Knut Storberget (A) [12:31:11]: «I Bondebladet nr. 3 i år beskrives et par som ønsker å starte med melkeproduksjon i Nord-Østerdal i Hedmark. De driver i dag produksjon i Buskerud, men tillates ikke å flytte sin kvote mellom fylkene til tross for at Buskerud har flere ubrukte kvoter.

Det er ofte gode argumenter for å forhindre omfattende flytting av kvoter for å opprettholde landbruk i hele landet, men ser statsråden behov for å etablere en unntakshjemmel som kan brukes i slike tilfeller?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:31:38]: Takk til representanten Storberget for å sette et viktig tema på dagsordenen.

Kvoteordningen for melk ble innført i 1983 på grunn av overproduksjon av melk. Kvoteordningen skulle bidra til å redusere total melkeproduksjon slik at man ikke fikk ytterligere overproduksjon og prisfall. Hovedformålet med kvoteordningen for melk er derfor å tilpasse melkeproduksjonen til etterspørselen etter melk.

Innføring av kvoteordningen førte til at strukturutviklingen i melkeproduksjonen stoppet opp. Økte kostnader og teknologisk utvikling kunne ikke møtes av produsentene med å utvide produksjonen. Det meldte seg derfor raskt et behov for å gjøre det mulig å vokse. Først ble det åpnet opp for å produsere på flere kvoter gjennom samdrifter. Deretter ble det i 1997 og 2003 åpnet opp for henholdsvis statlig og privat omsetning av kvote. I 2009 ble det åpnet opp for kvoteleie som gir enkeltbruk anledning til å øke sin produksjon uten å måtte kjøpe og selge kvote.

Formålet med kvoteordningen for melk er videre å bidra til landbruk og melkeproduksjon over hele landet. Den totale kvoten er derfor delt opp i produksjonsregioner som setter en geografisk grense for hvor melkekvoter kan flyttes. I dag er regionene delt inn etter fylker. Jeg mener at dagens regioner er for små, noe denne saken og spørsmålet fra representanten Storberget illustrerer.

Paret som er beskrevet i Bondebladet, Sissel Skarsbø Dokken og Bjørn Vidar Dokken, søkte Statens landbruksforvaltning om dispensasjon fra kravet om at kvote bare kan flyttes innenfor den produksjonsregionen landbrukseiendommen og kvoten tilhører. Statens landbruksforvaltning avslo søknaden ettersom det ikke er anledning til å gi dispensasjon fra denne bestemmelsen i regelverket.

Jeg synes det er leit at disse produsentene opplever det slik at dagens kvoteordning hindrer dem i å utvikle sin produksjon. Jeg har imidlertid ikke anledning til å gå inn i denne konkrete saken, da det ville være i strid med regelverket og prinsippet om likebehandling. Jeg kan imidlertid love representanten Storberget og norske melkeprodusenter at jeg vil gå grundig inn i problemstillingen som denne saken reiser.

Helt siden kvoteordningen ble innført i 1983 har man sett behov for å gjøre ordningen mer fleksibel. Jeg mener at ordningen fortsatt er for rigid, i tillegg til at den er altfor omfattende. I tråd med regjeringens politiske plattform vil jeg derfor gå gjennom alle sider av kvoteordningen for melk. Dette er én av mange saker som jeg ser fram til å jobbe med i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.

Knut Storberget (A) [12:34:15]: Jeg er helt enig i at landbruksministeren skal vike tilbake for å gå inn i konkrete saker. Mitt spørsmål var ikke en oppfordring om å gå inn i saken. Det er derfor spørsmålet er formulert slik at man kan få en løsning på i hvert fall framtidige lignende saker.

Jeg må bare understreke at jeg mener det skal være geografiske begrensninger for hvordan kvotene tildeles. Jeg oppfatter det å være et viktig virkemiddel for å sikre at vi har et landbruk over hele landet. Men samtidig syns jeg at legitimiteten og tilliten til denne type regelverk noen ganger blir avhengig av at vi kan etablere en smal unntakshjemmel, særlig i de tilfellene hvor man risikerer at kvoten blir passivisert.

Så jeg har lyst til å gjenta mitt spørsmål: Syns statsråden det ville være aktuelt i hvert fall å vurdere å se på etablering av en slik smal unntakshjemmel?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:35:17]: Jeg mener det er aktuelt å gjøre endringer i hele kvoteordningen for melk, og jeg mener det er behov for det. I dag ser man f.eks. at det er 200 enkeltforetak og samdrifter som har en kvote som er nesten eller helt i taket i forhold til hva en har lov til å produsere. Det er klart at alle næringsdrivende er avhengig av å få mulighet til å utvikle sin bedrift og produsere mer for å kunne få økt lønnsomhet i sektoren.

Når det gjelder unntakshjemler: Representanten Storberget har bakgrunn som justisminister, og jeg er sikker på at han er enig med meg i at det å etablere unntakshjemler byr på mange utfordringer. I stedet for å begynne med unntakshjemler, mener jeg det er mye bedre å gjennomgå hele kvoteordningen og gjøre endringer som gjør at det blir mer fleksibelt, og derav få større kvoteområder enn det er i dag.

Knut Storberget (A) [12:36:14]: Det er fint å kunne avslutte denne dagen med en sak som viser at det er mulig å korrigere noe av regelverket, og at det er vilje også politisk til å gjøre det. Jeg takker i så måte statsråden for imøtekommenheten.

Når det gjelder spørsmålet om unntakshjemmel, vil noen av oss mene at det politisk sett vil være riktig i forbindelse med flere lover at man faktisk har en mulighet til å bruke sunn fornuft. I dette tilfellet syns jeg faktisk det handler om det.

Jeg vil igjen bare oppfordre til å se på muligheten for om man skal etablere en sånn unntakshjemmel, kanskje raskere, slik at vi får en gjennomføring som viser at regjeringa har gjennomføringskraft på dette området.

Mitt siste spørsmål er: Er det mulighet for å gjøre dette raskere enn den prosessen statsråden har lagt opp til? En totalgjennomgang vil nødvendigvis ta tid.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:37:08]: Min ambisjon er at vi skal ha endringer på kvoteområdet i løpet av første halvår i år, slik at vi både får hevet kvotetak og får gjort noe med områdene det er inndelt i i dag. Jeg mener vi skal gjøre det på en måte som gjør at unntakshjemler i minst mulig grad skal brukes, nettopp fordi det alltid vil utfordre bl.a. likebehandling.

Avslutningsvis: Vi har møtt hverandre mange ganger i dag, det har vært veldig hyggelig. Jeg er glad for å få positive signal om at Arbeiderpartiet er åpen for å gjøre endringer på dette området, noe jeg mener er på høy tid vi gjør, slik at bøndene får bestemme mer og staten mindre.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 6.