Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 20. februar 2013 kl. 10

Dato:
President: Marit Nybakk
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Harald T. Nesvik (FrP) [11:48:07]: Jeg vil stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren – fra min side også kalt sjømatministeren:

«Ifølge Havforskningsinstituttet er loddebestanden stor i 2013. Samtidig er gytebestanden av nordaustarktisk torsk, skrei, på et historisk høyt nivå. Ved fiske av lodde i Barentshavet er det nesten umulig ikke å få torsk i not eller trål. I medhold av havressurslova § 16 kan Fiskeridirektoratet stenge områder dersom bifangst overstiger visse forholdstall.

Vil statsråden ta initiativ til å endre dagens regelverk knyttet til bifangst samt sikre Havforskningsinstituttet nok midler til å gjennomføre gode nok tokt?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:48:56]: Vi har et mål om at det skal drives et selektivt og rent loddefiske i Barentshavet. Et selektivt loddefiske innebærer at man skal fiske etter den arten man har kvote på, altså lodde, og ikke torsk eller andre arter. For å få til dette er det bl.a. fastsatt regler om bifangst. Hovedprinsippet er at det ikke er tillatt med innblanding av torsk, men vi er samtidig fullstendig klar over at det forekommer uunngåelig bifangst. For å holde den uunngåelige bifangsten av torsk og andre fiskeslag på et så lavt nivå som overhodet mulig, er det også etablert kriterier for stenging av fiskefelt. Både Fiskeridirektoratet og Kystvakten følger fisket etter lodde tett, og i likhet med tidligere år har det også denne sesongen blitt stengt havområder der innblandingen av torsk er for stor. De faktiske stengningene har blitt gjort på grunnlag av prøver som ligger langt over det etablerte innblandingskriteriet.

Dersom man skulle endre bifangstreglene og tillate en større torskeinnblanding i loddefangstene, er det problematisk både med tanke på målsettingen om å drive et rent loddefiske og når det gjelder fordeling av torsken. Økt bifangst vil innebære et større uttak av torsk i loddefisket, og denne bifangsten må nødvendigvis også måtte avregnes mot torskekvoten. Ringnotfartøyene som fisker hoveddelen av den norske loddekvoten, har ikke torskekvote. Spørsmålet blir da i tilfelle hvilke fartøy som skal få mindre torsk for at loddefiskerne skal kunne fiske mer.

Ambisjonen om et rent loddefiske står fast, og gjeldende regelverk er fastsatt for å sikre dette. Men dersom næringen – eller for den saks skyld noen andre – skulle ha innspill til hvordan dette kan løses på en annen måte, lytter jeg gjerne.

Vi bruker store summer på havforskning i Norge. De samlede økonomiske rammene for Havforskningsinstituttet i tildelingsbrevet for 2013 er på om lag 1 mrd. kr. Havforskningsinstituttet har altså nok midler til å gjennomføre gode tokt.

Samtidig er det klart at man aldri kan få gjennomført nok tokt. Til det er havet for stort. Den nylig gjennomførte evalueringen av Havforskningsinstituttet viser likevel at de er bunnsolide når det gjelder tradisjonell fiskeriforskning. Det skal de fortsette å være.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:51:44]: Jeg takker sjømatministeren for svaret. Det med havforskningen må vi åpenbart komme tilbake til, for her er det et betydelig sprik i forhold til det som både næringen og Havforskningsinstituttet selv har påpekt på et møte som statsråden var på så sent som i forrige uke, knyttet til bl.a. utbredelse av makrellbestanden.

I går snakket jeg med en ringnotreder som er på fiske i Barentshavet. Problemet de har nå, er ikke hvorvidt de finner lodde. Problemet nå er å finne små nok felter, som gjør det mulig å kaste noten uten å sprenge den. I tillegg er den faktiske faren for innblanding av torsk så stor fordi bestanden i Barentshavet aldri har vært høyere. Det man har lov til å ha som bifangst, er altså 0,035 pst. Det vil si at om man får 300 tonn med lodde, som er normalt for disse fangstene, kan man ha ca. 110–115 kg med torsk i den fangsten.

Problemet kan løses ved at man øker den bifangsten man kan ha. Man trenger ikke gjøre noe mer avansert enn som så. Vil statsråden se på det?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:52:50]: Jeg har selvfølgelig skaffet meg fakta i saken når det gjelder alle kontrollene som er gjennomført, og jeg har rimelig god oversikt over den faktiske innblandingen som har vært. Og ja, det er mye torsk i havet. Det er jeg veldig glad for.

Så ser jeg at de faktiske innblandingstallene før man har stengt felter, er veldig mye høyere enn den – kall det – grensen som er satt. Jeg har også sett på hvor mye lodde som faktisk har blitt fisket i Barentshavet denne sesongen. Hittil i år er det fisket 83 000 tonn av en kvote på 112 000. På samme tid i fjor var det fisket 40 000 tonn. Så det kan i hvert fall se ut som det er mulig å gjennomføre de faktiske fiskeriene, og at fiskerne får det til.

Men som jeg sier: Her er det utvist en fleksibilitet med hensyn til de prøvene og undersøkelsene som er tatt, før man har stengt felter – og igjen åpnet dem, for det må det også sies at de har blitt.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:53:54]: Jeg takker selvfølgelig statsråden for svaret, men problemstillingen kommer bl.a. fra Hardhaus-saken. I 2010 fikk båten «Hardhaus» 640 kg torsk i et kast på 500 tonn med lodde. Det medførte en bot på 1,4 mill. kr. Nå vant «Hardhaus» denne saken – vi får se hvordan det går til slutt – men det viser jo bare denne problemstillingen.

Når det gjelder ringnotrederen jeg snakket med i går: Problemet når man går og leter etter lodde, er at torsken ligger og spiser på lodden, særlig den store lodden. Er det ingen bevegelse hos statsråden i retning av å kunne se på den innblandingsbiten? Det er altså 0,035 pst. man kan ha i dag. Hvis man f.eks. kunne økt lite grann, ville man i hvert fall sørge for at disse fiskerne får en bedre hverdag og et enklere fiske, noe også statsråden burde være interessert i.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:54:59]: Nå kommenterer ikke jeg enkeltsaker, men jeg har som sagt totalbildet. Realitetene er at det her er torskeinnblanding som er langt over de – kall det – 0,35 pst. som representanten Nesvik viser til. Det er altså utvist en fleksibilitet i gjennomføringen av fisket som i hvert fall etter min forstand og mine begreper viser at de faktisk har fått gjennomført det, all den tid det er fisket mye mer lodde – over dobbelt så mye – i år som på samme tid i fjor. Vi begynner faktisk å nærme oss at hele loddekvoten er oppfisket.

Det forteller meg én ting, og det er at her er det lagt en fleksibilitet til grunn. Men om vi skal gå inn og diskutere en fast høyere bifangstandel, tror jeg vi må ta med et videre spekter av deltagere, ikke minst dem som har torskefiske som sin hovednæringsgren. Jeg er helt sikker på at om man eventuelt skal være kjekk og grei med én gruppe, vil man få i hvert fall en annen gruppe som har syn på saken.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:56:02]: Jeg må få komme med en rettelse, bare for å påpeke det for referatets del: Jeg sa ikke 0,35 pst., jeg sa 0,035 pst. som innblandingsbit, slik at det kan bli riktig i referatet.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:56:13]: Da skal jeg bruke samme prosentregning.

Presidenten: Det vil framgå av referatet.

: