Karin Andersen (SV) [11:33:19]: «Regjeringen vil svekke kravene til universell utforming av boliger med begrunnelsen at det er for dyrt. Blant annet er det blitt hevdet at kravene medfører arealøkninger som kan fordyre boligene med flere hundre tusen kroner. På regjeringens hjemmesider ligger SINTEF-rapporten «Ikke så dyrt likevel», som tilbakeviser disse påstandene og konkluderer med at TEK 10 kan medføre kostnadsøkninger, men de fleste er små og under 40 000 kroner.

Hvorfor vil statsråden minske valgfriheten for mennesker i rullestol?»

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:34:11]: Regjeringen har varslet forenklinger i plan- og bygningsloven med forskrifter og en gjennomgang av byggteknisk forskrifts effekt når det gjelder pris og byggeaktivitet for de minste boligene.

Jeg vil presisere at prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet i boliger skal ligge fast. Likevel er det behov for å vurdere om enkelte av reglene for boliger kan forenkles.

Arbeidet med å vurdere forenkling av tilgjengelighetskrav starter i disse dager. I første omgang vil jeg se på omfanget av krav til tilgjengelighet i boliger. Jeg vil som en del av dette vurdere redusert krav til størrelsen på snusirkel for rullestol. Forslag til endringer skal utarbeides gjennom kunnskapsbaserte prosesser, bl.a. i samarbeid med byggebransjen, interesseorganisasjoner og kommunene. Disse vil bli invitert til dialog før utarbeidelse av høringsforslag skjer. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med alle interessenter.

Regjeringen ønsker å legge til rette for boligbygging og bidra til å holde byggekostnadene nede. Samtidig må vi bygge funksjonelle og fremtidsrettede boliger som kan brukes i flere generasjoner. Eldrebølgen må tas på alvor og vil utløse et stort behov for tilgjengelige boliger. Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta.

Karin Andersen (SV) [11:35:43]: Jeg er glad for at statsråden sier at målsettingen om et universelt utformet samfunn ligger fast. Jeg har også sett i regjeringserklæringen at det der bl.a. står noe om at frihet til å styre sitt eget liv er viktig, at forventninger om frie og sjølstendige liv blir nevnt, og at arbeidet for et universelt utformet samfunn er viktig. Når vi da vet at det bare er 8 pst. av boligene som er slik at en kan komme inn i dem og bruke dem hvis en er avhengig av en stor rullestol, må jeg si at dette er en ganske sterk begrensning når folk skal kunne velge bolig fritt – og det regner jeg med at statsråden mener at en skal ha mulighet til, sjøl om en sitter i rullestol – eller en skal gå på besøk eller ha besøk av noen venner som f.eks. sitter i rullestol. Derfor er det et stort behov for å øke denne andelen.

Er det slik at statsråden ikke kjenner til resultatene fra denne undersøkelsen, som ligger på regjeringens egen hjemmeside?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:36:50]: Jo, jeg kjenner til undersøkelsen. Hvis jeg ikke tar helt feil, er den lenket opp til mitt departements hjemmeside, så den er jeg vel kjent med. Jeg har også lest hovedkonklusjonene i den, hvor det bl.a. pekes på at kostnadene kan øke til opp mot 40 000 kr per leilighet, og da er det en rekke faktorer som ikke er inkludert i det regnestykket. Jeg er også vel kjent med at det er mange ulike aktører som har satt store spørsmålstegn ved akkurat den vurderingen. Jeg tar ikke stilling til det. Det er også grunnen til at vi har fått til en samarbeidsavtale med byggenæringen for å få et felles grunnlag når byggeregler skal vurderes, bl.a. knyttet opp til indeksbygg. Det er viktig å ha et felles grunnlag.

Så har jeg lyst til også å slå fast at når vi skriver at «frihet til å styre sitt eget liv» er avgjørende, er det fundamentalt. Det er bl.a. grunnen til at vi er opptatt av BPA, brukerstyrt personlig assistanse. Det tror jeg betyr mer enn 20 cm på en snusirkel i en liten leilighet.

Karin Andersen (SV) [11:38:00]: Da syns jeg at statsråden skal høre på de funksjonshemmedes organisasjoner, som tilbakeviser påstandene som statsråden nå kommer med, om at denne snusirkelen ikke er viktig. Det er erfaringer fra Sverige som viser at dette begrenser muligheten til å bo i ulike boliger i ulike faser av livet. Det står også i denne SINTEF-rapporten om kravene til baderom, f.eks., som har vært brukt veldig tydelig, at det ikke medfører riktighet at det blir uforholdsmessig dyrt – det blir ikke noe særlig dyrere enn før. I tillegg til det står det her at byggenæringen har alltid, opp gjennom alle tider, påpekt at hvis det kommer nye krav, blir det dyrere, og at man skylder på – i denne omgang – de funksjonshemmede for at boligprisene øker. Det er vel noen helt andre spekulanter som har bidratt til at boligprisene øker, enn folk med rullestol, som skal kunne bruke leiligheter fritt eller kunne gå på besøk til dem de vil. Så jeg må si jeg føler meg ikke beroliget av statsrådens svar.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:39:09]: La meg først si at regjeringen er opptatt av at vi skal ha flere universelt utformede leiligheter, og at det skal være økt tilgjengelighet. Det er viktig, både av hensyn til de funksjonshemmede og av hensyn til en aldrende befolkning, som vi ønsker skal kunne bo lenger hjemme. Det ligger i bunnen. Men vi må ikke komme dit hen at det betyr at man skal ha et hellig forhold til ethvert krav i TEK 10. Vi må kunne ha en gjennomgang og en faglig vurdering av de enkelte kravene for å se hva som er nødvendig, og hva som er fordyrende. Det er den prosessen vi er inne i nå, hvor vi har en kunnskapsbasert tilnærming. Det betyr at vi lytter ikke bare til den ene; vi lytter til alle. Vi skal høre på også de funksjonshemmede og ha dialog med dem, og vi skal ha en kunnskapsbasert tilnærming. Det ligger fast at vi skal opprettholde kravet om tilgjengelighet, men vi må bidra til at byggekostnadene kan reduseres. Det er viktig for at unge mennesker, funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede, kan komme inn på boligmarkedet.