Arne Sortevik (FrP) [11:14:01]: Det ble sist, men best.

«Landets fire største byer har etter åtte år med rød-grønt styre fortsatt store transportmessige utfordringer. Forventet befolkningsvekst øker behovet for transport og øker derved utfordringene i de neste 10–30 årene. Det er behov for tiltak på kort, mellomlang og lang sikt for å forbedre og utvikle infrastruktur og for å finansiere investeringer og driftstiltak. Regjeringens gamle og nye «bypakker» møter ikke behovet for forutsigbar, langsiktig og avklart finansiering.

Vil regjeringen ta større ansvar for transport i storbyene?»

Statsråd Marit Arnstad [11:14:51]: Representanten Sortevik spør om regjeringen vil ta et større ansvar for transport i storbyene. Svaret på det spørsmålet er ja.

I forslaget til Nasjonal transportplan, som nå ligger til behandling i Stortinget, legger regjeringen opp til en kraftig økning i midlene til de nye helhetlige bymiljøavtalene og til belønningsordningen. Midler fra bypotten kan også brukes til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse. I tillegg varsles en sterk satsing på tiltak for å bedre framkommeligheten for syklister og fotgjengere.

En kraftig satsing på jernbane er også foreslått i Nasjonal transportplan, og særlig i byområdene.

Sist, men ikke minst, foreslås det også i Nasjonal transportplan en kraftig økning i vegmidlene. Vi vet alle sammen at et godt vegnett er avgjørende for en god kollektivtrafikk rundt og i de store byene.

Sammenliknet med budsjettet for inneværende år betyr regjeringens forslag at regjeringen i neste planperiode legger opp til et nivå som er om lag 50 pst. høyere enn nivået i inneværende års budsjett. I kroner betyr det et nivå som er nesten 17 mrd. kr høyere enn i budsjettet for 2013. Det kommer til å hjelpe når det gjelder tiltak rundt og i de store byene.

Representanten Sortevik hevder at det er behov for tiltak på kort, mellomlang og lang sikt for å forbedre og utvikle infrastruktur, og for å finansiere investeringer og driftstiltak. Her er jeg helt enig.

Men så hevder han også at regjeringens gamle og nye bypakker ikke møter behovet for forutsigbar, langsiktig og avklart finansiering. Det er jeg uenig i. Forslagene i NTP innebærer nettopp en kraftig økning av innsatsen for å møte det behovet som finnes, ved å sette av midler til byene, og det gjøres også i form av nye grep for organisering av transportpolitikken i byområdene, der stat, fylkeskommune og kommune går sammen i forhandlinger, og forhåpentligvis er i stand til å forplikte seg til å følge opp felles mål. Mål og virkemidler skal sikre økt kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og arealbruk som bygger opp under miljøvennlig transport i byområdene samlet sett. Det har aldri før vært tatt den type grep for transportsatsing i byområdene som foreslås i den nasjonale transportplanen som nå er framlagt.

I kapittel 6 i forslaget til NTP som nå ligger til behandling i Stortinget, er det også foreslått tiltak som i større grad sikrer forutsigbarhet og langsiktighet, og de tiltakene, kombinert med de økonomiske rammene regjeringen legger opp til når det gjelder byområdene, kommer til å bringe oss et langt skritt framover når det gjelder transportsystemet i byområdene – og for så vidt også i hele landet.

Arne Sortevik (FrP) [11:17:37]: Takk for forventet svar om tiltak som ikke møter behovet.

Storbyutfordringene gjelder finansiering av både gods- og persontransport. I byene Bergen, Stavanger og Trondheim vil veien fortsatt være viktigste transportbærer. Mange som har vært med på høring om ny NTP, understreker behovet for tydeligere og mer omfattende statlig finansiering av nødvendige investeringer i tjenlig veinett. Slik det nå er, lar regjeringen bilistene ta mesteparten av regningen. At transportnettet fungerer i og rundt de største byene er av nasjonal betydning. Effekten av raskere gjennomføring, og derved raskere effektuttak, er stor. Forsterket statlig finansiering er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt, styrker verdiskapningen og gir stor klimaeffekt, så mitt spørsmål er igjen: Hvorfor tar ikke staten et større og tydeligere finansieringsansvar når det gjelder investering i veinett i de fire største byene?

Statsråd Marit Arnstad [11:18:37]: Staten tar et større samlet ansvar for transporten i byområdene når det gjelder både jernbane, kollektive tiltak som i dag er et fylkeskommunalt ansvar, og vegnett. En må se alt det i sammenheng dersom en er opptatt av de framtidige og moderne transportløsningene i byområdene. Jeg er ikke uenig med representanten Sortevik i at vegnettet har betydning for kollektivtrafikken, men det er klart at det også må ses i sammenheng med jernbane og andre kollektive tiltak i byområdene.

Det er en rekke forslag i Nasjonal transportplan som vil bidra til et betydelig bedre vegnett rundt og i de store byene. Jeg kan nevne Jaktøya–Sentervegen–Tonstad i Trondheim, som er en del av Miljøpakke Trondheim. Jeg kan nevne Ramstadsletta–Lysaker, som er E18 vestover fra Oslo, og Sotrasambandet, som vil bety at vi får en helt annen kapasitet på broen mellom Sotra og Bergen, som eksempel på tiltak på vegnettet som vil bedre situasjonen.

Arne Sortevik (FrP) [11:19:48]: Fra investeringer i veinett til kollektivtiltak: Mange av dem som nå har vært i høring, understreker behovet for tydeligere og mer omfattende statlig finansiering av kollektivtransport og en mer avklart og forutsigbar finansiering enn både belønningsordningen og de nye bymiljøpakkene.

Trøndelagsfylkene sa det slik i høringen:

«Satsing på kollektivtransport i storbyene krever økte driftsmidler. Det må settes av økte generelle driftsrammer ut over de tidsbegrensede ordningene.»

Ordningen med statlig kjøp av persontransport med tog er vel kjent – jeg viser til Kap. 1351 i statsbudsjettet – men den gjelder bare tog og gir derfor svært ulik behandling av de fire største byene, der tre har få tog og mange busser. Vil statsråden utvide ordningen med statlig kjøp av kollektivtransport til å gjelde kollektivtransport også på vei?

Statsråd Marit Arnstad [11:20:48]: Jeg tror det i denne debatten er nødvendig å understreke at det ikke er statens ansvar alene å løse transportutfordringer i byområdene. Det er i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar å utforme kollektivtrafikk i de store byene og på en god del av vegnettet.

Når det er sagt, vil jeg si at denne regjeringen har økt satsingen på byområdene betydelig. Bare belønningsordningen i seg sjøl er blitt tidoblet fra denne regjeringen kom inn i regjeringskontorene, og fram til i dag. Nå tar vi nye grep for å få en sterkere og mer langsiktig satsing på byene. I den sammenheng må sjølsagt også spørsmålet om driftsmidler vurderes i forbindelse med de forhandlingene en skal ha med byområdene om eventuelle nye bymiljøavtaler. Jeg ser ikke bort fra at dette er et tema det er naturlig å forhandle om med de byene som har satset på bl.a. busstransport som en viktig del av sin kollektivtrafikk.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.