Bent Høie (H) [11:21:39]: «I forrige uke kunne vi se en 82 år gammel kvinne som var plassert på fellesbadet på et sykehjem i Kvinnherad kommune. Ordføreren sa at dette var en situasjon som en måtte kunne forvente for kortere perioder.

Hva er verdien av den såkalte verdighetsgarantien hvis kommunene oppfatter at dette er innenfor garantien?»

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:22:05]: La meg innledningsvis slå veldig tydelig fast: Det å plassere institusjonsbeboere på fellesbadet oppfatter jeg ikke som et verdig tjenestetilbud. Dette gjelder uavhengig av beboernes kjønn og alder. Jeg kjenner meg også sikker på at denne oppfatningen deles av både representanten Høie og ordføreren i Kvinnherad kommune. Det siste kan jeg bekrefte etter å ha snakket med henne om saken.

Dersom Kvinnherad kommune – eller hvilken som helst annen kommune i Norge for den saks skyld – systematisk benytter fellesbad som beboerrom, forutsetter jeg at tilsynsmyndigheten, Fylkesmannen, reagerer på forholdet og følger opp kommunen for å få avviklet en slik praksis.

Så erkjenner jeg at det kan oppstå situasjoner som, over en kortere periode, kan kreve løsninger som ikke er optimale. Ved akutt mangel på institusjonsplasser kan løsningen i noen tilfeller være å yte heldøgns helse- og omsorgstjenester i pasientens eget hjem, eventuelt kjøpe plass i en annen kommune.

Det er grunn til å understreke at selv i Kvinnherad kommunes situasjon – en vanskelig økonomisk situasjon – er kommunen forpliktet til å yte forsvarlige og adekvate helse- og omsorgstjenester. Jeg har merket meg at Fylkesmannen i Hordaland har varslet at det nå skal føres tilsyn med omsorgstjenesten i denne kommunen. Jeg er glad for at vi har et tilsyn som fungerer. Det er en del av kvalitetssikringen.

Når det gjelder forskrift om en verdig eldreomsorg, eller verdighetsgarantien, har den to siktemål. Det ene er å sikre at eldre ikke kommer urimelig ut i forhold til den generelle innsatsen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det andre er at verdighetsgarantien gir presise føringer for innholdet i forsvarlighetskravet i helsetjenesten. Med forsvarlige helse- og omsorgstjenester mener vi ikke bare et tjenestetilbud som tilfredsstiller de faglige krav til behandling og omsorg. Det menes også et tjenestetilbud som er individuelt tilpasset den enkelte pasient og brukers ønsker, behov og forutsetninger.

Verdighetsgarantien gjelder også i slike situasjoner som vi nå har sett i Kvinnherad. Dersom kommunen ser seg nødt til å foreta tilpasninger for å dekke akutte behov for sykehjemsplasser, krever forsvarlighetskravet og verdighetsgarantien at det tas individuelle hensyn i valg av løsning – fortrinnsvis i samarbeid med pasient og bruker. Når Fylkesmannen i Hordaland fører tilsyn med tjenestetilbudet til de eldre i Kvinnherad, vil nettopp verdighetsgarantien være en del av tilsynsmyndighetenes vurdering av forsvarlighetskravet.

Bent Høie (H) [11:24:17]: Jeg er glad for å høre at helseministeren er enig med meg i at det er langt utenfor verdighetsgarantien å gi eldre denne type tilbud, enten det er for kortere eller lengre perioder. Det er sannsynligvis også i strid med en del andre lover.

Det hører med til historien at dette på mange måter var en varslet katastrofe for de eldre i Kvinnherad kommune – med tanke på at kommunestyret la ned et sykehjem og fikk klare beskjeder om at dette ville få store konsekvenser. Ordføreren forsvarte dette ved å si at det ikke var en ønskelig situasjon,

«men i perioder må en regne med å flytte inn på rom som ikke er førstevalget».

Det var direkte knyttet til dette badet. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva er det som gjør at kommuner fortsatt opptrer som om dette er innenfor regelverket – med tanke på at verdighetsgarantien har vart så lenge?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:25:23]: Vi har 429 kommuner i landet, og jeg er trygg på at i de aller fleste – og i de aller fleste situasjoner – føres det en praksis som er i tråd med både lovverket og denne forskriften.

Jeg vil være veldig tydelig på at det å flytte en beboer inn på et bad ikke er forsvarlig. Det at det kan være ikke-optimale valg av rom, kan det vel hende at man i kortere perioder kan oppleve når det oppstår spesielle situasjoner, men et bad er ikke et slikt tilbud. Det opplever jeg at ordføreren også nå tydelig har sagt. Vedkommende har fått et annet tilbud. Og det føres tilsyn – så det systemet fungerer. Nå kan ikke jeg kommentere enkeltsaker – det tror jeg både presidenten og representanten forstår – og det kan være sider ved dette som vi ikke har full oversikt over, men det vi har oversikt over, er nok til å kunne konstatere det. Så vil jeg håpe at denne kommunen, som er i en vanskelig økonomisk situasjon, og som har tatt valg når det gjelder innretningen av eldreomsorgen, allikevel får sterke føringer fra både Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter om å ivareta forpliktelsene.

Bent Høie (H) [11:26:27]: Dette – og slik er situasjonen i flere andre kommuner – skyldes den generelle mangelen på sykehjemsplasser. Det er en mangel som er blitt forsterket av Samhandlingsreformen: En ser en positiv effekt ved at flere skrives raskere ut fra sykehuset, men mange av dem tar da i bruk sykehjemsplasser som kommunene opprinnelig hadde planlagt å bruke til kortere langtidsopphold for sine eldre.

Siden 2008 har det fram til 2012 blitt 69 flere sykehjemsplasser i Norge. Er statsråden trygg på at den utbyggingstakten for sykehjemsplasser – nye og flere – som en nå ser i Kommune-Norge, holder tritt med behovet som følge av aldersutviklingen og ikke minst Samhandlingsreformen?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:27:21]: Når det gjelder aldersutviklingen, er jeg trygg på at vi er i god rute, og for de målene vi har satt oss i Omsorgsplan 2015, om 12 000 sykehjemsplasser, er vi godt i rute.

Når det gjelder Samhandlingsreformen, har også jeg sett at den har noen effekter som kan være tvilsomme ved at det blir belastning på plasser som var tiltenkt andre. Jeg tror ikke vi kan unngå at slike situasjoner kan oppstå. Omsorgsbehovet i vårt land er ikke bare knyttet til alder, det kan være knyttet til hvilken situasjon den enkelte er i. Vi får håpe at kommunene klarer å finne tilpasninger til dette, som over tid gjør at de to hensynene ikke kommer i konflikt. Den virkelige utfordringen på kapasitet vil komme om en åtte–ti år, når demografien tilsier at vi får flere eldre.

Men gjennomgående viser OECD-studier og andre at vi har et veldig godt omsorgstilbud til våre eldre. Og så har vi – og det skal vi være glad for – tilsynsmyndigheter som kan ta tak i situasjoner som ikke er som de skal være. Pressen er også på og følger opp slike saker, og det er også en ekstra garanti for oss.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.