Heidi Greni (Sp) [11:45:34]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:

«Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er redusert fra 100 til 80 pst. av utgiftene utover egenandel. Dette gir en budsjettinnsparing for 2014 på 240 mill. kroner. Kuttet gjelder også for refusjonskrav fra tidligere år som behandles i 2014. Mange kommuner mister med dette store forutsatte inntekter for allerede gjennomførte kjøp av tjenester.

Mener statsråden dette er forsvarlig, eller vil det bli iverksatt tiltak for å bistå berørte kommuner?»

Statsråd Solveig Horne [11:46:22]: Refusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er en ordning som gir refusjon for utgifter kommunene har til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Prognosene viser at om lag 1 800 barn av totalt 2 500 enslige mindreårige vil omfattes av refusjonsordningen i 2014 – en andel på 72 pst. Dette er en stor økning fra 2011, da tallet var 40 pst. Antallet kommuner som etablerer botilbud innenfor barnevernet, har doblet seg fra 2008 til 2012, og en regner nå med at de aller fleste enslige mindreårige asylsøkere som i dag bosettes ute i kommunene, får et barnevernstiltak. Fram til og med 2013 refunderte staten 100 pst. av utgiftene kommunene hadde til slike barnevernstiltak.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo i sitt budsjett for 2014 å redusere refusjonen fra 100 pst. til 90 pst. Dette forslaget tilsvarte en innsparing på anslagsvis 120 mill. kr. Vi var enige med Stoltenberg-regjeringen i at utviklingen mot at alle enslige mindreårige asylsøkere skulle få et barnevernstiltak, kanskje ikke var den rette veien å gå, og vi foreslo derfor å redusere refusjonen til 80 pst., tilsvarende ytterligere 120 mill. kr. Imidlertid ble regjeringen enig med Kristelig Folkeparti og Venstre om å styrke det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger med 120 mill. kr. Med andre ord har vi omfordelt midler mellom to ordninger som begge er rettet mot enslige mindreårige flyktninger. Vi har økt det ordinære tilskuddet for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Nettoinnsparingen på 120 mill. kr i 2014 er knyttet til videreføringen av forslaget fra Stoltenberg II.

Forskjellen på refusjonsordningen og det særskilte tilskuddet er at det særskilte tilskuddet utløses for hver enslig mindreårig flyktning som bosettes av kommunen. Refusjonsordningen kan kun benyttes dersom kommunen fatter et vedtak om barnevernstiltak. Jeg mener at ordningen med særskilt tilskudd er mer hensiktsmessig, fordi den omfatter alle enslige mindreårige som blir bosatt, og ikke bare de barna som mottar et tilbud fra barnevernstjenesten.

Jeg ønsker at barn skal få den oppfølgingen hver enkelt trenger. Men ikke alle barn trenger et barnevernstiltak. For å bruke ressursene mer effektivt på nødvendige tiltak for enslige mindreårige flyktninger gjør vi denne endringen i refusjonsordningen.

Heidi Greni (Sp) [11:49:06]: Enkelte kommuner har vært veldig dyktige på å ta imot enslige mindreårige. De har vært veldig dyktige på å ta imot og ha gode tiltak for dem som har virkelig stort behov for oppfølging.

Som et eksempel kan jeg nevne Salangen kommune, som har bygd opp et veldig godt barnevernstilbud for enslige mindreårige, som har tatt imot en mye større andel enn kommunestørrelsen skulle tilsi, og som har hatt veldig suksess med de tilbudene de har hatt. Mange av dem har kommet ut i høyere utdanning, mange av dem har kommet ut i arbeid. Det er jo det som er målet vårt – at de skal bli integrert i samfunnet og komme ut i arbeid eller utdanning. Kommunen blir nå straffet med en ekstraregning på 5 mill. kr, fordi de har vært dyktigere enn de andre kommunene, og de blir nå tvunget til å gi et dårligere tilbud i framtiden.

Mener statsråden det er rett at kommunene skal straffes for at de har bygd opp et godt tilbud og lyktes veldig på integreringsområdet?

Statsråd Solveig Horne [11:50:12]: Jeg ønsker å påpeke at alle kommuner fikk en henvendelse om at de kunne søke om refusjon for de utgiftene de hadde hatt, innen 1. desember 2013. Det ble betydelig høyere utbetalinger enn det som var forutsatt. Den eksakte størrelsen på disse er ikke kjent ennå, men det vil jeg komme tilbake til når statsregnskapet er endelig.

Så er det viktig for meg å si at enslige mindreårige flyktninger har et godt tilbud. Veldig mange kommuner har gjort en god innsats for å få integrert disse ungdommene og barna. Det ønsker jeg at kommunene skal fortsette å gjøre. Samtidig må vi understreke at det er ikke alle barn som trenger et tilbud innunder barnevernet. Mange barn klarer man å få bosatt utenfor barnevernet. Ved å gjøre denne ordningen slik at man også kan få pengene over integreringstilskuddet, mener regjeringen at det er et like godt tilbud som det de har i dag.

Jeg registrerer at regjeringen Stoltenberg også så at den utviklingen som hadde vært de senere årene, ved at alle barn ble sluset inn i barnevernstiltak, ikke var den rette veien å gå, og at de også hadde økt egenandelen til 10 pst.

Heidi Greni (Sp) [11:51:26]: Jeg forutsetter at statsråden deler min bekymring for at disse barna skal bli boende enda lenger i mottak, og at rask bosetting er et felles mål vi har. INDI har slått fast at det å innføre denne refusjonsordningen bidro til at det ble enklere å få bosatt enslige mindreårige.

Mitt spørsmål er da: Vil statsråden vurdere å reversere kuttene i refusjonsordningen for barnevernstiltak og sette i gang andre tiltak hvis det nå viser seg at det vil bli mye vanskeligere å få bosatt enslige mindreårige, og at de vil bli sittende mye lenger i mottak?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Solveig Horne [11:52:10]: Jeg kan forsikre representanten om at jeg er like bekymret som henne for alle de 5 400 som nå sitter i mottak og venter på en kommune å bo i. Over 900 av dem er barn som har sittet lenge.

Det denne regjeringen har gjort, er å sende brev til alle kommuner, til og med de minste kommunene, om at de må hjelpe oss med å få bosatt de flyktningene som har fått opphold. Det er gledelig å se at fra november til desember har det blitt en økning i kommunenes mottak av mindreårige flyktninger.

De mindreårige asylsøkerne skal ikke sitte i mottak i mer enn tre måneder. En del av det blir overholdt. Jeg er opptatt av at kommunene skal få dekket mer av utgiftene sine. Det har vi gjort ved å øke integreringstilskuddet. Det å ha samme sats for å ta imot et barn som å ta imot en voksen er et viktig grep i forbindelse med forenkling inn mot integreringstilskuddet.