Karin Andersen (SV) [12:28:56]: «I Stortinget 13. november sa statsråden følgende: «[...] det er både naturlig og fornuftig at man har lik levealdersjustering for alle alderspensjonister, som sørger for at man ikke havner i en situasjon der en som jobber til han er 67 år, med akkurat de samme forutsetningene som en som har jobbet delvis og er delvis ufør, kommer dårligere ut som alderspensjonist enn den som har vært ufør. Det synes jeg ikke appellerer til at flere eldre kan stå lenger i arbeidslivet [...]»

Mener statsråden at man bare kan bestille uføretrygd fra Nav og at dagens regelverk åpner for et fritt valg?»

Statsråd Robert Eriksson [12:29:43]: Uføretrygd er ikke en ytelse som den enkelte fritt kan velge. Som representanten er kjent med, har de aller fleste som blir uførepensjonister, en forutgående periode med sykepenger og arbeidsavklaringspenger bak seg. Innenfor begge disse ordningene stilles stønadsmottakeren overfor klare aktivitetskrav, med sikte på å komme tilbake i arbeid. Både arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten har et tydelig oppfølgingsansvar. Ordningene har ulike krav til nedsatt arbeidsevne. Det er ikke helseproblemene i seg selv som gir rett til uførepensjon, men hvordan sykdommen har påvirket inntektsmulighetene til den enkelte. I dagens uførepensjon er det krav om at inntektsevnen skal være varig nedsatt med minst 50 pst.

Stortinget har vedtatt en pensjonsreform med levealdersjustering. Etter regjeringens oppfatning er det rimelig at dette også skal gjelde for personer som kommer fra uføretrygd. Regjeringen ønsker å stimulere til at flest mulig skal kunne stå i arbeid så lenge som mulig. Levealdersjustering vil være et virkemiddel i den sammenheng.

Den yrkesaktive perioden etter fylte 60 år har vist en jevn økning gjennom de senere årene, og uføreandelen blant de eldste har gått ned. Fortsatt er det imidlertid under 30 pst. av 66-åringene og om lag 20 pst. av 67-åringene som er registrert med arbeidsforhold.

Å kompensere uføretrygdede helt eller delvis for levealdersjusteringen vil kunne være urimelig sammenliknet med andre som av ulike årsaker ikke makter å stå i arbeid utover 67 år. Etter min oppfatning er det rimelig at de samme reglene for levealdersjustering gjelder for alle.

Nærmere 40 pst. av de nye alderspensjonistene kommer i dag fra uførepensjon. Dersom uføretrygdede unntas eller skjermes fra levealdersjusteringen, vil en kunne risikere å tape alderspensjon, sammenliknet med en som ikke har uføreytelse.

Vi vet lite om hvordan de yrkesaktive vil tilpasse seg en ny alderspensjon i årene fremover. Dersom det viser seg at yrkesaktive velger å stå betydelig lenger i arbeid når effekten av levealdersjustering blir større, vil det også være naturlig å se på effekter knyttet til det, når man i løpet av denne stortingsperioden skal evaluere pensjonsreformen. Det ligger allerede et stortingsvedtak til grunn for en evaluering.

Karin Andersen (SV) [12:32:12]: Jeg hører at statsråden nå har oversikt over kravene som stilles for å få innvilget en uføretrygd. De er strenge, og det tar ofte flere år. Likevel fortsetter han, i sitt svar, å argumentere som om levealdersjustering skulle kunne brukes som et virkemiddel mot uførhet og sykdom – for det er det vi snakker om. Poenget er jo at dette er mennesker som ikke selv kan velge å jobbe lenger, nettopp fordi de tilfredsstiller de strenge kravene som statsråden nettopp har stått og ramset opp, og fordi man etter årevis med nitid granskning har kommet fram til at de ikke kan stå i arbeidslivet og nulle ut virkningen av levealdersjusteringen.

Derfor tyder det på, mener jeg, at statsråden likevel fortsetter å argumentere som om det er mulig for noen å velge uføretrygd.

Statsråd Robert Eriksson [12:33:19]: For å være temmelig klar på det: Også de som i dag kommer fra uføretrygd og blir mottakere av alderspensjon, blir levealdersjustert, men man har en skjermingsordning for dem. Det er ikke slik at de ikke blir levealdersjustert i det hele tatt.

Vi vet også at Stortinget har vedtatt at vi skal iverksette en ny uførepensjonsreform 1. januar 2015. Det blir en uførepensjonsreform som bl.a. legger til grunn at man i større grad skal kunne kombinere uføretrygd og arbeid. Stortinget, inkludert representanten Karin Andersen og undertegnede, da jeg var representant, var med på å lage reglene for hvordan uføretrygden skal avkortes mot inntekten. Det betyr at en person på uføretrygd i perioder kan kombinere sin arbeidsevne med arbeidsinntekt, og at det lønner seg å stå i arbeidslivet. På den måten vil en uføretrygdet i langt større grad ha muligheten til også å kompensere for levealdersjusteringen. Da vil det i mitt hode og i regjeringens hode være rett og rimelig at man har et avbyråkratisert system, og at man har et likt levealdersjusteringsregime for alle alderspensjonister.

Karin Andersen (SV) [12:34:44]: Jeg registrerer at statsråden og regjeringen mener at det er rettferdig at de som er uføre, og som kanskje har vært det hele livet, og som kanskje aldri har hatt noen mulighet til å ha inntekt ved siden av, får full avkorting for levealder, slik som de av oss som er heldige, friske og kan jobbe hele livet. Jeg registrerer at vi er dypt uenige i det. SV er veldig glad for at vi fikk på plass en halv skjerming av levealdersjusteringen for de som kommer fra uføretrygd og inn i alderspensjon, nettopp fordi det nye pensjonssystemet, med levealdersjusteringen, som jeg før har registrert at Fremskrittspartiet har vært ganske kritisk til, rammer folk som ikke kan jobbe mer. Ja, Fremskrittspartiet har til og med ment at levealdersjusteringen burde bort for alle, fordi den var urettferdig.

Hva er da grunnen til at Fremskrittspartiet mener at det er rettferdig for de sykeste, men greit for de friskeste?

Statsråd Robert Eriksson [12:35:48]: Jeg tror vi skal være tydelige på at vi her snakker om to vidt forskjellige ting. Det som representanten Andersen snakker om nå, er de unge uføre, som har gått uføre hele livet sitt.

Som jeg sa i mitt første svar: Vi skal gjennomføre en evaluering i løpet av denne perioden og se på hvordan man kan sikre de svakeste en verdig inntekt, som denne regjeringen er svært opptatt av. Det skal vi finne gode løsninger på.

Men de tilfellene jeg snakker om her, er de som blir uføretrygdede etter at de har vært i jobb. For disse vil det være rett og rimelig å ha den samme levealdersjusteringen.

Det er riktig, som representanten Andersen sier: Fremskrittspartiet var imot levealdersjustering. Vi var det eneste partiet som var imot pensjonsreformen, men det var jo representanten Andersen og hennes regjering som innførte levealdersjustering, og det ville vært veldig oppsiktsvekkende hvis jeg som statsråd, ikke hadde forholdt meg til Stortingets vedtak.