Torgeir Micaelsen (A) [12:12:54]: «En høy andel leger ansettes i midlertidige stillinger på sykehus. Regjeringen har avventet høyesterettsdom. Representanten Bent Høie sa i en interpellasjonsdebatt 28. mai 2010 at «helseministeren har et klart, selvstendig ansvar for å gripe fatt i denne saken [...] Og det er ikke et ansvar som eventuelt bare kan flyttes over til andre departementer.» Statsråd Høie sa i Dagens Medisin 7. november 2013: «Arbeidsministeren har ansvaret».

Kan statsråden nå klargjøre hvilken statsråd som har ansvaret for å bedre ansettelsesforholdene for sykehuslegene?»

Statsråd Bent Høie [12:13:47]: Hvis man leser artikkelen i Dagens Medisin, går det klart fram at jeg som helseminister sterkt understreker at leger i spesialisering – såkalte LIS-leger – utgjør en svært viktig del av spesialisthelsetjenesten. Det vil jeg også understreke her i Stortinget. Det bør heller ikke være noen tvil om at jeg har ansvaret for spesialisthelsetjenesten.

Bakgrunnen for artikkelen er at Høyesterett nylig avsa en dom som slo fast at det ikke er i strid med arbeidsmiljøloven at LIS-leger ansettes midlertidig. Artikkelens overskrift refererer til at det er Arbeidsdepartementet som har ansvaret for arbeidsmiljøloven, og at det dermed er arbeidsministeren som har ansvaret for eventuell håndtering av spørsmål knyttet til endringer av denne loven. Staten har som eier av sykehusene et avgjørende ansvar for spesialisthelsetjenesten, men jeg vil understreke at staten sentralt ikke har et arbeidsgiveransvar for de ansatte i helseforetakene, og heller ikke er part i tariffavtalene som regulerer arbeidsforholdene.

Det framgår videre av artikkelen at regjeringens mål er å redusere bruken av midlertidige ansettelser i sykehusene. Som eier har staten gjennom flere år bedt om at sykehusene har en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk, at hovedregelen skal være faste heltidsstillinger, og at en begrenser bruken av midlertidige stillinger. I foretaksmøtet i januar 2011 ble det stilt krav om tilrettelegging for faste stillinger for LIS-legene. Dette må skje på en sånn måte at det ivaretar samfunnets behov for effektive utdanningsløp, god fordeling mellom spesialister og god geografisk fordeling av legene. Dette er behov som er helt avgjørende for en fungerende spesialisthelsetjeneste.

Spekter og Legeforeningen har kommet fram til en modell som ivaretar disse behovene, og som vil innebære tilbud om fast ansettelse for LIS-legene. Det som nå gjenstår, og som det er uenighet om mellom Legeforeningen og Spekter, er om modellen vil kreve endringer i legenes tariffavtale. Jeg er kjent med at det vil være en prosess om dette spørsmålet i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2014.

Som tidligere påpekt er ikke staten en part i denne tariffavtalen. Imidlertid håper og tror jeg at partene i avtalen – Legeforeningen og Spekter – blir enige på dette punktet. En sånn enighet vil føre til at flere LIS-leger vil få tilbud om faste stillinger.

Torgeir Micaelsen (A) [12:16:20]: Jeg takker for svaret.

En av grunnene til at jeg har stilt statsråden spørsmålet, er at når man hører på et for så vidt utmerket svar i dag, står det i grell kontrast til det daværende stortingsrepresentant og leder av helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie, uttalte om saken i Stortinget. Jeg undrer meg over hva det helt konkret er som har endret seg siden Høie uttalte seg om saken før valget, som gjør at dette ikke lenger er en sak som han nå – som helseminister og øverste ansvarlige – kan løse.

Saken er jo nå avklart i rettsapparatet, som statsråden helt riktig påpeker. Hva er det da som har forandret seg siden han uttalte seg på denne ganske bombastiske måten, som gjør at ikke helseministeren nå kan gripe inn eller bidra til å finne en løsning?

Jeg vil utfordre helseministeren på om han, i løpet av de månedene som nå går fram til f.eks. foretaksmøtene som skal være i januar, vil sette seg ned sammen med partene. Jeg har respekt for at dette er en del av tarifforhandlingene som skal gå til våren, men det hadde vært meget bra hvis man kunne ha kommet fram til en omforent skisse med partene i dette spørsmålet, som er veldig viktig for veldig mange, og som nåværende helseminister – i sitt tidligere virke her i Stortinget – har hatt svært sterke meninger om at nettopp helseministeren skal gjøre noe med.

Statsråd Bent Høie [12:17:56]: Det er da grunn til å minne om at interpellasjonen ble holdt i 2010. Min utfordring til helseministeren var den gangen å ta ansvar som eier av sykehusene for at denne prosessen ble satt i gang. Der må jeg si at det gjorde helseministeren etter min interpellasjon i 2010. Det ble igangsatt et betydelig arbeid i de regionale helseforetakene, som bl.a. resulterte i at den jobben som representanten nå ber meg om å starte, faktisk er gjennomført av hans egen regjering. Det burde representanten ha informasjon om.

Men det er altså lagd en skisse til løsning i denne saken, som det er omforent enighet om mellom Spekter og Legeforeningen. Det som gjenstår, er et spørsmål knyttet til om dette har betydning for tariffavtalen mellom Legeforeningen og Spekter. Jeg vil tro at Arbeiderpartiet hadde reagert meget sterkt på det om en statsråd som ikke hadde arbeidsgiveransvar, hadde satt seg som megler i et tariffspørsmål.

Torgeir Micaelsen (A) [12:19:01]: Det er jeg selvfølgelig enig i. Men vi trenger ikke gå til 2010. Vi kan gå til litt nærere historie, f.eks. til Stavanger Aftenblad sommeren 2011, hvor daværende leder i helsekomiteen Bent Høie uttaler:

«Jeg vet om unge sykehusleger som frykter at hvis de sier nei til ekstravakter, blir det vanskeligere for dem å få faste stillinger. Det kan føre til uforsvarlig mye jobbing og være en fare for pasientsikkerheten.»

Dette er altså i 2011. Mens rettssaken pågår i domstolene, mener Bent Høie at det er en fare for pasientsikkerheten – altså ganske friske karakteristikker av det som foregår. Mener statsråden at dette fortsatt er situasjonen? Og i så fall: Hvordan kan han da nå si og gi inntrykk av at dette er arbeidsministerens ansvarsfelt når han selv sitter med fingeren på knappen?

Statsråd Bent Høie [12:20:03]: Jeg må bare understreke at jeg er helt enig med meg selv i Stavanger Aftenblad fra 2011. Det er grunnen til at jeg fortsatt har et sterkt engasjement for denne saken, og at jeg i foretaksmøtet vil understreke – som de foregående helseministrene – at regjeringens politikk er at det skal være faste stillinger, og at man skal begrense bruken av midlertidige stillinger. For jeg mener at den omfattende bruken av midlertidige stillinger som er knyttet til listeleger, som er en vesentlig del av spesialisthelsetjenesten vår, utgjør en fare for pasientsikkerheten. Derfor har jeg et veldig klart ønske om å fjerne det siste hinderet på veien til å finne en løsning her, etter at den foregående helseministeren gjorde nettopp det jeg oppfordret til gjennom en interpellasjonsdebatt i Stortinget i 2010 – la til rette for alt som eier skulle legge til rette for for at det skulle finnes en løsning på dette. Nå er det ett hinder igjen, og det er at det blir en enighet mellom partene i et tariffspørsmål. Jeg har store forventninger til at grunnlaget for å finne en enighet – når dommen nå har falt – er bedre enn noen gang.

Presidenten: Vi går videre til neste spørsmål. Nå er representanten Snorre Serigstad Valen foreløpig ikke til stede – han er litt oppholdt i komitémøte – så vi går videre og ser om de neste som står oppført med spørsmål, er til stede, og så kommer vi heller tilbake til spørsmål 11.

– Der kommer Serigstad Valen. Da går vi tilbake til spørsmål 11 og prøver å holde den rekkefølgen vi har satt opp. Er Serigstad Valen klar for sitt spørsmål?

Snorre Serigstad Valen (SV) (fra salen): Ja.

Presidenten: Det er han, og vi går til spørsmål 11.