Arne Sortevik (FrP) [11:32:58]: «Under Samferdselsdepartementets ansvarsområde finnes to selvstendige tilsyn: Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet, og ett etatsstyrt tilsyn, Vegtilsynet. Tilsynene utfører en viktig oppgave for å sikre trygg transport av personer og gods. Det er viktig at tilsyn har ressurser til å utføre sine oppgaver på en god måte; at de har fokus på aktuelle problemstillinger innen sine områder, at dialogen med ansvarlig departement er god, at rapporter følges opp, og at Stortinget får informasjon.

Er statsråden fornøyd med dagens tilstand?»

Statsråd Marit Arnstad [11:33:38]: Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for fire tilsynsorgan. Det er Luftfartstilsynet, Statens jernbanetilsyn, Vegtilsynet og Post- og teletilsynet. Representanten Sorteviks spørsmål dreier seg etter det jeg forstår, om de tre førstnevnte. Luftfartstilsynet og Statens jernbanetilsyn er ordinære forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet, mens Vegtilsynet er underlagt vegdirektøren, men med et tydelig organisatorisk og styringsmessig skille til Statens vegvesen.

Felles for de tre transporttilsynene er at virksomheten er underlagt retningslinjer som framgår av lovverket på de ulike områdene. Statsbudsjettet setter rammer for virksomheten i det enkelte år. Budsjettproposisjonen gir også en nærmere omtale av spørsmål knyttet til arbeidet i tilsynene. Av formålsparagrafen i etatsinstruksen for hvert enkelt tilsyn framgår det at tilsynet skal være en aktiv pådriver for en sikker og formålstjenlig luftfart, et vegnett og en jernbane, i tråd med overordnede målsettinger for samferdselspolitikken.

Samferdselsdepartementets tildelingsbrev, som baserer seg på Stortingets årlige budsjettvedtak, angir kravene til tilsynene. Tilsynene rapporterer til Samferdselsdepartementet kvartals- eller tertialvis med utgangspunkt i de styringssignalene som gis i tildelingsbrevene. I tillegg utarbeider tilsynene årsrapporter, som er et viktig instrument for departementet i etatsstyringen. Rapporteringen følges opp gjennom etatsmøter mellom departement og tilsyn. Utenom denne formaliserte styringen følger departementet opp tilsynene ved behov knyttet til konkrete saker.

Etter min vurdering er Luftfartstilsynet, Statens jernbanetilsyn og Vegtilsynet organisert på en formålstjenlig måte og har tilstrekkelig med ressurser til å utføre de oppgavene de er pålagt. Eventuelle behov for endringer i budsjett, organisering og bemanning vil, dersom det blir foreslått, på vanlig måte bli forelagt Stortinget gjennom budsjettprosessen.

Arne Sortevik (FrP) [11:35:42]: Jeg har to oppfølgingsspørsmål – ett om Luftfartstilsynet og ett om Vegtilsynet.

Først Luftfartstilsynet: Jeg oppfattet det slik at Luftfartstilsynet for to år siden fikk varsel knyttet til arbeidsforhold for ansatte i Ryanair. I departementets tildelingsbrev til Luftfartstilsynet for 2013 heter det:

«Luftfartstilsynet skal videreføre det helhetlige tilsynet med HMS for flygende personell, og opprettholde godt samarbeid med Arbeidstilsynet.»

Oppfølgingsspørsmålet blir: Gjelder dette også forhold i utenlandske flyselskaper som lander i Norge, og i utenlandske flyselskaper som har base i Norge?

Statsråd Marit Arnstad [11:36:27]: Det er riktig at det først og fremst er gjennom tildelingsbrevet at det gis klare signaler fra departementet til tilsynet når det gjelder betoning av viktige spørsmål. Årets tildelingsbrev betoner fokuseringen på helse, miljø og sikkerhet, HMS, veldig tydelig. Luftfartstilsynet har varslet at de snarest vil ha et tilsyn med den basen som Ryanair har på Rygge. De har for øvrig årlig hatt ca. åtte–ti tilsyn med et annet selskap som har hjemmebase i Norge. Det er i utgangspunktet hjemmebasen som er avgjørende for om en har rett og myndighet til å ha tilsyn med selskapet eller ikke. Da har en kun mulighet til å ha tilsyn med det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet, ikke forhold knyttet til verken stillingskrav, ansettelsesvilkår, lønnsvilkår eller annet.

Arne Sortevik (FrP) [11:37:21]: – Men dog et tilsynsansvar.

Så gjelder det oppfølging av statens eget tilsyn, Vegtilsynet, som skal føre tilsyn med at eier av riksveiene, som jo er Statens vegvesen, har – og bruker – et tilstrekkelig og effektivt styringssystem som sikrer lovpålagte krav til trafikksikkerhet.

Jeg viser igjen her i spørretimen til de to punktene på europaveier i Hordaland, E39 Ådland bru og E16 Sundve mellom Voss og Vinje, hvor det er altfor mange alvorlige ulykker på samme punkt. Vil statsråden ta initiativ til at det åpnes to tilsynssaker på disse to ulykkespunktene, på disse to europaveiene? Og vil statsråden sørge for at Vegtilsynets tilsynsgrunnlag utvides, slik at også det å gjennomføre tilsyn med spesifikke ulykkesutsatte punkter på hovedveinettet blir inkludert i oppgavene for Vegtilsynet?

Statsråd Marit Arnstad [11:38:29]: Når det gjelder Vegtilsynet, er det slik at de, ifølge de overordnede dokumentene, skal føre tilsyn med sikkerhetsstyringen ved gjennomføring av prosjekter og sikkerhetsforvaltningen ved eksisterende riksveger. De skal også føre tilsyn med interne beredskapssystemer. Når og hvor Vegtilsynet gjennomfører tilsyn, er en oppgave Vegtilsynet sjøl avgjør. Det er ikke slik at Samferdselsdepartementet som eier sitter og bestemmer hvor Vegtilsynet skal foreta tilsyn. Det gjelder for øvrig alle tilsyn: Hvor de velger å gjennomføre de eksakte tilsynene, avgjøres på egen hånd.

Vegtilsynet har i løpet av det siste året gjennomført 15 tilsyn, og jeg regner med at de også i kommende år vil ha om lag det samme nivået på antall tilsynssaker, uten at jeg dermed kan si eksakt på hvilke prosjekter de kommer til å gjennomføre tilsyn, for, som sagt: Det vil være opp til tilsynet sjøl.