Harald T. Nesvik (FrP) [11:41:15]: Jeg har følgende spørsmål til sjømatministeren:

«Departementet har nå sendt på høring saken om grønne laksekonsesjoner og hvilke kriterier som skal til for å kunne få tildelt disse. I den forbindelse er det mange aktører i bransjen som stiller spørsmål ved hele systemet knyttet til grønne konsesjoner.

Kan statsråden redegjøre for hvorfor man ikke i stedet tildelte FoU-konsesjoner, og hva skal straffen være dersom man bryter vilkårene etter en tid og man har vekslet inn en konsesjon og fått to grønne tilbake?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:41:51]: I 2013 skal det lyses ut 45 nye grønne laksekonsesjoner. Jeg ønsker å stimulere til utvikling av tekniske løsninger som en drivkraft for positiv endring i næringen. Målet er å løfte mer miljøvennlige løsninger fra forskning og uttesting over til kommersiell bruk. Utkast til tildelingsforskrift er nå ute på høring med frist for å gi uttalelse 18. april.

Som representanten Nesvik påpeker, finnes det også noe som heter forskningskonsesjoner. Det er imidlertid vesentlige forskjeller på tildeling av kommersielle laksekonsesjoner, som er det vi tildeler i denne tildelingsrunden, og FoU-konsesjoner.

FoU-konsesjoner tildeles – i motsetning til kommersielle laksekonsesjoner – løpende etter søknad. De er gratis, og de er tidsbegrenset. Formålet og kvaliteten på prosjektet vurderes før tildeling, og det stilles gjerne også vilkår om forskningskompetanse og annen fagkompetanse hos søker. Med FoU-konsesjoner legger vi med andre ord godt til rette for forskning. De er ment for forskningsprosjekter – ikke alminnelig, kommersiell drift.

Den rene FoU skal i utgangspunktet fortsatt drives gjennom bruk av forskningstillatelser. Som sagt ønsker jeg imidlertid å få løftet løsninger som har vist gode miljømessige resultater, over i alminnelig kommersiell bruk. Det blir da opp til søker å dokumentere hvor god løsningen er. I høringsbrevet gjør vi derfor oppmerksom på at de helt eksperimentelle løsningene – der resultatene i liten grad er dokumentert – nok er mer egnet for en FoU-tillatelse enn en grønn tillatelse.

Når det gjelder brudd på vilkår gitt i de grønne tillatelsene, er konsekvensene også av dette beskrevet i høringsbrevet. Brudd på vilkår kan medføre reaksjoner og sanksjoner. Det kan være pålegg, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr eller straff.

Tilbaketrekking av tillatelse er et inngripende tiltak og bør benyttes med varsomhet. Det kan likevel være aktuelt dersom oppdretter ikke makter å oppfylle vilkårene til tross for gjentatte pålegg. 35 av de 45 nye konsesjonene krever innløsning av en gjeldende konsesjon. Det vil si at det blir to konsesjoner med grønne vilkår mot innlevering av én eksisterende konsesjon. Representanten Nesvik har stilt spørsmål om hva som skjer med den tillatelsen som oppdretter veksler inn hvis vilkårene ikke overholdes. I høringsbrevet sier vi at dersom en ny grønn tillatelse blir trukket tilbake, vil den tillatelsen som ble vekslet inn, bli tilbakeført til en ordinær tillatelse.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:44: 47]: Jeg skjønner godt at næringen er blitt forvirret, og forvirringen blir ikke mindre når man leser selve høringsutkastet som regjeringen har sendt ut, og som jeg står med foran meg her. Det er jo litt rart at det for disse ti konsesjonene skal stilles strengere miljøkrav enn hvis du veksler inn en allerede eksisterende konsesjon og får tilbake en. Hvis du skal veksle inn en – og da viser jeg til de lukkede budrundene i Troms og Finnmark – er det helt greit med 0,25 holus per fisk i anlegget. Men hvis du skal ha en ny, stilles det som krav at det må være færre enn 0,1. Dette gjør jo at forvirringen blir komplett. Når statsråden nå i tillegg viser til at hvis du har fått disse to og bryter vilkårene, så skal du bare levere tilbake disse konsesjonene, men får likevel en tilbake igjen. Skjønner statsråden at man kan bli lettere forvirret med det skrivet som man har sendt ut?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:45:48]: Det er jo faren ved at man jobber så mye med en sak og synes man kan den så godt, at en da ikke er forvirret. Da er min utfordring faktisk å forklare hvordan ting henger sammen.

Når man sender ting på høring, er det nettopp for å få tilbakemeldinger. Vi gjør det ikke bare for å få tiden til å gå. Det er jo nettopp for å få tilbakemeldinger, for å få spørsmål og da eventuelt korrigere kursen hvis det er behov for det, og ikke minst oppklare eventuelle spørsmål som måtte finnes. Det kan det godt hende at det er eksempler på i dette tilfellet, men det vi må huske på, er at det er to grader av grønnhet her. Det er de ti mørkegrønne – som helt opplagt stiller vesentlig strengere krav. Det er også bakgrunnen for at det er satt en fastpris på dem. Den som søker om en slik tillatelse, skal vite hva som må legges inn av kostnader.

Når det gjelder innvekslingen, skjønner jeg ikke at det skal være så komplisert. For det er jo slik at hvis du bryter og ikke greier å komme i mål, så opprettholder du uansett eierskapet til den ene du har. Den ryker jo ikke.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:46:56]: Jeg ser virkelig fram til at statsråden nå skal få anledning til å opplyse undertegnede i og med at hun har satt seg så godt inn i saken, sa hun – særlig knyttet til det som har å gjøre med antall holus som skal kunne tillates.

I Nord-Troms og Finnmark har man kalde farvann og i utgangspunktet et mindre lusproblem enn andre plasser. Da er det jo spesielt at man i den regionen skal kunne ha et høyere antall lus pr. konsesjon – i den lukkede budrunden – enn du kan ha andre plasser i de ti åpne konsesjonene. Både i Nord-Troms og Finnmark, der du har lite innslag av lus, kan du øke volumet til 0,25 holus per fisk. Men på de ti andre er du nede på 0,1. Da vil jeg be om at statsråden opplyser meg, som åpenbart ikke har skjønt dette, om hva som er bakgrunnen for de ulike kriteriene.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:47:54]: Det er nok fare for at det trengs mer enn 1 minutt til å gå inn i alle detaljene her, men jeg håper vi får rikelig anledning til å gå igjennom det på et senere tidspunkt.

Uansett er det slik at det i Troms og Finnmark er et særdeles lite lusproblem. Derfor er det vi har tillatt å utlyse ordinær grønn vekst i de områdene – på bakgrunn av råd fra forvaltningen på det området.

Når det gjelder de ti, er det kompliserende å blande geografi inn i dem i tilknytning til de andre 35. Vi skal jo ha en likebehandling av det vi kan kalle de ordinære grønne, og vi har en likebehandling knyttet til de ordinære ti, uavhengig av geografi. Så der er jo kravene de samme. Skal du ha en mørkegrønn i nord, er det de samme kravene om du søker til den i Finnmark, eller om du søker til den i Hordaland. Så der spiller ikke geografien inn. Det er først når du blander de to. Det bør jo være lettere å argumentere for mindre lus i Finnmark enn i Trøndelag, all den tid det ikke er lus av betydning i Finnmark.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:49:05]: Det er det man ikke gjør, men jeg er ferdig.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:49:08]: Konklusjonen er at vi trenger mer enn 1 minutt.