Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:08:57]: «Sandefjord kommune har innført regler hvor de pålegger lærerne å lage egne målstyringsskjema på elevene. Lærerne har reagert på dette pålegget og risikerer nå reprimande fra kommunen. Den største utfordringen i offentlig virksomhet er å utvikle en bedre ledelse og ledelseskultur.

Mener statsråden at det som skjer i Sandefjord, bidrar til dette?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:09:21]: Jeg sier takk til representanten Lundteigen for spørsmålet.

Jeg er nok ikke enig i at den største utfordringen i offentlig sektor er å utvikle en bedre ledelse og ledelseskultur. Den største utfordringen i offentlig sektor er å levere gode tjenester til innbyggerne: gode helsetjenester, god skole, pleie for de eldre og den typen ting. Det er de største utfordringene.

Jeg er enig i at god ledelse og god ledelseskultur er viktig, men jeg har ingen forutsetninger som statsråd til å gå inn og vurdere ledelseskulturen i Sandefjord kommune basert på medieoppslag. Kravene og forventningene til skoleledelsen har økt de siste årene, både som følge av ambisjonen i Kunnskapsløftet om å utvikle skolen som en lærende organisasjon og de mange forventningene samfunnet har til skolen. Igjen mener jeg at vi skal ha tydelige nasjonale satsinger på kunnskap og kvalitet. Vi setter nå i gang tidenes største lærerløft for å gi etter- og videreutdanning, sånn at gode lærere kan bli enda bedre, men samtidig mener jeg vi skal beholde den muligheten man har i dag til at kommuner kan løse disse oppgavene på litt forskjellig måte.

Jeg vil bare understreke, siden representanten Lundteigen tar opp skoleledelse, at vi bruker også midler på å styrke nettopp skoleledelsen. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, altså den nye regjeringens forslag, utvidet vi rektorutdanningen fra 400 til 500 plasser. Det er en direkte investering i en bedre skoleledelse som denne regjeringen har gjort, som forhåpentlig også vil gi bedre kvalitet på skolene rundt om i kommunene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:11:11]: Jeg har lest Tidsbrukutvalgets innstilling av 15. desember 2009, og jeg har lest merknadene fra komiteen til Meld. St. 19 for 2009–2010 som ble avgitt 17. februar 2011, og det som framstår der, er at det er for lite poengtert. I Tidsbrukutvalgets rapport sies det:

«God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse.»

På dette området, som på flere områder, synes jeg det er for liten grad av overhøyde og kraftsamling. Det som det må kraftsamles om innenfor skolen for å få en god ledelse, er møtet mellom elev og lærer. Det er møtet mellom elev og lærer som alt skal ha som fokus. Det er det møtet som skal bli bedre. Det er det møtet som skal gi ungdom en bedre forutsetning for å bli gagns mennesker. Er ikke en slik poengtering, en slik ledelse, poenget? Det er det som gir kvalitet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:12:16]: Det er vanskelig å være uenig med representanten Lundteigen i at både kraftsamling og forholdet mellom lærer og elev og god ledelse er utrolig viktig for kvalitet i skolen. Så er spørsmålet: Hva gjør man så med det?

Det denne regjeringen har gjort, er å sette i gang et stort videreutdanningsløft. Etter at det har skjedd lite disse foregående åtte årene, setter vi inn et stort etterutdanningsløft – over 300 mill. kr ekstra til det – som vil gjøre at tusenvis flere lærere kommer til å få muligheten til faglig påfyll. Vi styrker rektorutdanningen. Vi kommer til å fortsette, ikke bare med individuell etter- og videreutdanning, men med tiltak for å bygge lag på skolen, sånn at man har en mulighet til å lage nettopp de gode faglige miljøene lokalt på den enkelte skole, som vi vet at kvalitet er helt avhengig av. Jeg er heller ikke redd for å si at skoleeierne – mange steder – må ta en mer aktiv rolle. Kommunen og fylkeskommunen er skoleeier, og det innebærer et større ansvar enn bare å diskutere skolestruktur.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:13:22]: Videreutdanning er avgjørende viktig, men som Utdanningsforbundet sier i sitt dokument fra valget i 2013:

«Vi trenger gode skoleledere som kan tolke lovverket og filtrere pålegg på en slik måte at det kommer egne elever og lærere til gode.»

Etter min vurdering er dette godt sagt.

Statsråden sier at han skal gå vekk fra detaljene i målstyring, den skal brukes med omhu. Vi snakker om grunnskolen. Det kan måles og lages mange ting her, men kjernen er jo at ungdommen skal få rett til oppfølging. Hvordan en får oppfølging, vil jo avhenge av den enkelte. Jeg er overrasket over at statsråden ikke tar skrittet fullt ut og sier at målstyring brukt på barn i barneskolen ikke er egnet, slik han tidligere sa at elever og sko var to forskjellige ting – man måtte ha ulike systemer. Her snakkes det om å bruke skjønn og grovt vett ut fra den kompetanse lærerne har.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:14:28]: 17 pst. av guttene, basert på en undersøkelse som ble gjort for noen år siden, går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. De er det man kanskje vil kalle funksjonelle analfabeter. Et mål er at alle elever som går ut av den norske grunnskolen, skal kunne lese og skrive ordentlig. Det er fornuftig målstyring. At man har klare faglige krav til hva skolen skal gjøre, er målstyring.

Så er jeg ikke tilhenger av at man skal gå tilbake til det systemet man hadde under en del tidligere regjeringer – for noe over ti år siden – hvor man også hadde detaljert styring på hvordan lærerne og hvordan skolen skulle nå disse målene. Det tror jeg ikke er fornuftig. Men jeg mener at det å ha klare og tydelige læringsmål er viktig for skolen, det er viktig for politikerne, og det er viktig for demokratiet nettopp fordi at om man skal ha gode skoleeiere, må man også ha innsikt og informasjon om hva som foregår i skolen. Men målstyring må selvfølgelig, som alt annet, brukes med omhu.