Audun Lysbakken (SV) [11:21:34]: :«Den norske reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv kom fordi direktivet vil kunne gi alvorlige konsekvenser for post som en sentral del av norsk infrastruktur, og fordi det vil kunne være negativt for rettighetene til norske arbeidstakere.

Vil statsråden foreta en grundig utredning av hvilke konsekvenser en innføring av dette direktivet får for en så sentral del av den norske infrastrukturen som brevpost, og for rettighetene til norske arbeidstakere før reservasjonen mot direktivet eventuelt trekkes?»

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:22:16]: Jeg vil påstå at grunnen til at en reserverte seg mot postdirektivet, ikke har noe med innholdet å gjøre, men med den forrige regjeringens manglende tro på konkurranse. Det er noe annet enn de påstandene som framkom i spørsmålet.

Denne regjeringen har sagt at vi ønsker å innlemme EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen. Det er fordi vi tror det vil gi bedre posttjenester til innbyggerne enn om vi ikke gjorde det, og det er fordi postmarkedet er i utvikling. Den største trusselen mot postvesenet i dag er ikke EUs postdirektiv, men det er bruk av elektronisk post, som gjør at postmengdene går betydelig ned.

Dette har vært utredet mange ganger, også under den forrige regjeringen. Derfor ser jeg ikke behov for ytterligere en utredning bare fordi SV er imot konkurranse. Men det som denne regjeringen har sagt skal ligge til grunn i en ny postlov som skal fremmes for Stortinget, er at vi vil ha enhetsporto på utsendelser fra husholdninger, slik at der vil en ikke merke en endring, og en vil sikre lørdagsomdeling av aviser – som altså er tidsaktuelt, det er viktig at de kommer på dagen – der en ikke har andre løsninger på det. Så for vanlige folk vil en innføring av postdirektivet bety at en fortsatt får avisene slik som en pleier. Det vil bety at en ikke får regninger på lørdager, slik som en gjerne har fått. Men omdelingen av post på lørdager er veldig liten sammenlignet med de andre ukedagene og har gått kraftig ned de siste årene, så her er det muligheter for store besparelser for skattebetalerne og for innbyggerne i landet.

Audun Lysbakken (SV) [11:23:52]: Jeg vil vel generelt anbefale statsråden å gå inn i denne typen diskusjoner med respekt for at man kan ha ulike vurderinger av hva som gir et godt tilbud. Jeg deler ikke statsrådens tro på at konkurranse er best i alle sektorer. Vi har sett i andre land som har gjennomført liberaliseringer av posten, at det har fått særlig to konsekvenser – én knyttet til lønns- og arbeidsforhold for de ansatte i posttjenestene, en annen knyttet til posttjenester i de delene av et land der det i utgangspunktet er ulønnsomt å drive med dette. En bekymring har hele tiden vært at hvis du konkurranseutsetter, vil du få kommersielle drivere av de tjenestene som kan lønne seg, men ikke til de delene av Postens virksomhet som ikke lønner seg.

Kan statsråden garantere at ikke staten vil ende opp med en solid ekstraregning når det ikke lenger blir mulig i samme grad å finansiere ulønnsomme posttjenester med overskudd fra lønnsomme tjenester?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:24:59]: Den dag i dag bruker staten penger gjennom Posten på å kjøpe tjenester i områder der det ikke er lønnsomt kommersielt å levere ut post. Det vil fortsette også med den nye postloven – det er regjeringens intensjon. Så er det verdt å nevne at hvis representanten hadde lest noen av de utredningene som kom under den rød-grønne regjeringen, ville han ha sett at en der så på lønnsnivået i posttjenestene i de landene der det har vært konkurranseutsetting, og det er ikke en entydig konklusjon. Der lønningene fra før var markedsbasert, fikk en ingen endring i lønnsnivået. I de områdene der postvesenet hadde veldig høye lønninger sammenlignet med resten av markedet, fikk en en nedgang i lønnsnivået. De vurderingene som den rød-grønne regjeringen hadde tilgang til, og som vi også har fått, er at postverket i Norge har konkurransedyktige lønninger. Ergo er det liten grunn til å tro at en får verken en nedgang eller en oppgang i lønnsnivået som følge av konkurranseutsettingen. Jeg deler bekymringen, men den er ubegrunnet når en ser på saken som den faktisk er.

Audun Lysbakken (SV) [11:26:08]: Det er vel liten tvil om at erfaringen fra konkurranseutsetting i Norge til nå har vært at det ofte legger et press på lønns- og arbeidsvilkår, og hvis statsråden deler bekymringen, vil det være en av de tingene som det vil være naturlig å se nærmere på før regjeringen tar en beslutning. Vi kan bare konstatere at den nye regjeringen har lagt opp til en saksbehandling nå i flere saker der man kommer til Brussel før man kommer til Stortinget med sine konklusjoner. Det bekymrer meg. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på den videre gangen i denne saken, og på når Stortinget vil få seg forelagt både regjeringens vurderinger av de konsekvenser et ja til direktivet vil få, og de endringer som regjeringen eventuelt vil foreslå for å følge opp det statsråd Helgesen nå har lovet i Brussel.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:27:10]: Jeg minner om at politikken denne regjeringen legger i regjeringsplattformen, ikke er forelagt EU. Den er forelagt det norske folk, den er forelagt Stortinget. Slik sett er Stortinget informert først. Det at vi i tillegg informerer EU når statsråden for EØS-saker reiser dit, er ikke unaturlig, men det betyr ikke at de har blitt informert først. Det er altså feil det som blir sagt.

Vi har varslet at det vil komme en postlov til Stortinget. Den kommer sannsynligvis til våren, kanskje før, og da vil Stortinget få behandlet dette og gå gjennom alle disse sakene. Jeg er opptatt av at vi skal ha gode posttjenester til det norske folk, at vi skal opprettholde enhetsportoen, og at en også skal ha lørdagsomdeling av aviser. Det er det som er viktig for folks posttilbud. Vi skal sikre omdeling i distriktene, så dette ikke blir en by-mot-land-sak. At det vil bli endringer, er helt åpenbart. Vi tror at det styrker konkurranseenheten i Posten. At de er positive til det, er signalet vi får. Da skal vi gjøre dette på en skikkelig måte. Derfor er det Stortinget som gjør vedtakene, ikke regjeringen.