Ingunn E. Ulfsten (KrF) [11:39:50]: «Ifølge Romerikes Blad 10. april 2013 har Akershus en dramatisk økning i omfanget av barnevernssaker. Ullensaker og Eidsvoll kommuner har i 2012 fristbrudd i henholdsvis 60,5 og 76,2 pst. av undersøkelsessakene. Stortinget har i 2010–2013 økt bevilgningene til det kommunale barnevernet. NRK melder at kommunene har fått midler til langt færre stillinger enn de har søkt om, og behovene er økende. Akershus har søkt om 56,2 stillinger, mens midler til 21,9 stillinger er tildelt.

Hvordan vil statsråden møte denne veksten?»

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:40:34]: La meg først slå fast at jeg deler representanten Ulfstens bekymring for situasjonen i mange kommuner. Rapportering fra kommunene viser at det fortsatt er store forskjeller kommuner imellom bl.a. når det gjelder fristbrudd. I Akershus er det enkelte kommuner med høy andel fristbrudd på undersøkelser. Det er bra at dette får oppmerksomhet. Jeg er kjent med at Fylkesmannen i Oslo og Akershus følger kommunene det gjelder meget tett for å bedre situasjonen, og det er helt i tråd med regjeringas politikk.

Store variasjoner mellom kommuner er en av grunnene til at regjeringa i løpet av de fire siste åra har økt antallet stillinger i barnevernet gjennom statlige bevilgninger. Regjeringas barnevernsløft startet i 2010 med en særskilt økning av kommunenes frie inntekter, begrunnet i barnevernets behov. Deretter har det i 2011, 2012 og 2013 vært øremerkede midler til nye stillinger i kommunene. Til sammen har dette gjort det mulig for det kommunale barnevernet å rekruttere 850 nye fagfolk. Satsinga gir et løft for hele barnevernet, med et særlig fokus på å styrke barnevernstjenesten i de mest utsatte kommunene, gi bedre kompetanse og styrke tilsynet.

Rapporteringer fra det kommunale barnevernet i 2011 og 2012 viser for første gang på lang tid en positiv utvikling ved at andelen fristbrudd på landsbasis er gått ned. I 2012 var andelen fristbrudd på undersøkelser 15 pst. Dette er en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra 2010, men det er fortsatt en alvorlig situasjon. Dette er like fullt et tegn på at barnevernsløftet har bidratt til å snu en negativ utvikling.

Regjeringa fortsetter satsinga på kommunalt barnevern i 2013. Årets satsing gir 270 nye stillinger. Systematisk kompetanseutvikling er i tillegg et viktig virkemiddel for at barnevernstjenesten skal bli bedre. Barnevernstjenestene får i 2013 mulighet til å søke om midler til kompetansehevende tiltak ut fra lokale behov. Fylkesmannen vil også arrangere fagkonferanser med sikte på å heve barnevernsansattes kompetanse innenfor nasjonalt prioriterte områder. Aktuelle temaer er håndtering av meldinger og undersøkelser, hvordan håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sikre barns medvirkning.

Det er naturlig at kommunene søker om stillinger til det kommunale barnevernet når regjeringa øremerker midler til dette. Den samlede øremerkinga er imidlertid ikke uttrykk for regjeringas vurdering av det faktiske behovet. Kommunene plikter å vurdere dette og bidra sjøl gjennom fornuftig disponering av sine frie inntekter.

La meg bare understreke at organisering og finansiering av det lokale barnevernet er kommunenes ansvar. Øremerking er noe spesielt som kommer på toppen. Det bidrar til å synliggjøre et behov som har gjort barnevernstjenestene lokalt og kommunestyrene mer oppmerksom på behovene i sitt barnevern. Det er utrolig bra, og det er på tide. Men det er ikke sånn at når vi øremerker stillinger, så overtar vi finansieringsansvaret for kommunene. Når kommunene synliggjør et behov lokalt, forventer jeg at kommunenes politikere sørger for å fylle det gapet med stillinger og gir barnevernstjenestene det de har behov for.

Ingunn E. Ulfsten (KrF) [11:43:40]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg deler det synet at ansvaret også ligger hos kommunepolitikerne. Jeg er også glad for at det har vært et økt fokus på barnevernet de siste årene, og at man har fulgt opp med konkrete tiltak og ressurser. Vi har med interesse merket oss den proposisjonen som er lagt fram, og forslagene i meldingsdelen. Men når jeg leser dette, sitter jeg likevel igjen med tanken: Er dette for lite for sent? Vil det løse de store utfordringene vi står overfor i mange kommuner i vekstfylker som Akershus? Det gjenstår å se.

Så tilbake til det statsråden nevnte om kompetanse. Det pekes gjerne på lite kompetanse og dårlig ledelse som hovedutfordringer i barnevernet. Statsråden nevnte litt om at man nå jobber mer systematisk med det. Spørsmålet mitt videre er todelt: Er det ikke en forenkling å skyve skylden over på det enkelte barnevernskontor og den enkelte ansatte? Kan statsråden være litt mer spesifikk når det gjelder de konkrete utfordringene rundt kompetanse og ledelse i barnevernet?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:44:51]: Jeg har en følelse av at det her siktes til et utspill fra en konkret ordfører fra Fremskrittspartiet i Ullensaker, nemlig Harald Espelund. Det er jo spesielt da, i og med at denne kommunen har søkt om flere stillinger enn det den faktisk har fått, og så kommer ordføreren i ettertid og sier at dette trenger de egentlig ikke, for det er egentlig dårlige barnevernsarbeidere som er problemet, ikke antallet barnevernsarbeidere – hvilket jeg syns er en drøy ansvarsfraskrivelse fra en ordfører. Jeg forventer bedre, og det kommer jeg til å uttale meg mer om.

Når det er sagt, er det helt riktig at vi har kompetanseutfordringer i barnevernet, men det knytter seg til både hvor store fagmiljøer man har og om man har mulighet til å beholde gode folk. Hvor store stillingsbrøker f.eks. man tilbyr, er også et kommunalt ansvar. Det har også en likestillingsside. Men det handler også om ledelse osv. Vi adresserer det i fullt monn i den proposisjonen som representanten viser til, bl.a. ved etablering av en barnevernslederutdanning på masternivå.

Ingunn E. Ulfsten (KrF) [11:45:56]: Jeg takker igjen statsråden for svaret. Det er rett at jeg sikter til det oppslaget som gjaldt Ullensaker kommune.

Som nevnt i hovedspørsmålet mitt, har Romerikes Blad avdekket flere utfordringer i barnevernet. De hadde bl.a. et oppslag om Skedsmo kommune 10. april. Barnevernet i Skedsmo kommune strevde i fjor og hadde over 70 saker på vent. Det er det heldigvis ordnet opp i nå, og det er bra.

Men undersøkelsene fra barnevernet selv viser at 60 pst. av bekymringsmeldingene i kommunen handler om vold eller mistanke om vold mot barn. Det tallet overrasket dem, og det viser meg at det er en skremmende utvikling. Hva tenker statsråden om at stadig flere barnevernssaker nettopp er knyttet til vold? Er barnevernet skodd for å håndtere slike saker?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:46:55]: Det er et veldig viktig spørsmål som blir stilt her. Jeg tror at dette har å gjøre med at vårt samfunn er blitt mye mer oppmerksom på vold som rammer barn. Senere i dag skal jeg åpne utstillinga «Hvis klær kunne fortelle», som har vært her i Stortinget, og som vi nå skal vise departementene, hvor hovedbudskapet er at vi ser det ikke før vi tror det. Vi må gjøre det statsadvokaten sa på Dagsrevyen i går, nemlig klare å forestille oss at det verste kan skje med barn.

Det er en utvikling vi er inne i, ved å fjerne tabuer og begynne å adressere problemstillinger som har tilhørt de private hjem, og som ikke har blitt behandlet med det alvor, det søkelys og den oppmerksomhet som problemet fortjener. Når vi begynner å få dette fram i lyset, begynner barn å fortelle, fagfolk begynner å se, og vi begynner å få bedre kompetanse og samarbeid på tvers. Jeg tolker det som et tegn på at vi er på rett vei, og jeg tror vi kommer til å se en utvikling hvor stadig flere barn sjøl kommer til å si fra også når vi blir bedre til å snakke med barn.