Per Roar Bredvold (FrP) [12:16:55]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I uke fire i år ble det innmeldt 48 viltpåkjørsler i Hedmark. Dette er et svært høyt tall, men dessverre et tall som er noenlunde stabilt.

Hva vil statsråden bidra med for å redusere antall ulykker?»

Statsråd Marit Arnstad [12:17:14]: Årlig blir om lag 1 200 elg drept av bil, og antallet er relativt stabilt fra år til år. I Hedmark varierer antallet årlig drepte elg mellom 250 og 350, men uten at en kan se noen klar trend over årene. En rekke faktorer påvirker antallet drepte elg på vegene, og det er vanskelig å peke på én enkeltfaktor som er avgjørende for utviklingen. Stor tetthet av elg og moderate til store trafikkmengder, slik det er på deler av vegnettet i Hedmark, øker muligheten for påkjørsel av elg.

Påkjørsler fører både til lidelse og død for dyrene og til materielle skader på kjøretøy. Enkelte ganger er sammenstøtet mellom kjøretøy og elg så kraftig at det også fører til alvorlig personskade og død. Statens vegvesen arbeider derfor systematisk for å prøve å redusere antallet påkjørsler av elg og hjortevilt. Det er imidlertid en krevende oppgave å hindre elgen i å krysse vegen samtidig som den skal kunne bevege seg mest mulig fritt etter gamle trekkmønstre.

Statens vegvesen gjennomfører en rekke tiltak for å redusere antallet elgpåkjørsler på veg. Ved bygging av nye firefelts veger settes det nå som hovedregel opp viltgjerder for å hindre at dyrene trekker ut i vegbanen. Dette suppleres med over- og underganger for viltet. Andre tiltak er skogrydding langs vegen for at bilføreren lettere skal kunne observere elgen, mens fôring er sett på som et lite aktuelt virkemiddel, da det kan ha negative viltbiologiske effekter.

Departementet har i brev av 7. januar bedt Statens vegvesen og Jernbaneverket om å vurdere etableringen av et tverrsektorielt råd med bred deltakelse som en løsning for å gi det forebyggende arbeidet en bedre forankring. Svaret fra etatene vil foreligge om kort tid, og dette vil bli benyttet som grunnlag for drøftinger om videre framdrift mellom etatene og departementet.

Myndighetene vil også legge ned – og har lagt ned – en betydelig innsats for å redusere antallet påkjørsler av vilt, både gjennom konkrete tiltak og ved å øke kunnskapen. For å lykkes tror jeg det er nødvendig at også den enkelte trafikant sjøl, i det området der det er tettest med elg, må bidra, f.eks. ved å senke farten i områder der en vet det er mye vilt. Redusert hastighet kan redusere risikoen for ulykker som medfører skader på personer og på vilt.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:35]: Jeg takker statsråden for et utfyllende og godt svar.

Grunnen til at jeg tar opp dette spørsmålet på nytt – jeg tok opp dette for en stund siden, jeg husker ikke riktig når, men det er en stund siden – er at dette jo er noe som skjer år etter år. Nesten uavhengig av hvor mye snø det er, kommer elgen, og den skal krysse veier. Og det er jo sånn som statsråden sier: Det fører til mange dyrelidelser. Det er også personlige tragedier og materielle skader, så det er klart at vi må gjøre noe med dette.

I Hedmark er vi ekstra ille plaget. Ca. 25 pst. av alle elgskader i Norge skjer i Hedmark. Det er en grunn til det, selvfølgelig: Hedmark er et skogfylke med mye dyr, og også mye trafikk. Da er det en del ting man må se på – jeg registrerer at det er et utvalg som ble nedsatt 7. januar, var det vel statsråden sa, som skal se på dette. Men som sagt: Det må gjøres noe nå. Dette er et problem som har vart i mange år, og det er derfor jeg tar det opp på nytt igjen.

Statsråd Marit Arnstad [12:20:46]: Jeg ser godt at dette er en betydelig problematikk. Det er det også i flere fylker, bl.a. det fylket jeg sjøl kommer fra, der det også oppleves som en stor belastning. Det er vanskelig å se helt gode løsninger på kort sikt, og det er også vanskelig å se ett tiltak som vil avhjelpe hele problemstillingen. Jeg tror at en er nødt til å ha summen av flere tiltak med seg: både hvordan en bygger nye veger, og hva en gjør med de omkringliggende områdene når det gjelder skogrydding osv. – og også trafikantenes eget ansvar.

Ellers har jeg lyst til å nevne at når det gjelder Hedmark og Hedmark fylkeskommune spesielt, er det slik at en har utvidet jakttiden for flere kommuner. For Løten og deler av Elverum vil jakttiden bli utvidet til 31. januar, begrunnet i nettopp beite- og trekkproblematikk. Det kan også være et tiltak som kan bidra til å redusere litt av problemet. Men som sagt, det er vanskelig å se hvilke enkle, kortsiktige tiltak som skal kunne avhjelpe problemet.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:21:54]: Jeg tror heller ikke at det er noen enkle tiltak. Jeg tror at det må mange tiltak til, og det er kanskje mange tiltak man kan gjøre som er kortsiktige, men som kan gi resultater. Jeg har tro på å ha lavere fartsgrenser i en periode i områder hvor elgen ofte krysser veien. Elgen har tilnærmet samme vandringsmønster år etter år. Den går i det samme området og krysser veien på omtrent samme sted, så lavere fartsgrenser i en bestemt periode et bestemt sted, tror jeg på. Jeg tror også veldig på å rydde veiskuldrene, sånn som statsråden sier. Det tror jeg er et godt tiltak som også vil hjelpe på dette. Jeg tror også på mer skilting. Selv om Vegvesenet har vært flinke de siste årene, tror jeg at de kan skilte enda mer. Jeg tror opplysningsarbeid også er et godt tiltak. Mange steder som jeg kjenner til, er det også laget fôringsplasser til elgen, slik at det skal bli enklere for elgen å få tak i mat. Utvidet elgjakt er også positivt. Så det er mange tiltak man kan gjøre.

Statsråd Marit Arnstad [12:23:01]: Jeg tror at jeg og representanten Bredvold egentlig er nokså enige om både at det er summen av flere tiltak som må gjennomføres for å prøve å redusere risikoen, og at de tiltakene handler både om vegen og om området rundt vegen og vegskuldrene, og kanskje også om trafikantene sjøl, om skilting, og om den oppmerksomheten en har på problemstillingen, særlig i de periodene en vet at det er mye elg som trekker. Jeg tror også at en i noen områder kunne ha utvidet jakttiden, for å prøve å gjøre det også til et tiltak i summen av andre tiltak.