare moglegheiter til å koma med kritiske kommentarar offentleg.

Arne Jensen, som er leiar av redaktørforeininga, meiner funna bekreftar ei utvikling der fleire og fleire offentlege etatar utstyrer seg med reglement for kommunikasjon som legg band på folk. Eg bekymrar meg for at dette er farleg òg for pasienttryggleiken i helsevesenet. Statsråden svarar at han ikkje har direkte arbeidsgivaransvar, men han har ansvar for føretaka. Vil han ha ein konkret gjennomgang av kommunikasjonsreglementa i sjukehusa, som kanskje er det som gjer at lojalitetsplikta kjennest så streng?

Statsråd Bent Høie [11:48:19]: Jeg oppfatter det slik at det at sykehusene utformer reglement for kommunikasjon, ikke er til hinder for de ansattes ytringsfrihet. Tvert imot, det å klargjøre regelverket på dette området – hvor grensene går mellom når en uttaler seg som helsepersonell, og når en uttaler seg på vegne av sykehuset – er en fordel for den offentlige debatten. Det å ha uklare regler om dette, der den enkelte selv må finne ut hvor grensene går, vil nettopp være med på å begrense den enkeltes mulighet til å delta fritt i debatten. Det å ha et tydelig reglement på dette området opplever jeg ikke som et problem i seg selv.

Dette er store virksomheter, med kompetente styrer – der de ansatte er representert – og med gode ledelsesmodeller. At jeg som eier skal sitte og kontrollere hvert enkelt helseforetaks kommunikasjonsreglement, mener jeg er stikk motsatt av det som er mine ambisjoner, nemlig at vi skal redusere antall mål og krav overfor foretakene, og konsentrere målene og kravene om det som er viktig for pasienten.

Kjersti Toppe (Sp) [11:49:35]: Eg vil takka for svaret.

Bergens Tidende kunne 1. februar fortelja om ein overlege ved Haukeland sjukehus som fekk pålegg av føretaket om å fjerna sjukehustilhøyrsla i eit debattinnlegg i avisa. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt seier at dette er uakseptabelt av føretaket og klart ulovleg, og at sjukehuset ikkje har tilgjenge til å leggja slike avgrensingar.

Tilsette har rett til å fortelja kven dei er og kor dei jobbar. Så mitt spørsmål er: Eg høyrer at statsråden ikkje vil gå inn i dei enkelte kommunikasjonsreglementa, men når det vert sagt at eit kommunikasjonsreglement og eit etisk reglement er i strid med lova, med intensjonen i Grunnlova, så bør jo ein helseminister gripa inn og sjå på praktiseringa av dette i føretaket.

Statsråd Bent Høie [11:50:32]: Jeg forutsetter selvfølgelig at de reglementene er innenfor loven, og at også reglementene tar hensyn til det jeg har gitt beskjed om som eier i foretaksmøtet, nemlig at terskelen for å begrense de ansattes ytringsfrihet skal være ekstra høy i helseforetakene, fordi vi ønsker en offentlig debatt om helsepolitikk. Skal vi ha en god, offentlig debatt om helsepolitikk, er vi avhengige av at de som jobber i tjenesten, på en enkel og frimodig måte kan delta i den debatten.

Det som er et diskusjonstema, er jo grensen for når en uttaler seg på vegne av seg selv som fagperson, og når en uttaler seg på vegne av en institusjon. Jeg tror alle forstår at der må en ha klare regler, at det er satt i system hvem som uttaler seg på vegne av en institusjon, og hvem som uttaler seg som en fagperson.