Steinar Reiten (KrF) [11:48:11]: «I et skriftlig spørsmål til statsråden datert 14. september 2012 etterlyste Kristelig Folkeparti en smidig tilnærming til kravet om fri bevegelse og mosjon på beite i § 10 i forskrift om hold av storfe. Dette kravet viser seg å bli vanskelig å oppfylle bl.a. for en del bønder med robotfjøs. Et oppslag i Nationen den 26. mars i år forteller at Mattilsynet skal «rydde opp» i uklarheter i forskriftene for hold av produksjonsdyr.

Kan statsråden bekrefte at en gjennomgang av § 10 i forskrift om hold av storfe er en del av dette arbeidet?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:48:52]: Kravet om fri bevegelse og mosjon på beite for all storfe – også de som går i løsdrift – kom inn i forskriften i 2004. For dyr i løsdrift ble det gitt overgangsfrist fram til 1. januar 2013. Alle som har bygd et løsdriftsfjøs etter 2004, har vært klar over at dette kravet ville komme. Det skal ha vært gjort godt kjent.

Dersom beitekravet ikke lar seg oppfylle, åpner forskriften for at egnet luftegård kan brukes. Forskriften gir også hjemmel for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Det har likevel vært noe uklarhet om praktisk utforming av luftegård. Videre har det vært uklarhet om muligheten for eventuelt å kunne få dispensasjon fra mosjonskravet der heller ikke luftegård kan benyttes. Jeg har derfor utsatt iverksettelse av mosjonsbestemmelsen for storfe i løsdrift med ett år.

Mattilsynets varslede gjennomgang av holdforskriften har som hovedformål å lage en mer hensiktsmessig struktur på regelverket og harmonisere like bestemmelser for ulike dyrearter. Dette innebærer bl.a. å presisere uklare formuleringer og foreslå sletting/endring av eventuelle nye krav der det anses å være behov for det.

I arbeidet med opprydding i regelverket har Mattilsynet bedt om og fått innspill fra berørte næringer. Noen av innspillene som er kommet, omfatter også mosjonskravet. Her er det først og fremst innspill om krav til dokumentasjon, bedre beskrivelse av når luftegård anses tilstrekkelig, og krav til utforming.

Mattilsynet har ikke fått vurdert alle innspillene ennå. Departementet er i dialog med Mattilsynet om hensiktsmessig ratifikasjon av forskriftens bestemmelse om fri bevegelse og mosjon. De innspillene Mattilsynet har fått i sin gjennomgang av alle holdforskriftene, kan bli nyttige i dette arbeidet.

Steinar Reiten (KrF) [11:50:47]: Jeg takker for svaret, som viser en praktisk og pragmatisk tilnærming til problemet. For en god del melkebønder som har investert tungt i nye driftsbygninger og robotteknologi de seneste årene, er gjeldstrykket så stort at de balanserer på en knivsegg når det gjelder driftsmarginer. En del av disse bøndene har fått godkjent nybygg som ikke ligger i nærheten av beiteareal med tilstrekkelig størrelse. Det gjør det i praksis umulig for dem å oppfylle kravet i § 10 i forskrift om hold av storfe, i og med at buskapen melker på robot 24 timer i døgnet. Det blir rett og slett umulig å kombinere kravet om mosjon på beite med praktiske løsninger for melking. Paragraf 10 i forskriften åpner for at kravet om mosjon og fri bevegelse kan oppfylles med å etablere luftegård i tilknytning til driftsbygningen. Moderne kaldfjøs er løsdriftsfjøs som i stor utstrekning tillater fri luftgjennomstrømning ved at store veggspalter kan åpnes og lukkes etter behov.

Er statsråden enig i at slike kaldfjøs kan sies å være luftegårder med tak over, og at buskap i slike fjøs dermed får tilnærmet like god dyrevelferd som i en luftegård uten tak i et regnfylt kystklima?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:51:48]: I den tiden jeg har vært landbruksminister, har jeg valgt å reise veldig mye rundt og møte mange bønder. Jeg har vært i 16 fylker og har vært i fjøs nesten i alle fylkene. En av de problemstillingene som har dukket opp, er nettopp den problemstillingen som representanten Reiten nå tar opp knyttet til mosjonskravet. Det var derfor jeg også utsatte det i fjor høst, fordi vi fikk den type innspill. Nå går vi igjennom regelverket på nytt og ser hvilke tilpasninger som skal gjøres, slik at det blir et best mulig regelverk når det er dyrevelferd som er målet.

Steinar Reiten (KrF) [11:52:25]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg nevnte i mitt første spørsmål at mange bønder som har investert i nye driftsbygninger med melkerobot, ikke har tilstrekkelig beiteareal i nærheten av driftsbygningen til å oppfylle kravet i forskriften om mosjon på beite. Jeg har også snakket med flere av dem det gjelder, og de gir uttrykk for at de frykter pålegg om å bygge luftegårder med anlegg for gjødselhåndtering vegg i vegg med nye og moderne kaldfjøs, med god lufting, god plass og løsdrift. Et slikt pålegg vil påføre dem store ekstra kostnader, som i sin tur vil gjøre gjeldsbelastningen uhåndterlig. Alternativet er da å avvikle driften framfor å risikere en konkurs. Hva er statsrådens svar til denne gruppen av bønder, som har våget å satse på landbruket i en tid der stadig flere gir opp og legger ned gårdsdriften?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:53:12]: Det viktigste svaret jeg har gitt til dem som har satset, og til mange av dem som har satset stort, er den generelle endringen vi gjorde på tollvernet. Spesielt for dem som driver stort, betyr den tollendringen vi gjorde i fjor høst, veldig mye, for det er volumprosenten som gjør at en tjener mest på det.

Når det gjelder mosjonskravet, er det viktig å huske på at dette ble bestemt i 2004, da Kristelig Folkeparti satt med makta. Det er lett å framsette en forskrift i 2004 som skal iverksettes i 2013, for da er det neste statsråd som får ansvaret. Jeg har egentlig nesten lyst til å gjøre det samme nå, vedta noe som skal gjennomføres i 2025 f.eks. Men poenget er at vi må ta dette på alvor, og det gjør jeg etter de møtene vi har hatt. Det var derfor jeg også stoppet det, eller utsatte det, for å gå igjennom det og se hvilke praktiske tilpasninger som gjøres, slik at vi får et godt og enkelt regelverk å forholde oss til som setter dyrevelferden i fokus. For dyrevelferd er et av de største kvalitetstrekkene ved norsk landbruk, og vi må sørge for at vi alltid ligger i front på det området.