Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:50]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Hvordan vil statsråden beskrive fremtiden til norsk skogbruk?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:07:04]: Representanten Per Roar Bredvold har bedt meg om å beskrive framtiden til skogbruket, noe jeg gjerne gjør. En forutsetning for min framtidsbeskrivelse vil naturligvis være at denne regjeringen også i årene framover kan fortsette sitt arbeid med nettopp å legge til rette for framtiden.

Jeg vil si at noe av det viktigste vi har gjort de siste årene, er den forbedringen av skogfond som vi gjorde i forrige stortingsperiode. Hele tenkningen med skogfondsordningen er at de investeringer vi som skogeiere gjør i dag, skal være til glede for neste generasjon. Det skal være skattemessig klokt å investere i skogbruket. Det er punkt én i det mest framtidsrettede vi har gjort. Vi har lagt til rette for at skogeier – f.eks. Per Roar Bredvold – kan gjøre investeringer i sin skog, som hans barnebarn får glede av, og at det er skattemessig gunstig.

Det andre vi har gjort, som er klokt og viktig for skogbruket, er at vi har hatt en mye tydeligere satsning på samferdsel. En av kostnadsdriverne i norsk skogbruk er transport. I hjemfylket til representanten Bredvold var jeg med og åpnet oppstarten av et broprosjekt: Åsta bru. Bare med den ene, nye broen var det ifølge skogbruket mulig å spare over 2 mill. kr årlig i transportkostnader.

Så har vi også gitt mye mer tilskudd til planting og skogkulturtiltak. Men jeg tror personlig at det ikke er der hovedutfordringen ligger. Den ligger i stabil skatt, i at vi får ned transportkostnader, og ikke minst i at vi nå bidrar til å omstille industrien. Det er jo den store utfordringen nå. Vi ser det bl.a. i spillet rundt Tofte at vi trenger en helhetlig treforedlingsindustri, der vi har lønnsomhet i alle ledd. Hvis det ikke blir avsetning av massevirket, vil det også bli utfordringer i sagbruksindustrien. Så det er den største utfordringen vi alle står overfor. Vi kan bruke de virkemidlene vi har når det gjelder skogfond og transport, men samtidig må vi jobbe aktivt sammen med industrien for å sikre lønnsomhet og sikre omstilling som gjør at vi kan ta vare på den fantastiske skogressursen vi har, og skape nye verdier av den.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:26]: Jeg takker statsråden for de svar han hadde. Det er ikke uten grunn jeg stiller dette spørsmålet, og jeg har stilt noen liknende spørsmål innenfor skogbruk i den senere tid. Det er fordi vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av skogbruk og skogbruksnæringen.

Nå har denne regjeringen sittet i snart åtte år, og Senterpartiet har hatt statsråden i åtte år. Samtidig sier en partikollega av landbruksministeren, Per Olaf Lundteigen, til Dagens Næringsliv at næringen ligger på sotteseng. Det sier litt om hvilke vilkår denne næringen har hatt de siste årene. Det har ikke blitt bedre.

Jeg var på besøk hos Tofte Industrier i forrige uke. Der blir det kanskje stengt. De har svenske eiere, og det er 300 arbeidsplasser. Men det som er vel så viktig, er at det er 6 000 ringvirkningsarbeidsplasser, og mye av dette vil ramme distriktene og innlandet. Det er det som er det kritiske.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:10:36]: Som representanten Per Roar Bredvold vet godt, har jeg som landbruks- og matminister ansvaret for det som skjer i skogen, og for tiltakene der. Så er jeg veldig aktiv i helheten, men hovedansvaret mitt ligger der.

Det vi har gjort, har ført til klare forbedringer for den enkelte skogbruker i forhold til det som skjedde i perioden 2001–2005. For det første gjelder det stabilitet i skattepolitikken, for da endret man gjennomsnittsligningen flere ganger i løpet av kort tid. Det kunne føre til at enkelte skogeiere fikk en skattesmell på store beløp på grunn av at man endret skattereglene flere ganger i løpet av et år. Det andre, som jeg nevnte i stad, er forbedring av skogfondsordningen, der du kan reinvestere i egen skog og samtidig få skattelette. Du får en stor skattefordel ved å reinvestere i egen skog. I tillegg har jeg som skogminister – og ministre før meg – bidratt til at man har mer budsjettmidler til å drive med skogtiltak i dag enn da vi overtok.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:11:40]: Jeg hadde ønsket at statsråd Slagsvold Vedum hadde vært mer skogminister enn han er i dag, det må jeg si. Det går mye på ostetoll og sånne ting. Men skognæringen er stor, og den berører mange. Den berører innlandet, men i tillegg betyr den også mye for kystskogbruket, som er betydningsfullt.

Jeg nevnte Tofte, men det er mange andre arbeidssteder, f.eks. sponplatefabrikken Forestia på Kvam, som la opp nå. Nå var ikke det så mange arbeidsplasser der, men det var 34.

Så er det alle ringvirkningene. Jeg sier ikke at regjeringen ikke har noen strategi, men jeg tror ikke strategien er omfattende og riktig nok. Vi må bruke mer ressurser på dette, for det er, som sagt, en viktig næring. For innlandet en den kjempeviktig. Det er mange arbeidsplasser, mange ringvirkninger, og hvis vi ikke har en skognæring – med alt fra tømmerstokken vi hogger, til det ferdige produktet – får vi distrikter som ikke er som de er i dag. Vi får avfolkning, for vi får ikke arbeidsplasser. Så skognæringen er kjempeviktig, både som arbeidsplass og som distriktspolitikk.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:12:48]: Innenfor mitt område har vi bl.a. et trebasert innovasjonsprogram om hvordan vi kan bruke tre på nye måter. Det er et godt og fornuftig virkemiddel. Sammen med hele regjeringen fikk vi fram en tiltakspakke på 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett i fjor. Ett av elementene var hvordan vi skulle få virke billigere fram. Samtidig var det fokus på omstilling av industri. Så jeg er helt uenig i premissen at det er ikke en aktiv skogpolitikk og en aktiv skogbruksminister. Jeg kommer fra Hedmark, og jeg vet utrolig godt hvor viktig den næringen er.

Det representanten Bredvold bør tenke på når han løfter fram negativiteten rundt ostetoll – som representanten ser det – er at hadde vi ikke hatt et tollvern, hadde vi ikke hatt den industrien heller. Noe av nettopp skognæringen er fullstendig uten beskyttelse. Det er rett, men det er fri konkurranse. Det er ikke noen grunn til å sette TINEs fabrikker opp mot skogeiernes fabrikker, for hadde Fremskrittspartiets politikk fått gjennomslag, ville man hatt færre næringsmiddelarbeidere i Norge – ikke flere.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.