Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lene Vågslid (A) [19:39:55]: (ordførar for saka): Konflikt mellom foreldre kan ha alvorlege konsekvensar for ungane. Det er derfor viktig med eit godt og tilgjengeleg meklingstilbod i familieverntenesta og god hjelp til betre foreldresamarbeid.

Dei fleste foreldre løyser og kjem seg gjennom samlivsbrot utan høgkonflikt. Eg trur òg at dei aller fleste foreldre har eit stort fokus på og er opptekne av at ungane skal ha det bra, både mens samlivsbrotet pågår og etterpå.

For dei som av ulike grunnar hamnar i konflikt, og høgkonflikt, er det viktig å ha gode ordningar og tilbod. Eg vil derfor vise til komitémerknadene, der me samla viser til statsrådens svarbrev om at det er eit prioritert område for familieverntenesta å utnytte betre meklingsordningane og tilbodet til foreldre og barn i høgkonfliktsaker som alternativ og supplement til domstolsbehandling.

Barns rett til å bli høyrde er òg veldig vesentleg i denne saka – at ungar skal få seie meininga si. For kort tid sidan behandla me barnevernsmeldinga her i salen, der det å sikre barns rett til å bli høyrde og kunne medverke gjennom heile prosessen – ja i alle delar av ein prosess der barnet inngår, stod svært sentralt.

I tilknyting til Prop. 85 L, om endringar i barnelova, som òg er behandla, vedtok me tiltak som skal styrkje barns moglegheiter til deltaking i foreldretvistar. Eg vil elles vise til statsrådens svarbrev til komiteen, der dette blir ytterlegare omtalt.

Det er svært viktig å hindre at ungar blir utsette for konflikten som kan førekome mellom foreldre. Eg er glad for, og meiner det er veldig viktig, at regjeringa er godt i gang med utviklinga av eit tilpassa og tilgjengeleg tilbod til foreldre i konflikt. Fleirtalet i komiteen, alle unntatt Kristeleg Folkeparti, har tillit til at regjeringa vidareutviklar og styrkjer dette arbeidet vidare.

På bakgrunn av dette og det breie svaret frå statsråden til komiteen meiner fleirtalet i komiteen, unntatt Kristeleg Folkeparti, at det ikkje er nødvendig å utarbeide ein handlingsplan, slik forslagsstillarane føreslår.

Solveig Horne (FrP) [19:42:21]: Det er et godt forslag og et viktig forslag som ligger på bordet her, men det er også et tema som har vært grundig debattert i denne sal. Det ble også nettopp gjort, som saksordføreren redegjorde for, knyttet til endringer i barneloven angående foreldretvister. Fremskrittspartiet vil også vise til de forslagene vi hadde der, og merknadene i den saken.

Så til den saken som ligger på bordet her nå. De aller fleste klarer ved et samlivsbrudd å fordele samvær uten at det blir en konflikt. Men det er bekymringsfullt at det er flere og flere som har konflikter, og konflikter som havner i domstolene – det har jo vist seg i senere tid at saker som har havnet i domstolene, har det blitt flere av. Over 3 000 foreldrepar er i konflikter som går i domstolene. Derfor er det veldig viktig med forebygging. Det er veldig viktig at de foreldrene som opplever et samlivsbrudd, får god hjelp til å kunne samarbeide, og også samarbeide til det beste for barnet. For vi vet at barnet kommer i en skvis mellom to foreldre som de i grunnen er like glad i, og barnet har et tillitsforhold til begge to, og da er det viktig at foreldrene klarer å se sine barn og ikke bare seg selv i sånne konflikter. Da er det viktig med det arbeidet som er knyttet til familievernkontorene, det arbeidet som gjøres der, og det ønsker Fremskrittspartiet også å styrke.

Så skal Fremskrittspartiet også gi honnør til regjeringen for å ha satt i gang mange gode tiltak, som vi venter på å få se resultatet av. Likevel vil jeg vise til den saken som vi behandlet for en liten stund siden her nå knyttet til likestilling. Det er viktig med likestilling når vi snakker om lykkelige samlivsforhold, idet far er viktig i barns liv. Vi ser også at i veldig mange av disse konfliktsakene er det far som ønsker mer samvær, og dagens regelverk for samværsordningene er nok lagt opp mer på mors premisser enn på fars premisser. Det ønsker Fremskrittspartiet å belyse. Vi skulle ønske at en hadde hatt samme ordningen i Norge som i Sverige, en automatisk delt omsorg der det er mulig. Jeg tror at det hadde dempet konfliktene om en hadde hatt en sånn ordning, Fremskrittspartiet viser også til det i denne saken. Jeg vil også ellers vise til våre merknader.

Presidenten: Og ta opp forslaget i innstillingen?

Solveig Horne (FrP) [19:45:33]: Ja.

Presidenten: Da har representanten Solveig Horne tatt opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Olemic Thommessen (H) [19:45:47]: Vi vet alle at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barna. Umodne foreldre er nok ofte dessverre et større problem enn umodne barn i så henseende. Men vi kan vel også koste på oss, tross alt, å si at det er mange familier som får det til også. Det er et meget betydelig antall mennesker som skiller lag – det er 10 000 skilsmisser årlig. Familievernkontorene har vel ca. 20 000 meglinger. Det er veldig mange mennesker vi snakker om, og i det bildet har jeg lyst til å si at det er faktisk ganske mange familier som også greier å finne ut av det. Men dermed er det ikke mindre viktig at vi har et system som treffer dem som trenger det, og som virker forebyggende. Det er det jeg synes er flott med Kristelig Folkepartis mange initiativer i familiepolitikken, nemlig at det dreier seg om en helhet som også virker forebyggende inn mot det å bygge familien som institusjon, og det mener jeg faktisk også har en positiv side der hvor familien også taper som institusjon – en god familierelasjon gjør at man faktisk er bedre skodd til å takle vanskelige dager.

Så har vi ved denne korsvei sluttet oss til det som er flertallet i komiteen, som på mange måter bygger på de initiativene regjeringen er i gang med. Jeg slutter meg til tidligere taler, som peker på at vi venter med spenning på hvordan det nå vil utvikle seg videre. Høyre har tidligere foreslått å styrke familievernet, og det vil vi fortsette med. Jeg vil nok i den anledning også minne om at det er ikke nødvendigvis helt samsvar mellom de positive signalene regjeringen gir, og de faktiske utslag vi ser i forbindelse med budsjettet. Vi kunne nok ha tenkt oss en litt mer offensiv holdning fra regjeringens side opp mot budsjettsiden av dette også.

Vi er opptatt av at det legges til rette for helhetlige tilbud, med gode prosesser for familier som skal møte det offentlige hjelpeapparatet etter et samlivsbrudd. Det å styrke familievernet i årene som kommer, vil bli en viktig oppgave, og bør være en viktig oppgave, nettopp fordi familien er en viktig del av vårt samfunn. Det er i familiene vi vokser opp, det er i familiene vi lever, og da tenker jeg på alle typer familier, alle sammensetninger av familier. Jeg tenker også på single, som også ofte har familier, selv om de ikke deler hverdagen med dem. Det er en grunnstruktur i vårt samfunn. Dermed er det også viktig å løfte det frem knyttet til dette politikkområdet.

Så vi ser altså frem til de initiativene regjeringen har signalisert. Vi er positivt avventende til hva som kommer, og så håper vi at vi går inn i en ny stortingsperiode hvor familien også blir satt i høysetet.

Dagrun Eriksen (KrF) [19:49:41]: Dette er et ganske vanskelig tema, for på dette området bærer mange voksne på egen smerte. Allikevel må vi voksne klare å se forbi vår egen smerte og se barna.

Barn som opplever sterk konflikt mellom foreldrene, bærer den største smerten. Det gjelder konflikter både før og etter samlivsbrudd. Barn med foreldre som lever sammen, og som har et høyt konfliktnivå, lider under det, og barn med skilte foreldre som har et høyt konfliktnivå, står i samme vanskelige situasjon.

Kristelig Folkeparti mener det er behov for en handlingsplan for å redusere konflikter og bedre foreldresamarbeid etter brudd. Vi registrerer at de øvrige partiene mener det ikke er behov for en sånn handlingsplan.

Over 20 000 barn opplever hvert eneste år at foreldrene blir skilt eller separert. Drøyt 20 800 meklinger ble avsluttet i 2011, og som flere har sagt, mange av disse klarer man å finne gode løsninger på sammen. 2 632 barnetvistsaker ble avgjort i retten. Omtrent ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor ifølge Folkehelseinstituttet i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre.

For et par uker siden presenterte NRK tall som viste at nesten 3 000 par nå slåss årlig i retten om hvor barna skal bo, og om omfanget av samvær etter brudd. I løpet av de siste 15 årene har det vært mer enn en dobling i antallet såkalte barnefordelingssaker, og disse utgjør nå nesten en femtedel av alle tvistesakene i norske tingretter.

Dette er ganske alvorlige tall, for dette er historien om tusenvis av barn i krise som lider under foreldrenes konflikt. Hvis ikke vi ser at disse barna og familiene trenger hjelp i denne situasjonen, hvis ikke vi ser at vi må forebygge at foreldre og familier kommer i slike konfliktsituasjoner, hva sier det da om oss som samfunn?

Domstoladministrasjonen har vist til at ca. 80 pst. av barnelovsakene forlikes i retten, og de mener at mange av sakene burde og kunne vært forlikt tidligere, slik at konflikten ikke hadde blitt så tilspisset – til skade for barna. Domstoladministrasjonen mener den viktigste måten dette kan skje på, er å styrke meklingsfunksjonen ved familievernkontorene og å skjerpe kravet til obligatorisk mekling før man slipper til i domstolene.

Det har vært hevdet at «en stor del» av barnelovsakene har sin årsak i vold, seksuelle overgrep og psykiatri. Noen mener det er best at foreldrekonfliktsaker kommer til retten av slike grunner. Domstoladministrasjonen mener imidlertid at dette bildet ikke helt stemmer. Familievernkontoret i Trondheim mener at slike forhold kun gjelder i ca. 10 pst. av sakene.

Poenget er at det er et potensial for å redusere antallet saker som kommer til tingretten.

I Adresseavisen uttaler direktør for Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, følgende:

«Domstolene bruker 70 millioner kroner i året på barnefordelingssaker. Det ville vært en bedre ressursbruk å styrke familievernkontorene».

Det er litt av hovedpoenget til Kristelig Folkeparti. Vi mener i likhet med dommere at flere saker bør sendes tilbake til familievernkontorene, som kan ta disse sakene raskt og sette inn erfarne og særlig egnede meklere. Dette krever god kontakt og samhandling mellom tingrettene og familievernkontorene og ikke minst, som representanten fra Høyre understreket, mer ressurser til familievernkontorene. Det er Domstoladministrasjonens syn, og det er Kristelig Folkepartis syn.

Også Barneombudet anbefaler i sin rapport, Barnas stemme stilner i stormen, at det innføres flere timer obligatorisk mekling. Det samme gjør SINTEF i sin omfattende rapport om meklingssystemet.

Vi er glad for at regjeringen i vår har lagt fram en stortingsmelding om vold i nære relasjoner. Vi er også glad for at barneministeren i vår har lagt fram en proposisjon om barnevernet. Og vi er glad for at barneministeren har lagt fram en proposisjon om lovendringer for å beskytte barn ved fare for vold og overgrep. Det er også viktig for en barneminister å lytte til barn, og ikke bare se behovet og hindre at kriser oppstår, men også å sette inn tiltak før katastrofen er et faktum.

Regjeringens politikk for familievernet – eller kanskje mangel på sådan – kan ligne på at man øser båten i stedet for å tette hullet.

Vi ønsker barnets beste. Det heter familiepolitikk, og det heter forebygging.

Jeg tar opp forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [19:55:00]: La meg starte med å gi honnør til Kristelig Folkeparti, som holder fanen høyt for familievernet. Det er jeg glad for. Familievernet er en veldig viktig tjeneste, og jeg er personlig veldig stor fan av familievernet også og har mye erfaring med det som «skilsmissevoksen» fra min egen oppvekst, men også fordi jeg har en stemor som har 25 år bak seg i familievernet. Vi diskuterer familievernet hyppig. Jeg diskuterer det også veldig mye med folk som kommer for å snakke om barnepolitiske spørsmål, familiepolitiske spørsmål og likestillingspolitiske spørsmål på mitt kontor. Det er et sterkt engasjement for at vi skal få gjort noe for at færre barn skal lide under foreldres konflikter, og at vi skal få barnas stemme mer fram. For det er helt riktig som det er blitt påpekt, barnas stemme har stilnet i denne stormen – ikke bare i stormen heller, den har stilnet generelt i forbindelse med skilsmisser.

Det er riktig som representanten Thommessen påpekte her, at det er en del av disse sakene som går bra, veldig mange faktisk. Men også der har man en tendens til å glemme barna og har et stort fokus på de voksne. Det å få inn barna i familievernkontorene er en viktig kjepphest for meg som statsråd og for denne regjeringa, og vi jobber med det. Vi har «Ser du meg?»-prosjektet, som vi utvikler. Det er mange andre prosjekter også rundt omkring på familievernkontorene som vi høster erfaringer med, med tanke på å få spredt det ut til alle kontorene.

Så må jeg bare si at det er godt gjort å hevde at den rød-grønne regjeringa ikke har noen familiepolitikk – godt gjort, all den tid vi har økt foreldrepermisjonen med seks uker, ni uker ekstra har fedre fått med permisjon, vi har hatt en barnehageutbygging som ikke ligner noen ting som har skjedd før vår tid, en rettighetsfesting til barnehageplass – det er familiepolitikk så det holder, det også – styrking av barnevernet, styrking av kampen mot familievold, sikret at flere kvinner kan gå ut i arbeid og bli selvforsørgende og bidra til familiens økonomi, sånn at flere får god økonomi, og de har bedre økonomi enn noen gang før, osv., osv. Jeg kunne bare fortsatt. Likestilling diskuterte vi i forrige debatt her. Det har også veldig viktige familiepolitiske dimensjoner, selvfølgelig.

Det er også sånn at de som er mer likestilt før et brudd, oftere klarer å komme til enighet etterpå, og man avtaler oftere mer omfattende samvær med barna. Det kommer også barna til gode etter brudd. Så det er mange grunner til å jobbe for likestilling.

Det er helt maktpåliggende for meg som barneminister og familieminister og likestillingsminister at vi skal gjøre hva vi kan for både å forebygge konflikter – forebygge skilsmisser i den grad det er mulig og ønskelig, for noen ganger er det også bra for barn at foreldrene endelig går fra hverandre – og sikre at barnas stemme kommer fram, sikre at hensynet til barna alltid skal gå foran. Det er barnets beste som skal være i høysetet.

Jeg er opptatt av at vi skal gi foreldre med høyt konfliktnivå hjelp til å løse eller dempe konfliktene gjennom et godt og tilgjengelig meklingstilbud i familieverntjenestene og hjelp til bedre foreldresamarbeid. Det er mange forslag til hvordan vi kan bedre dette tilbudet, og jeg lytter til dem. Jeg er ikke helt sikker sjøl på hva som er fornuftig, for det er ulike meninger der ute, også blant Kristelig Folkepartis tillitsvalgte for øvrig. I Adresseavisen, som det ble referert til, uttalte en kollega av Dagrun Eriksen seg nylig mot å innføre tre timers obligatorisk mekling, og fikk da en disputt med Domstoladministrasjonen, la jeg merke til. Jeg personlig er åpen, men tvilende til at det er det riktige grepet. Men neste uke skal jeg ha et større seminar i Tønsberg, hvor vi inviterer mange forskjellige som kan noe om dette – har forsket på det, er praktikere, har prøvd ut modeller for å høre barn – til en diskusjon om hvordan vi kan sikre det jeg har sagt nå, nemlig at vi skal få dempet konflikter, få et bedre tilbud til både barn og foreldre og sikre at hensynet til barna blir godt ivaretatt. Det ser jeg veldig fram til.

Jeg håper vi får mange diskusjoner om familievernet også framover. Hvis det er sånn at Høyre og Fremskrittspartiet da skal fortsette å si at det er viktig å styrke familievernet ytterligere i kroner og øre og viser til budsjettene, håper jeg også at disse partiene gjør det i praksis sjøl i sine budsjetter. Det gir alltid større troverdighet når man skal stå på en talerstol. Fremskrittspartiet har kuttet i familievernet to år på rad. Det gir ikke spesielt god troverdighet.

Men først og fremst er det bra å få en diskusjon om det faglige innholdet og hvordan vi kan sikre at barnas stemme kommer ut av stillheten, slik det ofte har vært hittil, og at vi lytter til hva de har å si, for de har ofte mye klokt å fortelle oss.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dagrun Eriksen (KrF) [20:00:15]: Dette er én av mange saker Kristelig Folkeparti har fremmet på familieområdet, som handler ikke bare om enkelte stønadsordninger for familiens medlemmer, men den handler også om å omfatte familien som en grunnleggende enhet.

Jeg synes det er veldig hyggelig å høre at statsråden er fan av familievernkontorene. De trenger mange fans. Men de lever ikke av fans. De lever av kroner og ører.

Én ting har forundret meg etter at jeg forlot familie- og kulturkomiteen: Hvorfor har man tatt vekk mye av den satsingen som Bondevik-regjeringen begynte på med å øke finansieringen av samlivskurs og forebyggende samlivstiltak, som kanskje kunne vært med på å hindre at vi var kommet dit hen? Hvorfor har man ikke økt og fortsatt den satsingen på forebyggende samlivstiltak, som hadde gjort at vi kanskje hadde hindret noen av de store konfliktsakene vi har snakket om i dag?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [20:01:18]: Det er mange forebyggende samlivstiltak der ute i dag. Noen drives i regi av helsestasjoner, noen drives i regi av frivillige organisasjoner, og noen drives i regi av familievernet sjøl. Men familievernets kjerneoppgave er nettopp å gi veiledning, rådgiving, drive familieterapi, slik at foreldrene kan finne ut av om de vil ha hverandre, eller om det faktisk er best at de går fra hverandre.

Der er det viktig for oss å få inn barneperspektivene, slik at barna kan si noe om hvordan de opplever sin situasjon. Det kan bidra til å realitetsorientere foreldre. Det kan i hvert fall bidra til å kaste lys over situasjonen. Men det er ikke tvil om at vi ønsker mer familieterapi knyttet til familievernkontorene.

Vi har økt støtten til familievernkontorene med 9 mill. kr i år – særlig for å satse på arbeidet mot vold i nære relasjoner, som vi trenger, fagutvikling og høykonfliktsakene. Vi jobber også med det flerkulturelle perspektivet.

Dagrun Eriksen (KrF) [20:02:25]: Familievernkontorene melder til oss at de får tid til mange av disse kjerneoppgavene eller må-oppgavene som handler om mekling. Men de sier også til oss at de kunne brukt den kunnskapen de får der til å være mye mer til stede når det gjelder det forebyggende. Domstolsadministrasjonen sier også at hvis vi hadde brukt pengene på familievernkontorene, i stedet for på domstolene, ville vi kunne nådd enormt mye lenger. Det tror jeg hadde vært en viktig sak.

Statsråden sa i sitt innlegg at hun skulle ha et seminar. Det synes jeg er flott. Vi har i dag bedt om å få en handlingsplan. Vi ser at vi er alene om det. Men jeg tror at dette feltet trenger en større, tverrpolitisk oppmerksomhet. En handlingsplan ville gjort at det seminaret som statsråden skal ha, andre møter hun skal være på, og de tingene som hun i dag tviler på, kunne manifestert seg på papiret, som en handlingsplan, hvor vi forebygger.

Hvorfor ønsker man ikke å ta Stortinget med på det?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [20:03:31]: For meg er ikke en handlingsplan et mål i seg sjøl. Det er i så fall et virkemiddel, men vi har mange virkemidler og planer på dette området, som gjør at vi vet hvilken retning vi skal gå i. Men vi trenger å hente inn noe mer kunnskap om hvordan ting fungerer. Vi trenger å drive mer utviklingsarbeid – hvilket vi gjør når det gjelder høykonflikt, vold i nære relasjoner, det å få inn barnas stemme og det flerkulturelle familieverntilbudet.

Vi vet absolutt hva vi driver på med, men jeg syns det er spennende å høre på ulike meninger på dette feltet, for det er det. Det er brytninger, og det gjør at vi kan få en mer opplyst diskusjon om veien videre. Men det er også et spennende forslag dette med å se på om det mulig f.eks. å flytte noen ressurser fra domstolen til familievernet. Som familievernminister, er jeg selvfølgelig for det.

Jeg syns det er viktig at vi unngår at saker tas til domstolene når de ikke bør.

Det er også noen saker som først og fremst bør gå direkte til hovedforhandling, og som ikke bør megles. Men det er et mindretall.

Solveig Horne (FrP) [20:04:41]: Først en liten oppklaring: Fremskrittspartiet kutter ikke i familievernbudsjettet. Vi styrker Kirkens Sosialtjenestes familievernkontorer, som er et viktig tilbud innen familievern.

3 000 par er i dag involvert med domstolene når det gjelder fordeling av samvær etter samlivsbrudd. Et enkelt spørsmål til statsråden:

Er statsråden enig i at far burde være mer likestilt ved samlivsbrudd, slik at han også hadde hatt sine rettigheter ved fordeling av barn?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [20:05:15]: Svaret på det er ja, og den beste måten å gjøre det på, er å sikre at far er likestilt før samlivsbruddet eventuelt inntreffer.

Når det gjelder Fremskrittspartiets politikk, er jeg veldig kritisk til at man gjør alt for å unngå at man blir mer likestilt før et eventuelt brudd. Det handler om pappakvoten, som vi var innom i sted, kontantstøtten og andre strukturelle ordninger som enten kan bidra til å fordele omsorgsoppgaver likere eller sementere et mønster der mor er den naturlige omsorgspersonen, mens far er den som skaffer inntektene til familien. I så fall er det vanskelig å komme etter et brudd og si: Nå skal dere dele likt.

Hvis man lytter til barna, som jeg er opptatt av at vi skal gjøre, mener ikke de at man bare skal kjøre på med delt bosted over hele fjøla. De er opptatt av å ta utgangspunkt i deres egen virkelighet, og da kan man ikke sette barna inn i én mal og si: Slik skal det være. Man er nødt til å se de individuelle forskjellene, stimulere til mer likt foreldreskap før et brudd og så stimulere til at det blir minst mulig konflikt etter et brudd, bl.a. ved å ta hensyn til barna.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.