Jan Bøhler (A) [11:38:14]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«I Europa, USA og Japan er det i det siste tiåret innført en ny generasjon strålebehandling av kreft som kalles partikkelterapi. Den gir en sterkere og mer presis effekt, og det er anslått at den kan få avgjørende betydning for ca. 1 500 pasienter per år i Norge. En arbeidsgruppe har foreslått å bygge tre sentre for partikkelterapi i Bergen, Trondheim og Oslo. I valgkampen ville Høyres Bent Høie ikke svare på hvordan de stilte seg til dette.

Hvordan vil statsråden følge opp planene om å bygge sentre for partikkelterapi i Norge?»

Statsråd Bent Høie [11:39:00]: Partikkelterapi, spesielt protonbehandling, er i økende grad tatt i bruk internasjonalt. Det er grunn til å tro at partikkelterapi vil være å foretrekke framfor konvensjonell stråleterapi for stadig flere kreftformer. Partikkelterapi gir mindre skade til omkringliggende vev, og er spesielt viktig ved strålebehandling av barn og unge.

I foretaksmøtet i september, under den forrige regjeringen, fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre et idéfasearbeid for etablering av regionale protonsentre i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Helse Vest ble bedt om å lede arbeidet, med bidrag fra de andre regionale helseforetakene.

Det skal utformes et mandat med mål, forutsetninger og rammer for prosjektet, og beskrives behov for ressurser og plan for gjennomføring av konseptfasen. Arbeidet skal gjennomføres innen 1. desember 2014.

Det er lagt til grunn at det skal etableres en koordinerende enhet ved ett av protonsentrene som får ansvar for å sikre geografisk rettferdig fordeling av pasientene, og for koordinering av felles protokoller som pasientene skal behandles etter.

Videre skal det planlegges for utvikling av en nasjonal samarbeidsmodell hvor universitetsklinikker som har protonenheter, samarbeider med øvrige klinikker uten anlegg, og at det etableres et nasjonalt forskningssamarbeid på partikkelterapi.

Jeg mener at etablering av partikkelterapi i Norge vil være et betydelig løft for kreftpasientene og for den pasientrettede forskningen.

For å sikre norske kreftpasienter tilgang til protonterapi inntil Norge har bygd opp eget behandlingstilbud er det nylig gjennomført en anskaffelsesprosess som har gitt avtaler med protonsentre i USA og i Europa. Avtalen innebærer at det skal være tilgjengelige behandlingsplasser for norske pasienter som fyller indikasjon for behandling. Avtalene gjelder fra høsten 2013.

Jeg vil følge opp arbeidet som er startet opp med å etablere protonsentre i Norge. Jeg er også opptatt av at norsk helsepersonell skal få mulighet til å bygge opp sin kompetanse på protonterapibehandling inntil vi kan tilby den type behandling i egne sentre i Norge. Det er derfor viktig at norsk helsepersonell gis mulighet til å følge pasientene til de sentrene som vi har avtale med, og hospitere der. Dette vil jeg følge opp overfor de regionale helseforetakene, slik at vi sikrer oss når vi eventuelt foretar disse betydelige investeringene i denne type tilbud i Norge, at vi faktisk har brukt tiden fram til det til å bygge opp nødvendig kompetanse til å kunne ha full utnyttelse av disse sentrene når de eventuelt er etablert.

Jan Bøhler (A) [11:41:47]: Jeg takker for et positivt svar og for at man følger opp tråden som var startet på nå i sommer. Norge har vært på etterskudd der, så det er behov for å gire opp.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål når det gjelder disse avtalene. Det er anslått at det kan være opp mot 1 500 pasienter i året i Norge som absolutt trenger denne type behandling, og hvor det kan være avgjørende. Til nå har det på fem år bare vært ca. 40 personer som har blitt sendt til utlandet for den type behandling – det er det tallet jeg har fått oppgitt.

Betyr det statsråden nå sa, om at man vil inngå nye avtaler, at man får et mye større volum av pasienter som kan få tilgang til denne type behandling i de årene vi må vente på de nye sentrene i Norge, for det er klart at det vil ta en god del år. Hvor stort vil det volumet være i antall pasienter som kan få protonterapibehandling i utlandet i de kommende årene, mens vi venter på våre egne sentre?

Statsråd Bent Høie [11:42:52]: Som jeg sa i mitt svar, er det nå inngått avtaler med sentre både i Europa og i USA. Dette på bakgrunn av det oppdraget som departementet i 2012 ga Helsedirektoratet med å etablere et strålebehandlingstilbud med protonterapi til norske pasienter.

Avtalen innebærer at det skal være tilgjengelige behandlingsplasser for norske pasienter som fyller indikasjonen for slik behandling. Avtalen gjelder for to år med mulighet for forlengelse i inntil to år om gangen, hver gang på ett år, til sammen fire år. Dermed vil avtalene dekke behandlingen til de norske pasientene fram til 2017.

Jan Bøhler (A) [11:43:40]: Nå spurte jeg om statsråden kunne si noe om hvilket antall man tar høyde for i disse avtalene, for avstanden mellom det antall som har fått den type behandling til nå, ca. 40 stykker på fem år, og det som er behovet anslått i rapporten om planlegging av norske sentre, opp mot 1 500, er stor. Dette er jo veldig alvorlige kreftformer hvor svulstene sitter vanskelig til, som f.eks. bukspyttkjertelkreft, prostatakreft, mage- og tarmkreft, rektumkreft osv., hvor man ser at behovet er stort. Jeg skulle gjerne fått et mer presist svar på hvilket volum man legger opp til.

Det andre tilleggsspørsmålet jeg har, er: Når ser statsråden for seg at de nye protonterapisentrene i Norge kan være etablert? Statsråden nevnte at det ville være et forstadieprosjekt fram til neste høst, men når vil vi kunne være i mål og ha disse sentrene på plass?

Statsråd Bent Høie [11:44:45]: Når det gjelder det første spørsmålet, innebærer ikke avtalen at det er inngått en forhåndsbetaling eller forpliktelse for de regionale helseforetakene om hvor pasientene skal sendes, eller hvor mange pasienter som skal sendes. Betalingen utløses når pasienten sendes til behandling, og protonterapi finansieres som annen helsehjelp i spesialisthelsetjenesten over de regionale helseforetakenes basisrammer.

Det er lagt til grunn at behandlingen kan være aktuell for om lag 50 pasienter årlig, fra 2014. De fleste er barn som skal ha kurativ strålebehandling, som tilbys protonstråling. Dette vil da utgjøre om lag 30 pasienter årlig. Etter hvert som ordningen blir tatt i bruk i fagmiljøet, vil antallet pasienter øke, og ifølge Helsedirektoratet vil antall pasienter i 2016 utgjøre nærmere 100, med forventet nivå på 350–400 pasienter i 2020.

Det siste spørsmålet kan jeg ikke svare på nå fordi dette er noe av det forstudiet skal gi svar på.