Arne Sortevik (FrP) [11:49:35]: «I en kronikk i Dagens Næringsliv 4. mars 2013 skriver statsråden: «Å skaffe mer midler til norsk samferdsel er én ting. En like stor utfordring er det å bruke dem slik at vi får mest mulig vei og bane for pengene.» Statsråden peker altså på to hovedutfordringer i arbeidet med å skaffe Norge et vei- og jernbanenett som er på høyde med det sammenlignbare land som Sverige, Sveits og Østerrike har.

Hva er statsrådens nye hovedgrep for å skaffe henholdsvis mer penger og bedre bruk av pengene for å gi Norge et virkelig samferdselsløft?»

Statsråd Marit Arnstad [11:50:19]: I min kronikk, som representanten Sortevik viser til – og også i den debatten vi hadde i denne salen forrige onsdag – var det et poeng å få fram at vi her i Norge fortsatt trenger å forbedre oss på områder som prosjektering, mer sammenhengende utbygginger og effektivisering. Sjøl om mye har skjedd de siste årene, tror jeg fortsatt vi må se på om vi kan bli enda bedre, og jeg er overbevist om at det er et potensial for det.

Representanten Sortevik påpeker i sitt spørsmål at det er to hovedgrep som må til for å skaffe dette landet et godt og moderne transportsystem: mer midler og mer effektiv bruk av midlene. Etter mitt syn er det ingen motsetning mellom de to. Denne regjeringen mener at dersom vi skal få et moderne transportsystem, må vi være villige til å betale for det. Det kommer vi ikke unna. Det er ikke mulig bare å organisere og effektivisere oss til bredere veger og en mer punktlig jernbane, det må også penger og harde prioriteringer til. Og som de fleste kjenner til, har denne regjeringen gjort svært mye når det gjelder bevilgninger til samferdsel de siste årene. Det store samferdselsløftet – som representanten Sortevik viser til – pågår jo faktisk akkurat her og nå. Og fra regjeringens side har vi tenkt å løfte enda mer. Dette løftet kommer til å gi solide resultater. Men det gir oss også noen utfordringer. For å få til dette løftet trenger vi flere kompetente folk, vi trenger et godt fungerende anleggsmarked og flere anleggsmaskiner, og vi trenger også flere utenlandske entreprenører inn i det norske anleggsmarkedet. Det skaffes ikke over natten. Det er derfor vi ser på hvordan vi kan få flere utenlandske entreprenører til Norge, hvordan vi kan få nok folk med nødvendig kompetanse, og hvordan vi kan planlegge bedre og raskere enn i dag, bare for å nevne noen av eksemplene.

For å oppsummere: Denne regjeringen vil legge til grunn at det må mer penger til dersom vi skal få et moderne transportsystem. Men det utelukker ikke at vi også må se på hvordan de pengene brukes best mulig. Som nevnt er det ingen motsetning der. Nasjonal transportplan er ikke langt unna. Der kommer regjeringens samlede opplegg og videre plan for transportsystemet vårt, når det gjelder både nivået på de midlene vi planlegger å bruke, og hvordan vi har tenkt å bruke dem. Jeg regner med at vi vil få mange og gode muligheter til å diskutere innholdet i det når regjeringens forslag blir lagt på bordet.

Arne Sortevik (FrP) [11:52:41]: Det vil vi helt sikkert få rikelig anledning til.

Jeg tror vi kan slå fast at vi to er enige om at det må mer penger til. Pengene har vi jo – Norge er rikt på olje, men fattig på vei. Den rød-grønne regjeringen har ikke klart å koble oljerikdom oppsamlet i utlandet med et stort behov for investeringer i eget land innenfor vei og jernbane. Det er nettopp investeringer i norsk infrastruktur som kan gi høy samfunnsmessig og samfunnsøkonomisk avkastning og legge grunnlag for verdiskapingen i årene som kommer.

Vil statsråden ta i bruk infrastrukturfond, slik Fremskrittspartiet lenge har anbefalt, et infrastrukturfond der avkastning fra deler av oljeformuen brukes til å betale for nye veier og ny jernbane i Norge? Det vil faktisk være i tråd med handlingsregelen slik den er i dag, men fremfor alt vil det være god og ansvarlig pengebruk å bruke mer oljepenger til vei og bane i Norge.

Statsråd Marit Arnstad [11:53:47]: Sjøl om representanten kanskje helt på slutten modererte det litt, er det nok ingen tvil om at regjeringen og Fremskrittspartiet har ulikt syn på hvordan man skal forholde seg til handlingsregelen i norsk økonomi. Fremskrittspartiet ønsker jo å bruke mer oljepenger enn noe annet parti på Stortinget, det er deres måte å løse en del av utfordringene på. Regjeringen har år for år økt bevilgningene til samferdsel over statsbudsjettet, men vi gjør det innenfor handlingsregelen og gjennom de nødvendige og av og til vanskelige prioriteringene som må gjøres for å skaffe nye ressurser til et område. Det kommer regjeringen til å fortsette med. Det betyr at vi mener at innsatsen de siste årene har vært stor og viktig, men det må også mer ressurser til dersom man skal få det moderne transportsystemet vi ønsker når det gjelder både veg og bane. At en skal gjøre det gjennom å bryte handlingsregelen, eller å legge mer oljepenger inn i norsk økonomi, har ikke regjeringen tro på.

Arne Sortevik (FrP) [11:54:51]: Regjeringen bruker mer oljepenger og oljepenger utenfor statsbudsjettet når det passer slik, bl.a. til egenkapital til store statsforetak. Men viktigere enn å svare på det er å ta opp spørsmålet om bruk av prosjektfinansiering. Statsrådens forgjengere, Navarsete og Meltveit Kleppa, har tenkt gode tanker høyt om prosjektfinansiering, men er begge raskt og kontant blitt stoppet av både finansministeren og statsministeren. Det har blitt med tankene. Prosjektfinansiering betyr at store vei- og baneprosjekt får avklart forutsigbar og langsiktig finansiering sammen med vedtak om bygging. Vi kan altså bygge større, vi kan bygge sammenhengende, vi kan bygge prosjekter som er så store at internasjonale aktører blir mer interessert i å bygge i Norge. Alt dette gir mer effektiv bruk av pengene. Spørsmålet er da, ikke minst på bakgrunn av siste dagers debatt, om regjeringen vil bruke prosjektfinansiering på ferjefri E39 og på intercityutbyggingen på Østlandet, de to største samferdselsprosjektene i nyere tid.

Statsråd Marit Arnstad [11:56:04]: Jeg opplever at i debatten om finansiering av samferdsel er det mange som er på jakt etter nye måter å gjøre det på. Felles for de nye måtene å gjøre det på er at ingen av dem er noen omveg eller noen rask måte å få ekstra penger på. Det er enten det gjelder prosjektfinansiering eller det gjelder OPS. Også prosjektfinansiering må, dersom det skulle bli tatt i bruk, forholde seg til det som er de alminnelige rammene for den økonomiske politikken og innenfor en handlingsregel, slik at det er heller ingen enkel løsning for å skaffe noen ekstra penger i denne sektoren.

Jeg mener det er fullt mulig å bygge sammenhengende og raskere basert på årlige bevilgninger, bare bevilgningene er forutsigbare. Det har denne regjeringen i motsetning til tidligere regjeringer faktisk bevist, at vi bevilger de midlene årlig som er nødvendig for å få en rasjonell framdrift i de prosjektene vi har satt i gang.

Presidenten: Spørsmål 7 er allerede behandlet.