Presidenten: Dette spørsmålet, fra Geir Inge Lien til justis- og beredskapsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.

Spørsmålet blir tatt opp av representanten Jenny Klinge.

Jenny Klinge (Sp) [12:01:05]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål:

«Omskjering av jenter er ulovleg, medan rituell omskjering av gutar er lovleg, også om det skjer utanfor helsevesenet.

Meiner statsråden at jenter og gutar bør få same rettsvern og gå inn for å forby omskjering også av smågutar, og viss regjeringa arbeider med eit framlegg om å regulere praksisen, vil statsråden ta kontakt med helse- og omsorgsministeren for å sørgje for at rettssikkerheita til gutar ved skade eller død som følgje av rituell omskjering blir lik jenters rettssikkerheit?»

Statsråd Bent Høie [12:01:44]: Representantens spørsmål er rettet til justis- og beredskapsministeren, men vil bli besvart av meg.

Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt i Norge. Rituell omskjæring av gutter er ikke særskilt regulert, og er dermed tillatt med mindre inngrepet skjer i strid med straffelovgivningen. Det omskjæres omtrent 2 000 muslimske og jødiske gutter hvert år.

Representanten går i sitt spørsmål langt i å likestille rituell omskjæring av gutter med kjønnslemlestelse av jenter. Jeg synes det er veldig uheldig. Dette er to inngrep som ikke bør likestilles.

Kjønnslemlestelse av jenter har ingen religiøs begrunnelse og representerer et alvorlig og fysisk ødeleggende overgrep mot jenter. Overgrepet kan i betydelig grad medføre komplikasjoner som infeksjoner, sterilitet og fødselskomplikasjoner. Verdens helseorganisasjon omtaler inngrepet som en krenkelse av menneskerettighetene, og nasjonalt og internasjonalt arbeides det hardt mot denne tradisjonen.

Omskjæring av gutter har vært praktisert i religiøs sammenheng i flere tusen år, og er en tradisjon med dype religiøse motiv for den jødiske og den muslimske befolkningen i store deler av verden. Den praktiseres også utenom en religiøs kontekst – f.eks. omskjæres om lag halvparten av guttene i USA, uten at det nødvendigvis har tilknytning til en religion.

Det er ikke naturlig å tro at et forbud mot rituell omskjæring i Norge vil medføre at muslimske og jødiske foreldre slutter å omskjære guttene sine. Det er heller ikke innført forbud mot rituell omskjæring av gutter i noen andre land, så vidt jeg kjenner til.

De senere årene har sykehusene sluttet å tilby inngrepet, og situasjonen i dag er at 2 000 gutter omskjæres årlig uten at vi vet hvordan eller hvor dette gjøres. Det er derfor nødvendig å endre dagens situasjon. Det er i alles interesse at rituell omskjæring utføres slik at guttene ikke blir utsatt for smerte og risiko for skade.

Det er ikke ønskelig med et forbud mot omskjæring av gutter, men en lovregulering kan legge til rette for at inngrepet utføres forsvarlig. Regulering kan skape klarhet i ansvarsforhold, gi regler om samtykke og informasjon og sikre tilstrekkelig smertelindring og oppfølging etter inngrepet.

Det vil også bli enklere å sanksjonere dersom omskjæringen skjer i strid med reguleringen. Jeg tar derfor sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget før påske, der jeg vil foreslå en regulering av rituell omskjæring av gutter.

Jenny Klinge (Sp) [12:04:44]: Eg takkar for svaret, sjølv om eg meiner det ikkje er godt nok.

Det er openbert slik at det generelt ikkje er like konsekvensar ved omskjering av gutar som det er ved omskjering av jenter. Det siste er ein horribel praksis, som i dei aller fleste tilfella medfører store skadar, uansett.

Men ein skal samtidig ikkje bagatellisere skadar på gutar. Når ein gut først blir alvorleg skadd eller døyr av eit unødvendig medisinsk inngrep, er livet til den guten like mykje verdt som livet til ei jente.

Dei nordiske barneomboda har som oppgåve å ta vare på barns rettar, og dei har påpeikt dei sidene ved omskjering av gutar som er ille, og går inn for eit forbod.

Meiner helseministeren at barneomboda ikkje tar omsyn til barns beste når dei går inn for eit forbod?

Statsråd Bent Høie [12:05:37]: Jeg reagerer fortsatt på at representanten konsekvent omtaler kjønnslemlestelse av jenter som omskjæring, og dermed skaper et inntrykk av at dette handler om to likeverdige forhold. Det gjør det ikke. Kjønnslemlestelse av jenter er eksplisitt forbudt i Norge og har helt andre konsekvenser for dem som utsettes for dette, enn det omskjæring av gutter har.

Det er en internasjonal bred enighet om å bekjempe kjønnslemlestelse av jenter, men så vidt jeg kjenner til, er det ingen land som har et forbud mot omskjæring av gutter. Jeg mener at representanten bør være varsom med å prøve å skape det bildet som hun nå gjør, gjennom den måten å framstille dette på.

Jeg mener det viktige er å sikre at de guttene som omskjæres, får det gjort på en god og forsvarlig måte, og tar derfor sikte på å fremme et lovforslag før påske som regulerer det forholdet.

Jenny Klinge (Sp) [12:06:41]: Helseministeren kan gjerne setje seg inn i debatten som er i andre europeiske land, og også finne ut at organisasjonar beståande av karar som har vore omskore, går inn for å forby praksisen.

Ved eit asylmottak i Sunndal i 2008 var det ein 67-årig legeutdanna kar som vart tiltalt for å ha klipt forhuda av to mindreårige gutar med saks, med påfølgjande skadar. Etter etterforsking og tiltale vart mannen frikjend i Nordmøre tingrett. Tingretten viste til at foreldra hadde teke initiativ til og samtykt til inngrepet, og at omskjering av gutar jo er tillaten. Og ein to veker gamal gut døydde i Oslo i 2012.

Vil slike tilfelle vidare ikkje medføre korkje konsekvensar eller straff – heller ikkje etter at regjeringa regulerer praksisen?

Statsråd Bent Høie [12:07:32]: Rituell omskjæring av gutter er som sagt ikke forbudt i Norge, og så vidt jeg vet, heller ikke i noe annet land. I konkrete tilfeller kan imidlertid omskjæring av gutter rammes av de alminnelige bestemmelsene i straffeloven. Hvilket straffenivå som i så fall kan være aktuelt, vil bl.a. avhenge av om det foreligger gyldig samtykke fra foreldrene, og om inngrepet har påført gutten skade, betydelig skade eller død.

I høringsnotatet fra 2011 er det foreslått en straffebestemmelse for overtredelse av loven. Det ble her foreslått en strafferamme tilsvarende den som i dag er for overtredelse av helsepersonelloven, altså bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Dette forslaget har nå vært ute på høring. Vi arbeider med å konkludere og fremme en proposisjon om dette spørsmålet for Stortinget. Da vil dette temaet bli regulert, og spørsmålet om straffebestemmelser vil da være et tema som tas opp i proposisjonen.