Kjersti Toppe (Sp) [13:02:21]: «Sandefjord kommune sin praksis der dei tvingar lærarar å gjennomføra ei omfattande målstyring med pålagde halvårsevalueringar av alle elevar, har vekt reaksjonar. Lærarar rapporterer at dei bruker opp mot 50 timar kvart halvår på denne evalueringa. I regjeringserklæringa står det om å satsa på lærarane og at regjeringa vil «forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav».

Meiner statsråden at målstyringa som skjer i Sandefjord og i andre kommunar, er å satsa på læraren og redusera byråkrati?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:03:00]: Jeg vil takke for spørsmålet.

Jeg gjentar igjen at jeg mener den løsningen som man har kommet frem til i Sandefjord nå, virker å være klok. Jeg er en tilhenger av lokalt selvstyre. Det mener jeg er et viktig prinsipp.

Jeg mener også at målstyring må brukes med omhu. Den generelle veksten man har sett, ikke bare i overordnete målkrav, men også i ekstremt detaljerte og til dels motstridende målstyring som har vokst frem særlig de siste åtte årene, mener jeg har vært negativ. Det er et mål at man skal ha klare og tydelige styringslinjer. Målstyring kan være fornuftig på mange områder, men da må det være moderat målstyring.

Jeg gjentar igjen det som ble sagt i svaret på det forrige spørsmålet, nemlig at i rapporten fra Tidsbruksutvalget som kom i 2009, rapporterer lærerne om at de bruker for mye tid på oppgaver som ikke er direkte relatert til undervisning. De mener altså at det har blitt mer byråkratisering i skolen. Noe av det har staten ansvar for. Noe av det har kommunene ansvar for. Noe av det kan ha opphav i skolen selv.

Denne regjeringen holder nå på med å kartlegge og finne ut hvilke tidstyver vi kan ta bort, og det er et soleklart mål at lærerne skal få mindre byråkrati å forholde seg til, og at de skal få mer tid til elevene. Jeg kan ikke love at det ikke blir noen mål, noen skjemaer å fylle eller noen kontroll, men jeg kan si at arbeidet med å få ned antallet tidstyver er vi godt i gang med, lenge før denne spørretimen også.

Kjersti Toppe (Sp) [13:04:42]: Eg vil først takka for svaret.

Det vert ein diskusjon om det lokale sjølvstyret opp mot kva for ansvar som ligg til Stortinget og regjeringa. Eg ser i innstillinga til stortingsmeldinga Tid til læring at Høgre saman med Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre – den gongen opposisjonen – skriv:

«Disse medlemmer vil understreke at hovedutfordringen i forhold til tidstyvene i skolen – slik disse medlemmer ser det – ikke primært ligger på lokalt nivå, men at staten har et hovedansvar i denne sammenheng.»

Slik sett er eg glad for at kunnskapsministeren no er tydeleg på at ansvaret for å få mindre rapportering og mindre byråkrati ligg til regjering og kunnskapsminister, som eit overordna ansvar.

Eg vil spørja igjen: Kva konkret tenkjer kunnskapsministeren å gjera for å følgja opp det som står i regjeringsplattforma, for å redusera byråkratiet i skulen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:05:49]: Takk for spørsmålet.

Det vi konkret gjør nå, er at vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe hurtig. De skal komme med endelig rapport innen desember 2014. Vi håper også å kunne få noen resultater derfra før det som skal identifisere tidstyver.

Vi kommer også til å be kommunesektoren, skolene og lærerne om innspill til hvilke tidstyver som kan tas bort. Vi kommer til å gå kritisk gjennom rapporteringsrutiner som er der fra statens side, for å se om vi ber om noen ting flere ganger.

At dette er mulig, har jo helseminister Bent Høie vist til fulle da han – på samme måte og med samme innstilling som denne regjeringen har, nemlig om at vi skal ha en fornuftig målstyring, men ikke unødig byråkratisering – gikk gjennom målstyringen av helsesektoren og fant ut at der kunne antallet mål reduseres kraftig ved å få tydeligere og bedre mål. Én av tingene man gjorde, var bl.a. at staten sluttet å be om de samme tingene flere ganger. Det er ambisjonen også i denne sektoren.

Kjersti Toppe (Sp) [13:06:49]: Eitt av innspela frå Tidsbruksutvalet, som var opphavet til stortingsmeldinga, var at dei foreslo at nasjonale myndigheiter måtte tydeleggjera nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon, i tillegg til at skuleeigarar måtte vera tilbakehaldne med å setja lokale krav til dokumentasjon utover forskriftene i opplæringslova. Bakgrunnen var nettopp det som denne saka i Sandefjord illustrerer, nemleg at mange kommunar innfører eigne krav til kartlegging og dokumentasjon utover dei nasjonale krava, noko som fører til at lærarar ikkje får tid nok til kjerneoppgåvene.

Er dette forslaget frå Tidsbruksutvalet noko som kunnskapsministeren vil vurdera i det arbeidet som han no varslar at regjeringa vil gjera?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:07:46]: Det er det absolutt. Samtidig vil jeg understreke at jeg ikke synes vi skal lage en nasjonal mal for f.eks. hvordan man skal oppfylle i detalj alle de rettighetene som elever har til å få tilbakemelding. Der mener jeg det er fornuftig at man har lokal variasjon og lokal mulighet på skolene til å gjøre dette på forskjellige måter. Man kan jo bare tenke seg: Noen mindre skoler vil kanskje i større grad kunne gjøre dette muntlig, for det passer bedre i én kommune. Mens en større skole i en større kommune vil kanskje ha større behov for å skriftliggjøre deler av dette.

Igjen: Man må naturligvis lytte på råd fra lærere og foreldre, og så må man finne gode og fornuftige måter å gjøre dette på, og det mener jeg mange kommuner i dag gjør. Jeg har ingen planer om å endre regelverket, verken for å påtvinge dem én bestemt måte å gjøre det på eller for å redusere den lokale handlefriheten som finnes i dag.