Sonja Mandt (A) [12:43:59]: «Barnehagen er en viktig arena for innvandrerbarn til å lære norsk. Språkutviklingsarbeidet i barnehager på steder der andelen innvandrere er høy, har vært en viktig prioritet for den rød-grønne regjeringen. Nå ser vi eksempler på at språkutviklingsarbeidet står i fare pga. nedsalg av barnehager øst i Oslo.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre disse ungene god språkutvikling?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:44:27]: Jeg er enig med representanten Mandt i at barnehagens arbeid med barns språkutvikling er viktig. Det kommer tydelig til uttrykk i regjeringsplattformen, der vi sier at vi vil

«styrke bruken av norsk og språkutviklingen i barnehagen for å forberede barna på skole og utdanning».

Vi sier videre at vi vil

«styrke språkopplæringen for alle med minoritetsbakgrunn»

og

«gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter».

Barnehagen er en frivillig, men viktig første del av det norske utdanningssamfunnet og kan bidra til å minske sosiale forskjeller. Forskning viser at gode pedagogiske tiltak i førskolealder gir gevinster på lang sikt i form av bedre skoleresultater og økt arbeidsdeltagelse.

Alle barn som fyller ett år innen utgangen av august, har rett til barnehageplass samme år dersom foreldrene har søkt om barnehageplass innen fristen for hovedopptaket. Kommunen er ansvarlig for å oppfylle denne retten. Barnehagens eierform har ingen betydning så lenge kommunen sørger for at det er nok barnehageplasser tilgjengelig til å oppfylle retten til plass.

Alle barnehager, både kommunale og private, skal følge barnehageloven. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er forskrift til loven og legger føringer for arbeidet i barnehagen. I rammeplanen står det bl.a.:

«Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.»

Kommunene mottar et øremerket statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tilskuddssummen baseres på antall minoritetsspråklige barn i barnehage i kommunen og er ikke avhengig av – jeg understreker det – om barnet går i kommunal eller privat barnehage. Kommunen kan velge innretningen på tiltak og kan bidra med egne midler.

Jeg kjenner for øvrig også til at Oslo kommune har etablert prosjektet Oslobarnehagen, der man gjennom et bedre kvalitetsstyringssystem, kvalitetsstandarder og felles opplegg på viktige områder ønsker å skape et betydelig kvalitetsløft i Oslos barnehager. Byrådet i Oslo har meg bekjent også som mål at alle barn skal kunne norsk før skolestart, og har satt av midler til en språkpakke for barnehagene. Midlene skal brukes til språkkartlegging, språktiltak for barn som trenger ekstra oppfølging, og styrking av barnehageansattes kompetanse. Dette er i tråd med de ambisjoner som også ligger i regjeringsplattformen, selv om jeg understreker at det er en vesentlig forskjell mellom regjeringen og Oslo kommune.

Jeg vil komme tilbake til konkrete tiltak på nasjonalt nivå for å oppfylle det regjeringen skriver i sin plattform.

Sonja Mandt (A) [12:47:15]: Jeg takker statsråden for et grundig og godt svar, og jeg er glad for at også han er opptatt av god språkutvikling blant innvandrerbarn.

Men på den annen side har jeg merket meg at regjeringa har varslet at de vil utvide kontantstøtten. Jeg lurer på om statsråden kan svare på om han mener at kontantstøtte er et godt tiltak for å sikre språkutvikling blant innvandrerbarn.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:47:36]: Kontantstøtten vil, som veldig mange andre ordninger, ha både fordeler og ulemper. Vi i regjeringen er opptatt av at flere skal gå i barnehage, og kommer i løpet av perioden også til å komme med forslag for å få dette til – bl.a. for at minoritetsspråklige skal gå i barnehage.

Kontantstøtten har også en annen side ved seg, og det er at den f.eks. gir valgfrihet for foreldrene. Det er denne regjeringen også opptatt av. Det kan også være viktig med kontantstøtte for toåringer, fordi det er mange som må vente en stund på barnehageplass. Da den foregående regjering tok vekk kontantstøtten for toåringer, gjorde det at mange sto uten noen midler.

Det er også verd å legge merke til at da den forrige regjeringen reduserte kontantstøtten, var dommen fra Fafo klinkende klar, nemlig at dette isolert sett øker barnefattigdommen. Så den regjeringen som sitter nå, har sagt nei til å kutte kontantstøtten og nei til å øke barnefattigdommen – men det valgte den forrige regjeringen å gjøre annerledes.

Sonja Mandt (A) [12:48:40]: Jeg takker igjen statsråden for svaret og registrerer at han forsvarer kontantstøtten varmt, selv om den etter min mening undergraver muligheten for en god språkutvikling for innvandrerbarn. Da er mitt siste spørsmål til statsråden: Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å motvirke konsekvensene av at foreldrene velger kontantstøtte istedenfor å sikre ungene barnehageplass, slik at de har et godt språk før de begynner på skolen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:49:06]: Jeg nevnte i mitt første svar at jeg vil komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å oppfylle den delen av plattformen som dreier seg om språkopplæring. Men jeg har lyst til å nevne to andre ting. Det ene er at den politikken som den foregående regjeringen sto for, hvor man fastholdt et veldig rigid maksprisprinsipp i barnehagen, har gjort at prisen på en barnehageplass i praksis har gått ned for dem med høyest inntekt. De med lav inntekt har nytt mindre godt av en lav barnehagepris enn dem med aller høyest inntekt. Det er dårlig fordelingspolitikk, og det er også med på å gjøre at flere som burde ha barna i barnehagen, ikke sender barna sine dit. Derfor vil denne regjeringen også i løpet av perioden komme tilbake til Stortinget med et system hvor man sikrer at de som har dårlig råd, får lavere barnehagepriser enn de som har god råd.