Ketil Kjenseth (V) [11:53:26]:

«Det finnes pr. i dag ikke nasjonal statistikk som belyser hvor mange pasienter som benytter seg av fritt sykehusvalg. Heller ikke helseforetakene har oversikt over dette. Pasienter kan bli behandlet på ulike sykehus innenfor ett regionalt helseforetak, uten at man vet om det er pasientens eget valg eller en konsekvens av en funksjonsfordeling mellom sykehus.

Hva vil statsråden gjøre for å legge bedre til rette for reelt fritt sykehusvalg, og gi Stortinget bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten på ordningen?»

Statsråd Bent Høie [11:54:01]: Retten til fritt sykehusvalg er en viktig pasientrettighet som det ble lagt til rette for av Bondevik I-regjeringen etter en budsjettavtale med bl.a. Høyre. Dette har vært en viktig rettighet som mange pasienter har benyttet seg av. Ordningen ble utvidet til å omfatte private sykehus under Bondeviks andre regjering, og senere er ordningen utvidet til å gjelde også rus og psykisk helse.

Pasientene kan velge behandlingssted, men ikke behandlingsnivå. Helseforetakenes funksjonsfordeling kan altså påvirke hvilke institusjoner innenfor helseforetaket pasienten kan velge mellom.

Det er riktig at vi ikke har en nasjonal statistikk som belyser hvor mange pasienter det er som benytter seg av fritt sykehusvalg. En SINTEF-undersøkelse viser at ordningen i 2003 ble benyttet ved 47 000 sykehuskontakter, dvs. rundt 1,6 pst. av alle planlagte sykehuskontakter. Riksrevisjonen gjennomførte i 2011 en utvalgsundersøkelse i forbindelse med en gjennomgang av ordningen fritt sykehusvalg. Undersøkelsen avdekket at ca. 15 pst. av utvalgspasientene benyttet fritt sykehusvalg. Behandlingstypene som er valgt til undersøkelsen, tilsier at andelen brukere er blitt noe høyere enn om behandlingstypene ble tilfeldig valgt. Riksrevisjonen gjorde en bred gjennomgang av ordningen med fritt sykehusvalg, som ble diskutert i Stortinget i 2012.

Sykehus og fastlege har plikt til å informere pasientene om ordningen. Bruken av informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg har økt de siste årene. I 2013 ble innholdet på nettsidene oppdatert og utvidet. Antall behandlinger og undersøkelser på sidene er økt, og ventetidene er blitt mer presise. Volumtall publiseres for ca. 100 undersøkelser. Denne regjeringen har som mål å gjennomføre flere kvalitetsmålinger. Ett mål er at dette skal gi pasientene enda bedre mulighet til å velge sykehus ikke bare ut fra ventetid, men også ut fra kvalitet.

Fritt sykehusvalg er en viktig pasientrettighet som har potensial til å brukes enda mer. Det viktigste tiltaket for å øke bruken av ordningen er at pasienten får god informasjon om ordningen og om hva de kan velge. Informasjonstjenesten for fritt sykehusvalg har gjort viktige grep for å forbedre dette i 2013, og ordningen er i stadig utvikling.

Ketil Kjenseth (V) [11:56:46]: Jeg takker for svaret.

Når det gjelder den kartleggingen som Riksrevisjonen gjorde i 2011, vil jeg gå litt nærmere inn på den, for den viste – som du sier – at ca. 15 pst. av pasientene benytter ordningen med fritt sykehusvalg. Man kan si at det er en god start, men potensialet er jo betydelig større.

Det som bekymrer, er at det er Riksrevisjonen som foretar en slik undersøkelse på vegne av pasientene, at helsemyndighetene ser ut til å mangle en kontinuerlig informasjon om ordningen fritt sykehusvalg, og at det er betydelige mangler i statistikkføringen også fra helsemyndighetens side, ikke bare fra sykehusenes side.

Så jeg har et oppfølgingsspørsmål: Er statsråden tilfreds med at det er Riksrevisjonen og ikke helsemyndighetene som tar de brukerstyrte valgene mest på alvor?

Statsråd Bent Høie [11:57:51]: Jeg er nok ikke helt enig i beskrivelsen av at det er Riksrevisjonen og ikke helsetjenesten som tar denne rettigheten mest på alvor. Jeg tror at det viktigste for pasientene for å bruke denne ordningen, og dette er en pasientrettighet, er at ordningen blir best mulig kjent, at fastlegene følger opp den plikten de har til å informere om ordningen, og ikke minst at nettsiden frittsykehusvalg.no er mest mulig oppdatert på informasjon om ventetid, men også etter hvert suppleres med mer informasjon om kvalitet, som er relevant for pasientene.

Så vet vi av erfaringene i helsetjenesten at pasientene i mange tilfeller er oppmerksom på denne rettigheten. For eksempel var det slik i Helse Nord at når de ikke hadde da Vinci-robot for prostataoperasjoner, økte pasientstrømmen fra Helse Nord til andre helseforetak. Så dette er noe både pasienter og fastleger er bevisst på.

Ketil Kjenseth (V) [11:58:55]: Jeg takker for det svaret.

Organiseringen av fritt sykehusvalg er et tema, for slik det er i dag, er de underlagt Helsedirektoratet og har egentlig veldig få virkemidler for å bidra til økt informasjon. Også det å hente inn ventetider viste seg å være ganske krevende, og i mange tilfeller påstår pasientene at det er feil ventetider som ligger ute.

Venstre ønsker å gjøre fritt sykehusvalg til et eget helseforetak, både for å styrke pasientenes posisjon og valgmulighet og for å bidra til å utnytte kapasiteten i helsevesenet bedre.

Jeg ønsker å stille statsråden et spørsmål om organiseringen av fritt sykehusvalg. Har han noen tanker om forbedringer knyttet til det?

Statsråd Bent Høie [11:59:48]: Det som regjeringen er i gang med, er å innføre en ytterligere forsterkning av pasientrettighetene gjennom å etablere ordningen «fritt behandlingsvalg», som jo også er en del av oppfølgingsavtalen og samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Da vil pasientens mulighet til å velge behandling bli utvidet – også utover de begrensningene som i dag er i «fritt sykehusvalg», og utover de begrensningene som i dag er knyttet til at en må oppleve fristbrudd for å kunne velge andre enn de som er innenfor det omfanget av avtaler som en har, og de som har avtaler som går inn under ordningen «fritt sykehusvalg». Fra 1. januar er også røntgentjenester inne i ordningen, og en jobber også med sikte på å få etablert rehabiliteringstjenester inn i ordningen.