Ketil Kjenseth (V) [12:01:56]: «I tråd med EØS-avtalen kan ikke Norge regulere hvor data som er samlet inn, blir lagret. EU-domstolens generaladvokat kritiserer datalagringsdirektivet for at data kan bli brukt ulovlig, at de ikke lagres i det landet innbyggerne bor, og at de ikke er på statens hånd.

Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre sier mye om personvern, men i lys av Snowden og myndighetene i andre land sitt samarbeid med USA og andre, hvordan kan regjeringa garantere at opplysningene samlet inn i henhold til datalagringsdirektivet ikke skal havne på avveie?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:02:35]: La meg først si at jeg er veldig opptatt av behovet for trygg og sikker datalagring, uavhengig av hvilke formål det er, og hva begrunnelsen er. Jeg er også veldig opptatt av å ivareta personvernet. Derfor er jeg personlig veldig glad for å ha den ordningen vi har, for da kan vi være med å påvirke utviklingen.

For å ivareta personvernet innføres det ved gjennomføringen av datalagringsdirektivet i norsk rett strenge regler for oppbevaring og uthenting av data. Det stilles krav til kryptering av lagringspliktig data, det er krav til lagringsmåte, og det er krav til sikring av lagringssted for data. Det er også restriksjoner på hvem som kan hente ut informasjon fra datalagringen. De kravene vi har i Norge, er blant de strengeste i Europa.

Gjeldende regelverk er ikke til hinder for at lagringspliktige data kan lagres utenfor landets grenser, så framt angitte konsesjonsvilkår oppfylles og Datatilsynet har mulighet til å føre tilsyn med dette. Sånn sett prøver en å ivareta dette uavhengig av hvor på kloden det ligger lagret. Datatilsynet vil kunne trekke tilbake konsesjon hvis de norske strenge vilkårene for lagring ikke oppfylles.

Ketil Kjenseth (V) [12:03:49]: Jeg takker for svaret.

Norsk konsesjon er jo en del av dette. Det har til nå vært lite praktisert å trekke tilbake en konsesjon. Vi vet at andelen som i dag bruker smarttelefon, har vokst fra 41 pst. av befolkningen i 2011 til 78 pst. i dag, og andelen som bruker nettbrett, går også veldig opp.

Så sier statsråden her at en må trekke tilbake konsesjon. Men de dataene kan jo lagres i andre land som har et helt annet regelverk, og også i skytjenester, som ikke er tilsvarende godt regulert. Vil statsråden være tilbøyelig til å overprøve myndighetene her, eller si at de skal trekke tilbake konsesjoner, f.eks. for Telenor?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:04:49]: Datatilsynet har mulighet til å trekke tilbake konsesjoner hvis de selv mener at norske vilkår for lagring ikke oppfylles. Da må en i så fall finne tilfeller der det skjer, for at vi skal kunne ta en debatt. Jeg har ikke lyst til å spekulere om det.

Men la meg også understreke at Samferdselsdepartementet har, om vi endrer Ekom-forskriften, sånn som Stortinget har bedt om, pålagt tilbyder å informere sine abonnenter om hvor dataene lagres. Det betyr også at en som forbruker nå vil ha større mulighet til å gjøre sånne valg, om hvilken tilbyder en bruker, fordi en også vet hvor dataene lagres. Så forbrukeren har større mulighet for å påvirke sin situasjon på den måten.

Men, som sagt: Jeg har vært opptatt av problemstillingen, både som statsråd og da jeg var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har denne rollen nå, for da kan jeg jo følge opp den problemstillingen som jeg opplever at representanten også er veldig opptatt av.

Ketil Kjenseth (V) [12:05:49]: Det er veldig bra at statsråden er opptatt av dette. Kommunikasjon angår oss i veldig stor grad, og vi bruker det i større og større grad. Det er jo en betydelig datamengde vi utveksler i hverdagen.

I dag er de private aktørene pålagt å utføre lagringen av data ut fra det myndighetene krever: datalagringsdirektivet. Det er et betydelig ansvar de da påtar seg. Men kan det bli aktuelt for staten å påta seg både det økonomiske ansvaret og det forvaltningsmessige ansvaret for å lagre disse dataene, som en så åpenbart sier at en trenger?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:34]: I utgangspunktet er det private tilbydere som leverer tjenester, både når det gjelder infrastruktur, lagring o.l., innenfor Ekom-markedet. Jeg ser ikke i utgangspunktet noen grunn til at staten skal gå inn som en kommersiell aktør på det området. Vi fra statens side – altså Stortingets og regjeringens side – har i oppgave å lage gode lover og utøve de lovene. Det har en gjort ved at en stiller krav til kryptering av lagringspliktige data, krav til lagringsmåte og krav til sikring av lagringssted, og at en altså har mulighet til å trekke tilbake konsesjoner hvis lagringssted ikke oppfattes å være i tråd med det som Datatilsynet i utgangspunktet har krevd.

Så merket jeg meg også at det ved forrige spørsmål ble vist til Telenor. Det var en sak i Dagens Næringsliv for litt tid siden der en fikk et inntrykk av at stort sett hele trafikken til Telenor går via Sverige. Den kontakten vi har hatt med Telenor, tilsier at det ikke er riktig, at det var feil i den artikkelen, og at hoveddelen av Telenors trafikk rutes internt i Norge. Dermed er ikke den problemstillingen så stor som en fikk inntrykk av.