Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:38]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Mange yngre bønder ønsker å ha og drive med hest i næring som en del av gårdens inntekter, men føler at dette er noe som ikke helt er en ønsket næring.

Hva vil statsråden bidra med for at dette skal bli en inntektskilde på lik linje med andre inntektsmuligheter på en gård?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:42:04]: Gratulerer med ny rolle, president, det er veldig hyggelig.

Nå skal jeg gå over til å snakke om hestepolitikken. Hest er en helt sentral del av den norske landbrukspolitikken – ikke bare som avtaker av betydelige mengder fôr, men også gjennom avl og oppdrett av hester til konkurranse og fritid. Dette gir landbruket ønsket sysselsetting og inntekter. Innenfor jordbruksavtalen gis det støtte til produksjon av unghester og tilskudd til avløsning for ferie og fritid også til dem som driver med hest.

Fritidshester blir stadig mer vanlig i mange familier. Her bidrar jordbruket med mye, bl.a. gjennom stallplasser, fôr, beiter og ridestier. Over Landbrukets utviklingsfond har vi ordninger som kan støtte både investeringer og utvikling av virksomheter og anlegg som kommer inn under definisjonen av bygdenæringer. Departementet har gjennom flere år lagt til rette for mangfoldige næringstiltak, med grunnlag i landbrukseiendommene, som matspesialiteter, grønt reiseliv, Inn på tunet og energiproduksjon. Det er fortsatt et stort uutnyttet potensial på mange områder.

Mange har sett at hesten fungerer veldig godt innenfor grønn omsorg og grønt reiseliv. Inn på tunet er en næring i vekst. Om lag 1 100 gårder tilbyr i dag tjenester innenfor helse, omsorg, arbeid, skole og oppvekst.

De siste årene har deler av hestesporten vært opptatt av – i større grad enn i dag – å få godkjent sin virksomhet som næring i skattemessig forstand. Dette er finansministerens ansvarsområde, men det har også vært dialog mellom departementene om disse spørsmålene. I skatteregelverket skilles det mellom virksomhet med hest knyttet til gårdens ressurser som bygninger og arealer, og virksomhet med hest som ikke er en del av det som defineres som en del av landbruksvirksomheten, og som derfor må oppfylle de generelle vilkår til næringsklassifisering. Som hovedregel inngår avl, oppdrett og utleie av stallplasser fra gården som en del av landbruksvirksomheten og kan inngå i beregningen av jordbruksfradrag. Inn på tunet og grønt reiseliv f.eks. kan regnes inn som en del av landbruksvirksomheten dersom omsetningen ikke overstiger 30 000 kr per år. Ellers må disse aktivitetene oppfylle de generelle vilkårene til næringsklassifisering, noe som innebærer at aktiviteten:

• tar sikte på å ha en viss varighet

• har et visst omfang

• er egnet til å gi overskudd

• drives for skattyterens regning og risiko.

Utfordringen knyttet til trav og galopp, er at det bare er et fåtall av eierne av løshester som driver med overskudd over tid. Det er derfor få som har virksomheten klassifisert som næring. Slike virksomheter må normalt vise til resultater der kravene er oppfylt før de godkjennes som næringsdrivende.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:44:44]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er en kjensgjerning at det blir stadig færre bønder, at de bøndene som finnes blir eldre, at det blir stadig færre gårdsbruk som er i drift, at antallet dekar dyrket areal ikke øker, og at det som øker, er antallet tomme gårdsbygninger. Da er dette med hest i næring en del av det som kanskje kan være med å bidra til at yngre bønder – kanskje spesielt damer – synes at det kan være interessant å overta gården eller kjøpe og drive en gård. Jeg tror det er flere damer enn menn som er interessert i hest, og dermed kan vi også løse utfordringen med å få flere damer inn i norsk landbruk.

Jeg er klar over at dette kanskje mer er en sak for finansministeren, så jeg kommer nok til å følge opp dette med ham senere, men jeg ville gjerne løfte opp denne saken i spørretimen med landbruksministeren og høre hva han mener om den. Jeg har for så vidt fått et positivt svar, men mange i næringen føler likevel at de ikke blir hørt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:45:51]: Du kan få midler, f.eks. hvis du har utviklet gården din til å ha mer næringsvirksomhet basert på hest. Du kan få penger gjennom Landbrukets utviklingsfond til å investere. I tillegg til det kommer positiv stimuli – som vi bruker over mitt budsjett – for å stimulere til mer hest i næring og et bedre grunnlag for arbeidsvirksomhet på gårdene.

Produksjon av unghester og hest på beite gir også grunnlag for tilskudd. Vi har også ordninger der man kan få mer ordnet ferie og fritid ved hjelp av avløsere. Så vi har både investeringsvirkemidler og støtteordninger rundt selve produksjonen og når det gjelder ferie og fritid, som skal bidra til å løfte fram den næringen.

Jeg er helt enig med representanten Bredvold i at dette er et område der det er muligheter for å skape større verdier i norske bygder.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:46:50]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det klart at man må har et skille mellom hva som er næring og hva som er privat bruk – det skjønner jeg, og derfor skal jeg stille et spørsmål om dette til finansministeren senere. Men det er helt klart at dette gjelder hest i næring, og at det helst bør være med overskudd selvfølgelig, for det er jo derfor man driver med næring. Man skal tjene penger på det, og det må også gjelde innen denne næringen hvis man skal få lov til å drive med dette som næringsvirksomhet.

Jeg tror vel statsråden og jeg for så vidt er enige, men jeg ville likevel løfte denne saken, fordi jeg har fått forholdsvis mange henvendelser om dette. Det er en del som føler at man ikke blir hørt: Man har hest, og det er en del av næringen.

Det er slik som også statsråden sier: Hest var viktig før, men nå har traktoren overtatt, og da har hesten fått en annen plass i næringen, og den tror jeg vi skal prøve å utnytte.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:47:42]: Her har vi en forsonende liten spørretime. Det er hyggelig, slik er norsk politikk noen ganger.

Noe av det som har vært utfordrende, er hvordan skatteregelverket rundt det å drive med hest er. Man har nå innenfor skatteetaten prøvd å gjøre det enklere ved at man har et kontor på Hamar som man kan henvende seg til hvis man skattemessige spørsmål rundt det med hest i næring, fordi det er grenseganger her. Derfor har vi i hvert fall et ønske om at hjelpen skal være lettest mulig tilgjengelig, og derfor har vi gjort det lille grepet med at de som driver med dette, kan kontakte noen fagpersoner som faktisk kan dette feltet.

Når vi snakker om hest som næring, blir det ofte snakk om trav og galopp, men husk at det som virkelig skaper mye glede ut over landet – i tillegg til det – er de tradisjonelle rideskolene, utleie av stallplasser og barnefamilier som driver med turridning. Dette er det fullt mulig å drive som næring – også med overskudd, og heldigvis er det flere og flere som tør å satse på det.