Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:52:28]: Jeg vil også ønske statsråden velkommen til Stortinget. Det blir både krevende og viktig – det skal være sikkert.

Mitt spørsmål er:

«Ifølge totalkalkylen for jordbruket viser foreløpig regnskap for 2012 at gjeldsnivået eksklusiv leasing er rekordhøyt, på om lag 50 mrd. kr, samtidig som omsetningen (sum markedsinntekter og bevilgninger over statsbudsjettet) utgjorde snaut 39 mrd. kr. Myndighetene advarer mot husholdningenes gjeldsnivå i forhold til disponibel inntekt.

Mener statsråden at jordbrukets gjeldsnivå og -utvikling er økonomisk forsvarlig framover sett i lys av den nye regjeringas politikk for jordbruket?»

Statsråd Sylvi Listhaug [11:53:16]: Representanten Lundteigen laget i sitt spørsmål en kopling mellom utviklingen i jordbrukets gjeldsnivå under den forrige regjering og hva man skal anta kommer til å skje under den nye regjeringens politikk. Det blir et svært hypotetisk spørsmål.

Ifølge jordbrukets totalregnskap fra Budsjettnemnda for jordbruket har jordbruket i 2012 en totalkapital på 102 mrd. kr og en lånekapital på 49,6 mrd. kr. Det gir en egenkapitalandel på i overkant av 50 pst. – det er høyt sammenlignet med det meste av annet næringsliv i Norge. Renter på lånt kapital er beregnet til 2,1 mrd. kr, som gir en gjennomsnittlig rentefot på 4,07 pst.

Jeg antar at det representanten Lundteigen tenker på med «økonomisk forsvarlig», er om næringen vil være i stand til å betjene sine lån, og samtidig sitte igjen med en anstendig inntekt. I det samme materialet er vederlaget til arbeid og kapital beregnet til 13,8 mrd. kr, mens realrenten på lånt kapital er 1,5 mrd. kr. På makronivå har næringen derfor gode muligheter til å betjene sine lån.

På enkeltbruk vil det imidlertid være betydelige forskjeller mellom dem som nylig har gjort store investeringer, og dem som verken reinvesterer eller vedlikeholder.

Denne regjeringen vil rette størst oppmerksomhet mot den første gruppen, nettopp fordi det er denne som vil utgjøre jordbrukets framtid. Vi vil bl.a. legge forholdene til rette for nyinvesteringer. Jeg forventer at næringsutøverne foretar gode vurderinger og legger seg på et investeringsnivå og en gjeldsandel de kan betjene. Her vil også kredittinstitusjonene måtte bidra.

Regjeringen vil gjennom politikken ta ansvar gjennom å gi forutsigbare og gode rammebetingelser.

Jeg vil minne om at denne regjeringen har sittet en måned. Politikken er i liten grad utformet og satt i verk overfor næringen ennå. I regjeringens politiske plattform sier vi imidlertid en del om hva som vil være retningen på landbrukspolitikken framover:

• Regjeringen vil legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.

• Vi skal prioritere virkemidlene mot heltidsbruk som henter en større del av sine inntekter nettopp fra jordbruket. Det gir en mer forsvarlig økonomisk politikk, da det er denne typen bruk som ofte har investert mest, og som er mest sårbar overfor varierende markedsinntekter og rentenivå.

• Vi skal gjennom politikken bidra til å redusere jordbrukets kostnadsnivå og begrensninger når det gjelder å utnytte inntektspotensial på enkeltbruk.

• Vi skal bruke målrettede skatteordninger for å styrke bondens stilling.

• Vi skal redusere byråkrati og gi næringsutøverne en enklere hverdag.

Alt dette er tiltak som vil bidra til at dyktige bønder i tiden framover både vil investere og være i stand til å betjene sine forpliktelser. Den detaljerte utformingen av politikken vil komme etter hvert, og da har jeg stor tro på at den bekymring man aner i representanten Lundteigens spørsmål, vil vise seg å være ubegrunnet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:56:19]: Mitt spørsmål er knyttet til det som regjeringa sikter inn mot framover. Det er helt korrekt at representanten Lundteigen har en betydelig respekt for den risiko som det er i norsk jordbruk i dag økonomisk.

Finanstilsynet som uttaler seg i tråd med finansministerens syn, advarer mot risikoen for husholdninger generelt, hvor gjeldsnivået nå er snart to ganger disponibel inntekt. For jordbruket er det langt verre. Der er gjeldsnivået nå, inklusiv leasing, om lag en og en halv gang omsetninga, eller om lag fem ganger nettoinntekta! Den gjelda er veldig skeivt fordelt.

Ser ikke statsråden risikoproblemene ved fortsatt å ha sterke investeringer uten å ha den nødvendige inntjening på investeringene?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:57:22]: Som jeg var inne på, er det et skille her mellom dem som har investert for lenge siden, og som har nedbetalte lån – eller i hvert fall nesten nedbetalte lån – og dem som har nyinvestert. Det er bakgrunnen for at denne regjeringen er tydelig på at vi må lage ordninger for dem som skal investere, som gjør at det går an å leve av sin egen inntekt. Derfor nevnte jeg bl.a. i mitt svar til representanten Lundteigen det med å vri støtte over på dem som lever av dette på heltid. Det er nettopp for at man, hvis man skal betjene et stort lån – mange investerer mange millioner kroner – skal sitte igjen med penger både til å betale lånet og til å kunne brødfø familien.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:58:06]: Det er helt klart at det er store skiller i jordbruket. Det er de som har investert mye, som har den store gjelda. Og det er dem vi snakker om.

Regjeringa sier at det skal investeres enda mer. Når en samtidig sier at prisene heller skal gå ned, bevilgningene skal i sum for næringa gå ned, og rentenivået er svært usikkert – det kan like godt gå opp betydelig enn ned – er mitt spørsmål: Fører ikke nå den nye regjeringa en rekke mennesker inn i en enda mer risikofylt situasjon, når en altså ønsker å forsterke investeringene ytterligere i ei næring som ikke har nødvendig inntjening?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:58:52]: Nei – tvert imot er vår ambisjon at det skal være lettere å kunne leve av jordbruket framover. Da er vi nødt til å se på nettopp det vi var inne på i forrige spørsmål, alle de støtteordningene som er, og hvordan vi bruker dem. Det viktigste er at det er bøndene som skal sitte igjen med mest, og da spesielt de som lever av dette på heltid.

Så er jeg helt enig med Lundteigen i at selvfølgelig er det sånn framover at hvis unge skal ta over gårdsbrukene, vil det mange steder kreve store investeringer. Det er nettopp derfor jeg er opptatt av å signalisere at investeringsregimet blir viktig, investeringsstøtte blir viktig, men også hvilke inntekter man har dersom man ønsker å leve av jordbruket framover.