Sveinung Rotevatn (V) [11:55:01]: «5. april 2011 vedtok Høgre og Arbeidarpartiet å innføre datalagringsdirektivet. No er det snart tre år sidan vedtaket vart gjort, og framleis er norske borgarar fri for statspålagd registrering. I mellomtida har direktivet vorte kjent grunnlovsstridig i alle EU-land, der det har nådd landets øvste domstol, og EU skal no revidere direktivet.

Vel skal statsråden sørgje for at vi er i forkant i Brussel, men kunne det ikkje i denne saka vere smart å halde litt igjen?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:55:39]: Det er riktig at datalagringsdirektivet har vært omstridt i EU, akkurat som i Norge, og det er riktig at direktivet har vært prøvd i nasjonale domstoler i enkelte av EUs medlemsland. For eksempel kom den tyske forfatningsdomstolen til at den tyske gjennomføringsloven for datalagringsdirektivet var i strid med den tyske grunnloven. Men det er slik at alle EU-land, med unntak for Tyskland, har gjennomført direktivet nå, og det er enighet mellom partiene i den nye tyske storkoalisjonen som tiltrådte i går, om at direktivet skal gjennomføres.

Så er det som kjent nå en prøvning av direktivets gyldighet for EU-retten, hvor EU-domstolens generaladvokat har konkludert med at direktivet bryter EUs charter om grunnleggende rettigheter. Der har han ikke anført at formålet er illegitimt. Formålet med direktivet er ansett legitimt, men det er muligheten for lagring i opp til to år som er ansett for å utgjøre et uforholdsmessig inngrep. Her ventes det avgjørelse tidlig neste år.

Jeg kan ikke se, ut fra at vi har hatt en fem års prosess mellom direktivets vedtak og til vi fra norsk side ble klare for å ta det inn i EØS-avtalen, at vi har handlet overilt i denne saken. Vi har valgt å gjennomføre det fordi elektroniske trafikkdata kan være av avgjørende betydning i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. Her stiller vi på linje med EUs medlemsstater.

Vi har i gjennomføringslovgivningen lagt vekt på å finne den rette balansen. Det er en kjent sak at i avtalen fra forrige stortingsperiode la Høyre vekt på å begrense tiden for lagring av elektroniske trafikkdata. Der har vi gått for en tidsperiode på 6 måneder, ikke 24 måneder, som direktivet åpner for. Det er derfor slik at vi har gjort en god avveining mellom personvernhensyn og kriminalitetsbekjempelse.

Sveinung Rotevatn (V) [11:57:51]: Eg er litt usikker på om det er ei veldig balansert avveging i kva grad ein pålegg min teleoperatør å lagre informasjon om kvar eg oppheld meg, i 6 månader, i 12 månader eller i 24 månader. Det er prinsippet det handlar om.

Det vart vist til Tyskland. Det er for så vidt ikkje noko nytt at konservative og sosialdemokratar finn saman i personverninngripande lovgiving, verken i Tyskland eller i Noreg. Men eg vil dra dette litt vidare. For Venstre er eit liberalt parti, og vi krev ikkje reservasjonar mot EU-direktiv i tide og utide. Tvert imot har vi stor respekt for at det er viktig at vi tilpassar europeisk lovgiving, og respekt for at ein kan bli møtt med sanksjonar om ein ikkje gjer det. Men det vi snakkar om her, er eit direktiv som er heilt i ytterkanten av kva som kan tenkjast å vere EØS-relevant, ja faktisk så i ytterkanten at nettopp det spørsmålet nådde heilt opp i EU-domstolen for mange år sidan.

No gjekk det fem år frå direktivet var vedtatt i EU, til ein vedtok det i Noreg. Vi har venta i tre år fordi det er for dyrt å innføre. Er det verkeleg grunn til å frykte sanksjonar om ein ventar litt til?

Statsråd Vidar Helgesen [11:58:55]: Det er jo slik at Norge på grunn av at dette ikke er innlemmet i EØS-avtalen, ikke er forpliktet til å gjennomføre det, men det er en nasjonal vurdering og et kompromiss mellom et flertall i Stortinget som ligger til grunn for at vi går videre med gjennomføringen.

Så er det kompleksiteter i gjennomføringen av det. Det er ikke overraskende. Vi tar den tid vi behøver, for å sikre en god gjennomføring, men det er ikke noe grunnlag for antydninger om at vi iler og forhaster oss i denne sammenhengen.

Sveinung Rotevatn (V) [11:59:33]: Eg tolkar europaministeren no litt dit at ein ikkje berre vil innføre datalagringsdirektivet i Noreg fordi ein er forplikta til det, men fordi ein frå Høgre si side grunnleggjande er for det ein no skal innføre, at det er fornuftig å innføre det. Det står i noko kontrast til dei argumenta som vart brukte då debatten var i Stortinget sist. Då var det mykje snakk om kva konsekvensar ein ville møte i EU dersom ein ikkje innførte det.

No er det jo slik at historisk erfaring viser oss at personverninngripande lovgjeving er forferdeleg vanskeleg å fjerne igjen når det først er innført. Det er éin grunn til å vere skeptisk.

Europaministeren sa i svaret sitt til representanten Ingebrigtsen at det er for tidleg med bombastiske konklusjonar om kor effektivt direktivet er. Det var tydelegvis ikkje for tidleg for europaministeren å konkludere i sitt svar med at det har avgjerande betydning for å motarbeide kriminalitet.

Eg vil likevel følgje opp med følgjande spørsmål: Dersom no direktivet blir heilt eller delvis stoppa i EU – eventuelt blir stoppa i EØS-komiteen – vil Høgre opna for at ein ikkje gjennomfører det i Noreg då?

Statsråd Vidar Helgesen [12:00.41]: Regjeringen er opptatt av å gjennomføre stortingsvedtaket i denne saken. Vi avventer dommen i EU-domstolen, men jeg kan jo bemerke at generaladvokaten primært har festet seg ved at en toårig lagring utgjør et problem, og han ga uttrykk for at lagring i ett år, f.eks., kunne være forholdsmessig. Vi ser derfor ingen grunn til å reversere den norske tilnærmingen til dette.

La meg tillegge her at den nasjonale vurderingen som ble gjort i Stortinget, og av stortingsflertallet, selvsagt også ser hen til Norges rolle i europeisk kriminalitetsbekjempelse. I den sammenhengen er det jo viktig at alle EU-land gjennomfører dette direktivet, eventuelt med de tilpasninger som måtte følge av EU-domstolens fremtidige dom.