Tom Staahle (FrP) [11:18:18]: «Ved Gardermoen ligger i dag et av Norges største næringsparkområder. Tusenvis av nye arbeidsplasser forventes å komme her. Så langt har det ikke manglet på innsigelser eller hindringer fra offentlige myndigheter, som Statens vegvesen. Dette har gjort det vanskelig å legge til rette for nye etableringer.

Hva mener statsråden rent prinsipielt om de hindringer offentlige myndighetsorgan legger i veien for næringsutvikling, nye arbeidsplasser og utvikling i en region der lokale myndigheter sier ja?»

Statsråd Trond Giske [11:18:48]: Utgangspunktet for plan- og bygningsloven er at kommunene har hånd om arealplanleggingen. Tilrettelegging for næringsutvikling er en del av denne planleggingen. Det skal etter den nye plan- og bygningsloven legges mer vekt på planverket, slik at eventuelle innsigelser kan avklares tidlig. Det skal gjøre behandlingen av byggesakene i kommunene enklere, og det skal øke forutberegneligheten for dem som har interesser i området knyttet til fast eiendom og miljø.

Som næringsminister er jeg opptatt av at planverket skal legge til rette for og bidra til verdiskaping og bærekraftig vekst. Samtidig er jeg klar over at prosessene i plan- og bygningsloven skal gi vern til viktige samfunnsinteresser og ivareta interessene til alle som er berørt av utbyggingen. Det har betydning at det er god balanse i prosessene, både for å fremme interessene hos aktørene og for å ta vare på andre interesser.

Jeg er klar over at næringslivet vil ha effektive og så lite kostnadskrevende prosesser som mulig i saker som gjelder plan- og bygningsloven. Næringslivets behov for bedre og mindre kostnadskrevende prosesser i forvaltningen er bakgrunnen for regjeringens arbeid med forenkling. Vi har fra regjeringens side formulert et ambisiøst mål om å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 mrd. kr.

Vi har opprettet et eget prosjekt i Nærings- og handelsdepartementet for å følge opp og forsterke arbeidet med forenkling. Prosjektet jobber dedikert med realisering av regjeringens forenklingsmål samt med å koordinere samarbeidet mellom departementene. Blant prosjektets oppgaver er å gjennomgå alle aktuelle forenklingstiltak for næringslivet. Det gjelder også for plan- og bygningsloven.

Når det gjelder spørsmålet om innsigelser, er temaet bl.a. omtalt av kommunal- og regionalministeren i Meld. St. 28 for 2011–2012 Gode bygg for eit betre samfunn. Regjeringen har satt i gang arbeidet som svar på de utfordringene som er omtalt. Miljøverndepartementet forbereder nå et prøveprosjekt hvor det er Fylkesmannen som skal samordne statlige innsigelser i kommunale arealplaner. Det er sendt ut brev til fylkesmennene med forespørsel om å være med på prøveprosjektet. Prosjektet vil komme i gang når det er klart hvilke fylker som skal delta.

Videre har Miljøverndepartementet startet et prosjektarbeid som skal gjennomgå innsigelsespraksis og planprosesser i plan- og bygningsloven. Prosjektet tar sikte på å forbedre praksis med bruk av innsigelser og øke graden av samordning av innsigelser fra statlige aktører. Alle berørte departementer deltar i dette arbeidet.

Tom Staahle (FrP) [11:21:31]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det som fort oppstår som situasjon, er jo at kommunen blir en form for gissel i en planprosess. De signalene de lokale myndighetene i dette området ser, er at næringslivet opplever det som et paradoks at det er avsatt arealer til næringsformål, samtidig som overordnede myndighetsorganer oppleves mer som motspillere enn medspillere. Når prosjektene kommer, er det signaler som det er særdeles verdt å lytte til, spesielt for dette området hvor man skal etablere 30 000 til 50 000 arbeidsplasser i et femtiårsperspektiv.

Det er slik at når Fylkesmannen, Vegvesenet eller departementet har en sånn planstyrt utvikling, blir det vanskelig for næringslivet å gjennomføre tiltak i praksis. Ser statsråden at dette hindrer verdiskapingen?

Statsråd Trond Giske [11:22:33]: Jeg tror gode og effektive planprosesser i hvert fall kan legge til rette for næringsutvikling, og det er jo kommunens ansvar å lage disse arealplanene på en slik måte at det legger til rette for næringsutvikling i egen kommune.

Så er det mange muligheter for innsigelser og påvirkning på disse arealplanene. Alle disse prosessene har jo en god hensikt: nemlig å ivareta ulike samfunnshensyn, f.eks. muligheten for god infrastruktur også i et femtiårsperspektiv. Det er veldig synd hvis kortsiktige planer ødelegger muligheten for gode kommunikasjonsordninger i framtiden. Vi er nødt til å ta disse forholdene inn i planene på en god måte.

Det vi helt sikkert kan bli bedre på, er at de statlige instansene er effektive og konkrete i sine innspill, og ikke minst at staten også samordner sine innsigelser på en bedre måte. Det er jo nettopp det dette prøveprosjektet handler om, at de fylkesmenn som er interessert i det, kan prøve ut et prosjekt hvor staten er mer koordinert, og dermed bidrar til mer effektive prosesser.

Tom Staahle (FrP) [11:23:42]: Da blir mitt naturlige oppfølgingsspørsmål: Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk for at statlige instanser skal bli mer konstruktive og mer koordinerte i sin tilnærming?

Statsråd Trond Giske [11:23:57]: For det første er dette nå under ulike departementer. Både Kommunaldepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og andre har sine ting inn i dette, og har hver for seg ansvaret for at de prosessene de og underliggende etater deltar i, er effektive.

Det prosjektet som jeg nevner, er et prosjekt hvor Fylkesmannen i hvert enkelt fylke kan ta alle de statlige innvendingene og koordinere disse på en god måte. Av og til ser vi at ulike statlige instanser har ulike innspill til planer om arealbruk og andre saker, og det blir jo ekstra komplisert å være kommune når ikke engang de statlige etatene er koordinert. Det er i og for seg forståelig, fordi de ivaretar ulike samfunnshensyn, men når statens ulike organer står mot hverandre, kan det være lurt at det er staten som koordinerer seg, og ikke at kommunen må ta den jobben. Det er det dette forsøket handler om å prøve ut.