Henning Skumsvoll (FrP) [11:47:38]: «Den kraftintensive industrien sysselsetter i dag over 20 000 personer. Bedriftene er spredd over hele landet, og er som oftest hjørnesteinsbedrifter. Bedriftene er verdensledende på produksjon, men høye kostnader medfører at flere vil få problemer med å hevde seg på verdensmarkedet. Med den planlagte økningen i nettariffen får de kraftintensive bedriftene i verste fall ekstrakostnader på flere titalls millioner årlig.

Vil statsråden komme med tiltak som øker overlevelsesmulighetene for norsk landbasert industri?»

Statsråd Ola Borten Moe [11:48:23]: Takk for et godt spørsmål om en viktig sak.

Vi er midt i en periode med store investeringer i sentralnettet i Norge. Statnetts investeringsplaner for den neste tiårsperioden er anslått til å ligge en plass mellom 50–70 mrd. kr. Det er ingen tvil om at vi har behov for disse investeringene for å sikre verdiskaping, forsyningssikkerhet, et velfungerende nasjonalt elmarked og for å kunne tilrettelegge for å utløse de store fornybare investeringene i kraftproduksjon, som vi skal gjøre i samme tidsperiode.

Av dette følger at det er ingen andre enn vi som bor i dette landet som kommer til å betale for disse utbyggingene av egen infrastruktur, og det vil selvsagt bety at kostnadene i sentralnettet vil øke framover.

Regjeringen mener også at kostnadene i det maskede nettet må fordeles på alle som bruker det, inkludert den kraftkrevende industrien. Det betyr at alle kundegruppene vil oppleve en økt tariff framover som en følge av de planlagte investeringene og den store utbyggingen som nå skjer i sentralnettet.

Det er verdt å nevne at industrien grovt sett har en rabatt på om lag 50 pst., sammenliknet med alminnelig forbruk.

Statnett er i ferd med å utarbeide en prisstrategi for perioden 2014–2018. Den legger i stor grad opp til å videreføre dagens prinsipp, slik at alle kundegrupper skal få om lag samme prosentvise økning i tariffene. Rabattene til industrien vil også bli videreført.

Så en litt mer generell kommentar. Det blir etter mitt skjønn galt å se det som nå skjer med investeringene i sentralnettet, løsrevet fra energipolitikken som helhet. Vi har fått på plass elsertifikatene, som vil sørge for svært god tilgang på ny fornybar kraft i årene framover. Det er en ordning der industrien ikke betaler, men der man får oppsiden knyttet til et økt tilbud. Vi har fått på plass en CO₂-kompensasjonsordning, vi har styrket satsingen på energiforskning, vi har fått på plass innkjøpskonsortier, og vi har lagt opp til fullskala energiomlegging og energieffektivisering gjennom Enova i den kommende tiårsperioden.

Summa summarum mener jeg at rammevilkårene for norsk kraftkrevende industri er betydelig forbedret, og at det er riktig å se på rammevilkårene samlet sett, ikke bare gjennom nettariffen.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:51:31]: Jeg takker for svaret.

De investeringene som nå skal gjøres i hovednettet i landet, er store. Mange bedrifter innen denne kraftproduksjonen er veldig bekymret over at avgiftene blir for høye. De protesterer og sier til og med at de kommer til å benytte de midlene de har til å produsere kraft i Sverige. Det er mulig det er på samme måten som med bøndene, at man alltid klager, men er det noe som bekymrer statsråden – hvis man starter med produksjon i f.eks. Sverige, som også har grønne sertifikater?

Statsråd Ola Borten Moe [11:52:21]: Jeg mener vi alltid skal være opptatt av gode rammevilkår for vår industri. Det betyr muligheter for verdiskaping bygd på norsk kompetanse og norske ressurser over hele landet.

Når det så gjelder den tradisjonelle landbaserte industrien, mener jeg at energipolitikken i stort i betydelig grad forbedrer rammevilkårene for norsk industri.

Norsk industri, altså bransjeorganisasjonene, la fram sitt konjunkturbarometer så sent som i forrige uke. Det viser vekst innenfor alle deler av norsk industri, også den landbaserte. Norsk industri var positiv med tanke på nyinvesteringer i tradisjonell, norsk kraftkrevende industri, og man har allerede sett at en del nyinvesteringer har kommet på plass. Vi vet også at det jobbes med flere store enkeltprosjekter over hele landet.

Jeg mener at det ser bra ut. Det er viktig, og det er jeg glad for. Vi må også benytte hver anledning til å sette fokus på dette – fordi det er viktig.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:53:34]: Igjen takker jeg for svaret.

Norsk Industris leder, Stein Lier-Hansen, varsler at det kan bli nødvendig for den kraftkrevende industrien å flagge ut – da tenker han nok særlig på aluminiumsindustrien – på grunn av de høye nettkostnadene. Størsteparten av nettutbyggingen er jo politisk begrunnet i fornybarhetsdirektivet fra EU, med nye kabler til utlandet og elektrifisering av sokkelen. Lier-Hansen foreslår derfor at sentralnettutbyggingen kan finansieres via skatteseddelen.

Spørsmålet til statsråden er da: Er dette en akseptabel måte å redusere de store nettkostnadene på, som forventes for denne industrien?

Statsråd Ola Borten Moe [11:54:21]: Nei, det er ikke aktuelt å vurdere å betale sentralnettet over skatteseddelen. Jeg mener vi har et godt system for å investere i lønnsom og samfunnsnyttig infrastruktur på strømsiden, og den skal vi videreutvikle og ta vare på.

Så er det en stor fordel for oss alle sammen at vi nå får en moderne og velfungerende infrastruktur på strømsiden, og jeg ser fram til at vi får den på plass.