Kjell-Idar Juvik (A) [11:20:34]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Strekningsmåling med fotobokser redder liv. Automatisk trafikkontroll, ATK, blir i dag brukt på 16 strekninger, 8 av disse i tunneler. Vegvesenet har kommet med en analyse der man viser til ulykkereduksjoner på opptil 27 pst. i vegtunneler. Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen i sin regjeringserklæring ikke vil bygge ut nye strekninger. I Nordland har vi en lang tunnel på E6, Korgfjelltunnelen på 8,5 km, og en ny tunnel som snart står ferdig, Toventunnelen på 10,6 km. Begge egner seg godt til ATK.

Vil statsråden åpne for streknings-ATK i disse?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:21:25]: Streknings-ATK ble tatt i bruk i Norge første gang i 2009. Det er nå i bruk på 23 strekninger, ikke bare 16. Men som det framkom i regjeringserklæringen, vil vi evaluere ordningen for å se hvilken effekt det faktisk har, før vi setter i gang flere målestrekninger. Så svaret på spørsmålet på kort sikt er nei.

Det har blitt gjennomført to evalueringer tidligere om dette, henholdsvis i 2010 og i 2013. I begge evalueringene ble det indikert at dette kunne ha en positiv effekt på ulykkefrekvens, men man påpekte også at evalueringene ble gjort over for kort tid til at det egentlig var statistisk signifikant. Derfor har jeg bedt Vegdirektoratet om å sette i gang et arbeid med å evaluere dette på en helhetlig måte, der en også får nok tidsperspektiv til å si med sikkerhet om dette har en effekt, eller om det bare er tilfeldige utslag som har gjort at det tidligere har framstått som bra.

Resultatene av denne evalueringen vil foreligge i høst, og da vil vi jobbe videre med denne problemstillingen basert på de funnene som en gjør.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:22:38]: Jeg registrerer at ministeren vil ha enda en evaluering.

Jeg vil også vise til VG 10. januar, der sjefen ved politiets ATK-senter, Kjell Arne Hestad, sier under overskriften «Størst effekt»:

«Vi er veldig fornøyde med at overtredelsene har gått ned sammenlignet med antallet som er kontrollert. All dokumentasjon og forskning viser at fotobokser er det enkelttiltaket som har størst effekt når det kommer til å redusere antallet alvorlige trafikkulykker.»

I tillegg vet vi også at det sies at streknings-ATK har tre ganger høyere effekt enn vanlig ATK. Jeg synes da det er merkelig at man må vente på en ny evaluering før man kan erkjenne det som både forskning viser, det som politiet viser, og det som Trygg Trafikk viser.

Betyr det at alle nye prosjekt som er planlagt, blir stående på vent? Betyr det også at de strekningene som er, ikke vil være i drift fram til denne evalueringen er gjort?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:23:46]: Jeg synes ikke at man skal gjøre dette vanskeligere enn det faktisk er, og det er ikke vanskelig i det hele tatt. Vi sier at vi skal evaluere ordningen før vi setter i gang nye strekninger, for å se om det faktisk har den effekten. Vi vet at enkelte i politiet hevder det, vi vet at rapportene har indikert det, men de som har laget rapportene, har også sagt at måleperioden har vært for kort til at man egentlig kan slå fast noe som helst.

Det er jo bare å se på utviklingen i trafikkulykker i det året som gikk: Det har vært en økning. Til tross for at en altså har gjennomført mange trafikksikkerhetstiltak i de årene som har gått, får en altså en økning. Det handler litt om variasjoner som dessverre skjer.

Vi kommer til å evaluere ordningen. Så kommer vi til å diskutere effekten av dette. Det er viktig å ivareta trafikksikkerheten, men det finnes flere måter å gjøre det på enn bare ved fartsmålinger. Det handler også om midtdelere, det handler om å utbedre veistrekninger, det handler om å få krabbefelt i bakker så en unngår forbikjøringer av trailere. Vi jobber med hele aspektet av disse problemstillingene.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:24:48]: Det synes jeg er bra og viktig. Man skal iverksette alle gode tiltak som kan redusere tap av liv. Alt det du nevnte er bra – å få folk til å bruke bilbelte, midtdelere, bedre veier, og disse tingene – men det er jo merkelig at Fremskrittspartiet ikke vil ta inn over seg det som fagmiljøene sier, og faktisk kan dokumentere; det er ikke bare sånn at de synes eller mener det, det er dokumentert reduksjoner opp mot 27 pst. i tunneler. Og tunneler er de strekningene som man i hvert fall ikke vil ha ulykker på.

I går diskuterte vi i Stortinget brann i tunneler, og det er klart at fart er med på å øke faren for brann i tunneler. Så det er litt oppsiktsvekkende at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ikke vil ta inn over seg de evalueringene som er gjort, og de målingene som man kan dokumentere. Jeg lurer jo på hva som er bakgrunnen for det. Er det sånn at man setter personvernet foran tiltak som man vet reduserer tap av liv i trafikken?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:25:49]: At Arbeiderpartiet ikke setter personvernet særlig høyt, kommer ikke som noen overraskelse når vi ser på FRA-loven og den diskusjonen man hadde rundt den. Det samme gjaldt DLD-debatten. For oss er personvernet viktig, men trafikksikkerhet er også viktig. Derfor økte denne regjeringen bevilgningene til tunneloppgraderinger med nesten 600 mill. kr. Det var en dobling i forhold til det forrige regjering foreslo. Derfor har jeg veldig god samvittighet på dette området.

Man påstår at alle rapporter tyder på at strekningsmåling har en kjempegod effekt. Vegdirektoratet sier selv at de har indikasjoner, men rapportene er langt fra det man kan kalle vitenskapelige. Det er derfor jeg ber om å få en grundigere runde på dette, der vi allerede til høsten vil få tydeligere svar som sier hvordan vi går videre.

Derfor synes jeg ikke en skal gjøre dette til en debatt for eller imot trafikksikkerhet generelt. Det handler om hvilke virkemidler vi skal bruke. Da vil jeg bruke dem som virker best, og da vil man også få vite at de faktisk har en funksjon, ikke bare at vi kjøper oss falsk trygghet.