Per Roar Bredvold (FrP) [12:01:29]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«For første gang på 100 år går tilveksten på norsk skog ned. Dette har flere årsaker, en av dem er at årlig avvirkning er lav, og dette igjen gir mer gammel skog som ikke vokser.

Skog er en stor ressurs, og hva vil statsråden bidra med av virkemidler opp imot skogbruksnæringen for blant annet å kunne eksportere mer?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:01:58]: Norge har betydelige skogressurser. Skogressursene er fornybare, og skogbruk er en viktig distriktsnæring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. Til sammen er omtrent 25 000 personer sysselsatt i skog- og trenæringen, og i 2010 hadde skogindustrien i Norge en omsetning på 44 mrd. kr, tilsvarende 5,8 pst. av omsetningen i norsk industri.

Skog er viktig i arbeidet med utviklingen av en grønn økonomi i Norge, med store positive klima- og energibidrag. Verdiskapingen skjer i hele kjeden, fra skogbruksvirksomheten via transport og fram til foredling av trevirket til papir, brensel, konstruksjonsvirke og andre produkter.

Verdikjeden starter i skogen, og tilgang på virke til en konkurransedyktig pris er grunnlaget for at det finnes skogsindustri i Norge. Tilveksten av tømmer i Norge er mer enn dobbelt så stor som hogsten, og det er derfor grunnlag for økt avvirkning. Dersom avvirkningen ikke øker, vil vi – som representanten Bredvold påpeker – kunne oppleve at tilveksten blir mindre i tiden framover.

For å unngå dette vil regjeringen legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for å øke hogsten i norske skoger for å bruke mer trevirke til byggematerialer og til energiformål.

Skogbruket leverer fornybart råstoff til en viktig fastlandsindustri. Det er gjennom innenlands foredling skogen har størst verdi, og jeg mener at den beste bruken av norsk tømmer er til verdiskaping i norsk skogindustri. Samtidig er det viktig at det finnes eksportmuligheter for tømmer i perioder der etterspørselen fra norsk industri er lav. Spesielt i fylker som Hedmark har vi sett hvor viktig det er å ha gode eksportkanaler.

Skogsektoren og norsk skogindustri fungerer i et åpent marked og må være internasjonalt konkurransedyktig for å overleve. Derfor er en stabil og forsvarlig økonomisk politikk noe av det viktigste for å sikre skogsektorens eksportmuligheter.

Under den rød-grønne regjeringen har de økonomiske virkemidlene for skogbruket blitt forbedret, noe som har gjort det mer lønnsomt for skogeiere å investere i skogproduksjon. I landbruks- og matmeldingen er det lagt opp til en videre satsing på å utvikle skogbrukets infrastruktur for å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping. Samtidig må det tas hensyn til miljø- og naturmangfold.

Gjennom trebasert innovasjonsprogram viderefører og styrker regjeringen satsingen på bruk av tre som konstruksjons- og bygningsmateriale for å bidra til økt trebruk og gjennom det redusere klimagassutslipp i samfunnet. Satsingen vil gi mulighet for å frambringe produkter og løsninger som kan være egnet for eksport.

I tiltakspakken for treforedlingsindustrien i RNB – revidert nasjonalbudsjett – ble det bevilget ekstra midler for å styrke tilgjengeligheten til skogressursene. Det ble bl.a. gitt støtte til kaiutbygging og drift i bratt terreng. Dette er tiltak som letter råstofftilgangen til norsk industri, samtidig som det muliggjør eksport av tømmer. Situasjonen i norsk skogbruk er utfordrende, ikke minst for papirdelen i treforedlingsindustrien.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:05:04]: Jeg takker statsråden for et godt og utfyllende svar, som sier ganske mye om den situasjonen skognæringen er i.

Det er klart at skognæringen sliter, på lik linje med enkelte andre næringer. Men det er en del ting vi som politikere kan gjøre for å få næringen bedre, med bedre lønnsomhet, f.eks. kostnader ved transport. Vi har begrensninger på hvor mange tonn en lastebil kan frakte, og hvor lang en lastebil kan være. I Sverige og Finland har de lov til å frakte atskillig større tonnasje, og en har også større biler. Det vil si at bilene får med seg mer tømmer til en lavere kostpris per kubikk. Så dette er én av mange ting vi må tenke på. En annen ting kan være å gi større bidrag til å bygge skogsbilveier, som f.eks. på Vestlandet, der kystskogbruket skriker etter bedre måter å utnytte det tømmeret de har på. Det står store ressurser der, men det er vanskelig å få dem fram.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:06:10]: Jeg er helt enig. Når det gjelder skogbruket, er det to hovedvirkemidler – transport og skatt er de viktigste. I tillegg har vi en del på nyutvikling med innovasjonsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge og også gjennom trebasert innovasjonsprogram og ny miljøteknologi.

Når det gjelder transport, har jeg et godt eksempel fra representanten Bredvolds og mitt hjemfylke: Bygging av ny Åsta bru. Bare det prosjektet – en bro – beregnet Skogeierforbundet kunne spare skognæringen for over 2 mill. kr i årlige kostnader fordi en kunne ha større last når en kjører tømmer gjennom Østerdalen.

Senere års samferdselsministre har flere ganger gjort justeringer av vektbegrensninger og lengdebegrensninger når det gjelder tømmertransporten, så vi har hatt en åpen og praktisk holdning til det. Så er det alltid andre hensyn som taler imot, men grunnholdningen i Samferdselsdepartementet de siste årene er at det har man åpnet for, så lenge det er forsvarlig ut fra andre hensyn.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:07:16]: Jeg takker nok en gang statsråden for svaret. Det er ikke tvil om at de produkter skogen gir, er kvalitet, og verden etterspør kvalitet. For noen år tilbake var vi en ganske stor eksportør av tømmerprodukter til Japan. Hvordan dette er i dag, er jeg litt mer usikker på. Det er i hvert fall ikke noe problem å selge norsk skog og det skogen gir, til utlandet når man har kvalitet. Og kvalitet har vi.

Skogen er en viktig arbeidsplass. Den har, som statsråden sa, 25 000 arbeidsplasser, og den gir 44 mrd. kr. De 44 milliardene kan godt økes, kanskje til det dobbelte. Så det er store ressurser vi prater om, og jeg tror at med forholdsvis enkle midler kan vi være med og bidra til at tilveksten øker, og ikke minst til at vi bruker tilveksten. Det hjelper ikke noe at vi får en tilvekst hvis vi ikke kan bruke den til noe positivt, altså skape arbeidsplasser og ringvirkninger og eksportverdier. Dette med å bruke treprodukter innenfor bygging er veldig positivt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:08:22]: Behovet for fornybart karbon kommer etter min vurdering framover til å bli større, så det virket vi har i tre, er en stor, stor ressurs. Så ser vi nå at det er utfordrende, ikke minst i deler av papirindustrien. Avispapirbruken i Europa er på full fart nedover med mange prosent hvert år. Vi ser en utvikling med et marked i endring, men det er nye produkter på vei inn.

Det gjør at man nå er i en litt krevende situasjon når det gjelder avsetningen på en god del av virket – massevirkesegmentet – i norsk treforedling. Så betyr valuta i tillegg veldig mye for skognæringen, så det å klare å holde kostnadsnivået nede i Norge er også svært viktig. Men over tid har jeg stor tro på skognæringen og behovet for fornybart karbon. Vi er inne i en krevende fase akkurat nå på grunn av at mye av industrien trenger omstilling, og at vi er ganske eksponert bl.a. med hensyn til nedgangen i avispapir.

Presidenten: Da går vi videre til spørsmål 10 og, etter hvert, til spørsmål 11 – to spørsmål som så vidt presidenten kan registrere, er praktisk talt identiske.

Vi går først til spørsmål 10, fra Olemic Thommessen til kulturministeren.