Marit Arnstad (Sp) [12:05:15]: «De siste årene har nedbyggingen av dyrket mark gått ned. Dette er resultat av et bevisst arbeid på en rekke områder for å unngå forbruk av dyrket mark. Konfliktene mellom dyrket mark og utbyggingsformål er særlig stor nær de store byene. Regjeringen har nå gitt klarsignal til nedbygging av nær 1 000 mål dyrket mark nær Trondheim.
Hvilket signal mener statsråden at dette gir om verdien av dyrket mark, og hva er regjeringens ambisjon i jordvernpolitikken?»
Statsråd Sylvi Listhaug [12:05:46]: Denne regjeringen har klare ambisjoner for jordvernpolitikken. Dette har vi også programfestet i vår politiske plattform fra Sundvolden:
Vi ønsker å ta vare på god matjord.
Vi er opptatt av beredskap og vil arbeide for høyest mulig selvforsyning.
Vi har klare mål om å legge til rette for kostnadseffektiv matproduksjon, i tillegg er vi opptatt av samfunnets behov.
Dette tilsier at hver enkelt jordvernsak må behandles separat fordi en må balansere mot andre samfunnsbehov.
Derfor er kommuneplanen for Trondheim en utfordrende sak. Det er ingen tvil om at de jordene vi snakker om her, er både store og gode. Slik jeg ser det, vil det imidlertid alltid være målkonflikter i arealpolitikken. Vern av matjord må veies opp mot storsamfunnets behov. I denne vanskelige saken blir dette satt på spissen. Dette er en sak både Fremskrittspartiet og Høyre før valget var tydelig på at vi ønsket å gi grønt lys for om det ble regjeringsskifte. Velgerne har gitt en ny regjering, og jeg gjennomfører derfor det Fremskrittspartiet lovet velgerne i valgkampen.
Regjeringen er opptatt av storbyene som drivkraft for utvikling i hele landet. Vi ønsker å legge til rette for å styrke storbyregionene med satsing på infrastruktur, og vi vil legge til rette for utbygging der det er press.
Trondheim er en slik storby. Her er det allerede et betydelig utbyggingspress. Boligprisene har økt kraftig de senere årene. Vi har i vår politiske plattform tydelig gitt uttrykk for at vi i slike områder vil legge til rette for utbygging, og vi vil gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Jeg tror også at det er lokalt man kjenner sine utfordringer best. I trondheimssaken står nesten et samlet kommunestyre bak kommuneplanen.
Jeg er også kjent med at Trondheim lenge har arbeidet godt med fortetting og transformasjon, bl.a. av gamle industriområder. I tillegg har byen lagt godt til rette for kollektivtransport. Dette er bra, og det er i tråd med faglige anbefalinger.
Ny boligbygging i Trondheim blir likevel vanskelig å få til uten å komme i konflikt med matjord eller med marka. De arealene kommunen nå planlegger å utvikle, bygger opp om fortetting og videreutvikling av eksisterende boligbebyggelse. Jeg mener derfor at det ikke er riktig å overprøve kommunen i denne saken.
Jeg har vært tydelig på å signalisere at dette ikke er en blankofullmakt til norske kommuner til å bygge ned god matjord. Snarere tvert imot har jeg vært tydelig på at kommunene må bli flinkere til å utnytte arealene bedre ved å bygge høyere og tettere.
Vi står foran ytterligere befolkningsøkning i Norge i årene som kommer, som gjør at presset på matjorda vil fortsette. Dette gjør det helt nødvendig å utnytte arealene bedre.
Marit Arnstad (Sp) [12:08:47]: Det er fortsatt litt vanskelig å bli helt på det rene med hva som konkret er ambisjonene til regjeringen når det gjelder jordvernet, og Sør-Trøndelag er et veldig godt eksempel, for det ligger midt i matfatet. Det er den beste matjorda nord for Dovre. De har allerede bygd ned svært mye dyrket mark i Sør-Trøndelag – utenom Rogaland ligger de på landstoppen. Rådmannen i Trondheim anbefalte en løsning uten nedbygging av matjord. Kommunen har allerede en stor tomtereserve, og de har nå lagt seg ut med nabokommunene, som har store regulerte arealer til boligbygging utenom dyrket mark.
Jeg synes det er litt alvorlig at den ministeren som har ansvaret for matproduksjon, tilrår nedbygging av matjorda. Boliger er viktig, men denne matjorda kommer aldri tilbake når den først er nedbygd.
Hva sier det om verdien av matjord med selve matministerens anbefaling når det gjelder denne typen matjord, og hvilken presedens kan det skape overfor andre kommuner i tettbygde områder som også står overfor vanskelige avveininger når det gjelder nedbygging av matjord?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:09:56]: Som jeg tidligere var inne på, har jeg vært veldig tydelig på at dette er en sak som er behandlet, og som ikke gir noen blankofullmakt til norske kommuner til å bygge ned arealet og matjorden. Men det jeg er opptatt av og understreker, er at dette er en sak vi var tydelige på før valget, og det er også en sak som 89 pst. av bystyret i Trondheim står bak. De ønsker å ha en utvikling i byen sin der de kan tilby flere boliger, fordi de har en befolkningsøkning på vel 3 pst. hvert eneste år.
Det er sånn at vi må også ta lokaldemokratiet på alvor. Det er Senterpartiet veldig opptatt av i mange sammenhenger, og i noen saker mener jeg det er riktig også å gi den muligheten til å utvikle ens egen kommune videre. Derfor mente vi det var riktig å gi Trondheim muligheten til å utvikle disse områdene videre.
Marit Arnstad (Sp) [12:10:59]: Når statsråden nå legger så stor vekt på det lokale og lokaldemokratiet, er det naturlig å undres litt over om hun fortsatt mener det er viktig at det skal være et nasjonalt mål for jordvernpolitikken, som både Bondevik II-regjeringen og den rød-grønne regjeringen hadde. Det er nemlig grunnlaget for det bevisste arbeidet som har skjedd de senere årene, og som har ført til at man i 2012 bygde ned mindre dyrket mark enn man har gjort på mange år.
Det er fristende å spørre om det, men jeg vil faktisk heller spørre statsråden om det hun ikke svarte Per Olaf Lundteigen på, som har sammenheng med akkurat det samme. Mener statsråden at det svekker norsk matsikkerhet dersom vi bygger ned og reduserer antallet dekar dyrket mark her i landet?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:11:45]: Som jeg var inne på tidligere, er det ikke en direkte sammenheng mellom hva vi produserer, og hvor mange dekar vi har. De siste årene har arealet gått ned, og i perioden 2005–2012 – altså da Senterpartiet var med og styrte – var det en nedgang på 450 000 dekar, eller 4 pst. Av dette var det 50 000 dekar matjord som ble nedbygd, og 400 000 dekar gikk ut av drift. Den situasjonen har vi hatt i mange år.
Det jeg er opptatt av, er at vi skal bevare all den matjorden vi kan. Men samtidig vil storsamfunnet av og til ha behov for en utvikling lokalt som gjør at vi må lytte også til de lokale politikerne. Denne regjeringen har sagt veldig klart i den plattformen vi har, at jordvern er viktig, og at det er noe vi kommer til å ta på alvor også framover. Men det må alltid være en balansegang.