Rasmus Hansson (MDG) [11:39:24]: Spørsmålet til klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft lyder:

«Bevaring av tropisk skog er et effektivt virkemiddel for å redusere globale klimagassutslipp, samtidig er det slik at det er i de boreale skogene og i den eldste skogen at de største karbonlagrene befinner seg, som vist på NRK Ut i naturen 14. januar. Bevaring av disse karbonlagrene gjennom økt skogvern er derfor avgjørende for å unngå farlige klimaendringer. Samtidig anbefaler forskerne at 10 pst. av skogen må vernes hvis naturmangfoldet skal reddes.

Hvilken strategi har statsråden for å øke skogvernet?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:40:14]: Skogen er viktig i klimasammenheng. Den norske skogen tar opp over 60 pst. av våre totale klimagassutslipp. Skogen lagrer karbon fra atmosfæren og bidrar til å redusere utslipp, ved at bioenergi kan erstatte fossil energi, og ved at tre erstatter andre, utslippsintensive materialer.

Samtidig har skogen et stort og komplekst naturmangfold. Halvparten av våre truede og nær truede arter lever i skogen. Vi har også en stor variasjon av skogstyper, inkludert flere vi har et internasjonalt ansvar for å sikre. Dette gjør at vi har et særskilt ansvar for å ivareta skogens ressurser og drive skogen på en bærekraftig måte.

Denne regjeringen ønsker både å styrke arbeidet med frivillig vern av skog og å legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. En grunnleggende føring er at regjeringen vil prioritere tiltak som har positiv klimaeffekt, og som samtidig har positiv eller akseptabel effekt for naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Så langt det er mulig, vil vi prioritere tiltak som har vinn-vinn-effekter for både klima og naturmangfold.

Norge har allerede en betydelig satsing på skogvern som naturmangfoldtiltak. Budsjettet til skogvern er økt fra 231 mill. kr i 2013 til 331 mill. kr i 2014. Før jul vernet vi fire viktige skogområder ved frivillig vern. Vi planlegger vern av en rekke nye skogområder i 2014 og de kommende årene, både ved vern av skog på statsgrunn og ved frivillig vern av privateid skog.

Når det gjelder vern av skog som klimatiltak, inngår det i klimaforliket at man vil styrke skogvernet. Vi må da sikre at vi verner de riktige skogarealene, og at vernet skog gir en større klimagevinst enn alternative bruksområder for de samme arealene, f.eks. uttak av tømmer som erstatning for byggematerialer med høye utslipp.

Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har derfor gitt oppdrag til Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap om å vurdere skogvern som klimatiltak, og under hvilke betingelser dette eventuelt bør gjøres. Etatene skal også vurdere om dette kan samordnes med den eksisterende frivillige skogvernordningen, der formålet er bevaring av naturmangfold. Dette vil gi oss svært nyttig kunnskap for den videre oppfølgingen av vern av skog.

Rasmus Hansson (MDG) [11:42:45]: Det er meget positivt at statsråden lister opp en rekke tiltak som i hvert fall kan ha som effekt at skogvernet blir økt. Samtidig er vi fortsatt i en situasjon hvor Norge bare har vernet 2,7 pst. av vår produktive skog, mens den klare faglige anbefalingen fra forskerne er at vi trenger 10 pst. vern. Det vil selvfølgelig samtidig ha en direkte klimagevinst, for det er i veldig stor grad snakk om den eldste skogen, med de største karbonlagrene. Våre naboland Sverige og Finland har vernet dobbelt så mye av sin produktive skog.

Stiller statsråden seg bak forskernes anbefaling om å nå 10 pst. vern av norsk produktiv skog, og har hun noen signaler om når dette eventuelt kan skje?

Statsråd Tine Sundtoft [11:43:43]: Vi har aldri brukt så mye penger på frivillig skogvern som vi gjør i 2014. Det er for tidlig nå å si noe om videre framdrift i arbeidet med skogvern, men regjeringen skal følge opp Sundvolden-erklæringen om styrking av satsing på frivillig vern og vil komme tilbake til dette i senere budsjettproposisjoner.

Rasmus Hansson (MDG) [11:44:05]: Da konstaterer jeg at den aller viktigste drivkraften for å nå et skogvern som vi faktisk trenger, nemlig et konkret og faglig basert mål, mangler regjeringen fortsatt. Det er liten tvil om at det er årsaken til at norsk skogvern har gått langsomt og ligger langt tilbake i forhold til det behovet vi har, også for å oppfylle Norges forpliktelse – som statsråden er hovedansvarlig for – om å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge innen 2020.

Så jeg vil igjen spørre: Har statsråden og regjeringen noen planer om å fastsette et faglig basert konkret arealmål for hvor mye skogvern vi skal ha i Norge, og når?

Statsråd Tine Sundtoft [11:44:59]: Som jeg sa i det forrige svaret, er frivillig skogvern et satsingsområde for regjeringen. Vi økte bevilgningen med 100 mill. kr i forhold til i fjor, og nye områder er planlagt for vern i år. Men dette må vi komme tilbake til i budsjettproposisjonen.

Presidenten: Spørsmål 6 er flyttet og skal besvares før spørsmål 14.